Strømkrise i industrien: – Må tørre å bygge vindkraft på land

Massiv utbygging av kraft er den eneste langsiktige løsningen på strømkrisen, mener industritopper. Og å vente på havvind, vil ta for lang tid.

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) er blant flere som mener det må bygges ut mer kraft raskt – og at vindkraft på land er en løsning man må tørre å se på.
Publisert: Publisert:

– Vi hadde en finanskrise hvor det var mangel på penger, da kunne vi tilføre penger. Nå er det mangel på kraft. Da er det kraft vi trenger, sier Robin Kåss til E24.

Ordføreren i industrikommunen Porsgrunn stiller seg tvilende til om strømstøtte er veien å gå. Men strømkrisen som nå herjer i industrien, bekymrer ham.

Industriparken på Herøya har levd godt på god tilgang på kraft, havn og arbeidskraft. Som følge har Porsgrunn blomstret. Veinett og jernbane er investert i. Boligprisene har steget jevnt.

Men i kjølvannet av strømkrisen stenger indisk-eide Rec Solar ned både her og i Kristiansand. Store deler av industrien har sikret seg med lange fastprisavtaler – så langt. Men hva skjer egentlig når disse må reforhandles?

Det opptar tankene til både ordføreren og fagforeningen Industri Energi.

Tikker mot kontraktsutløp

Arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug i Industri Energi påpeker at industrigiganter som Hydro, Yara og Elkem gjerne har flere ulike langtidskontrakter på strøm, med ulike utløpsdatoer.

– Så det tikker jo. Det er kontrakter som løper ut hele tiden. Å reforhandle dem nå, det er ikke lett, sier Nordhaug.

På lang sikt mener han krisen viser at det må bygges ut mer kraft. Og det kjapt.

– Det er nok av vannturbiner som kan oppgraderes, mye har skjedd på 50 år. Men også havvind har veldig potensial, sier Nordhaug, og understreker at konkrete tiltak må på plass.

– Vi kan ikke sitte og krysse fingrene for at det skal begynne å regne, liksom.

– Hva med vind på land?

– Joda, men vi krever ikke som forbund at vi skal ha vind på land, det blir opp til lokale parter å avgjøre. Men vi er absolutt for det.

Ønsker mer vind på land

I spørsmålet om vind på land, er ordfører Kåss villig til å gå noe lenger.

– Man må tørre å bygge ny vannkraft, man må tørre å bygge vindkraft på land, og man må tørre å bygge nye 420 kilovoltslinjer – såkalte monstermaster, sier Kåss.

– Vi må komme i en situasjon hvor industrien er sikret strøm med langvarige avtaler. Det er den eneste måten å stå imot det som Putin nå gjør med energimarkedet.

Også Yara ser til mer kraftproduksjon for å sikre langsiktig konkurransekraft for norsk industri.

Yaras produksjon rammes pr. i dag ikke like hardt av strømprisene som andre industrigiganter, ettersom de bruker mest gass som kraftkilde. Men går alt etter planene, vil ikke det være tilfellet om få år. Yara er i ferd med å snu om fra gass til strøm.

– Vi er mest opptatt av hvordan det ser ut i 2027. For å gjennomføre det grønne skiftet, trenger vi å bygge ut grønn energi så vi kan være konkurransedyktige på strøm, ikke på gass, sier Magnus Ankarstrand, sjef for Yaras grønne ammoniakkprosjekt.

Yara skal elektrifisere store deler av produksjonen sin. Skal investeringen bli lønnsom, må kraftforsyningen sikres med mer utbygging, mener sjefen for grønn ammoniakk i selskapet.

– For å få til det, må vi ha betydelig utbygging av kraft i Norge. Og vi trenger den før havvinden. 2030 og utover er ikke godt nok.

Ankarstrand trekker frem energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk som lavthengende frukt.

– Og så må vi vurdere vind på land hvor det er mulig med tanke på naturhensyn. Det er klart at vi må ha en massiv utbygging av kraft, men ta miljøhensyn. Det er vurderinger politikerne er satt til å gjøre.

Må være konkurransedyktige

Spør hvem som helst som har noe som helst med norsk industri å gjøre om hvor viktig billig og stabil tilgang til fornybar kraft er og har vært, og de vil trolig himle med øynene. Så vil de pepre deg med ord som «essensielt», «åpenbart», «nøkkelen til 100 år med industrihistorie».

Konkurransefortrinnet har også lokket til seg utenlandske investorer, som Rec-eier Reliance New Energy Solar. Selskapets tyske toppsjef Jan Enno Bicker, stasjonert i Singapore, klamrer seg til håper om en strømstøtteløsning fra norske myndigheter.

Indisk-eide Rec Solar har lagt ned produksjonen midlertidig. Uten langsiktige kraftkontrakter blir det for dyrt for solcelleselskapet å holde driften i gang med dagens strømpriser.

Hvor mye eller lite som skal til før det indiske morselskapet ber ham pakke med seg silisiumblokkene og forlate Herøya og Kristiansand, vil han ikke svare på.

Men skal de være lønnsomme, må strømprisene være konkurransedyktige – ikke tre ganger så høye som kinesernes 50 øre pr. megawattime.

Les også

Rec Solar-sjefen: – Har bevist at vi kan være lønnsomme

– I juni, da strømprisen lå på 160 øre pr. kilowattime, var vi veldig nære å bli lønnsomme, sa han i et intervju med E24 denne uken.

Skatteregler i veien for korte kontrakter

Stabile strømpriser har gjort det mulig for industrien å skrive lange fastprisavtaler med kraftselskapene.

I tillegg ble spesielle skatteregler innført på 90-tallet, for å gi kraftselskapene insentiver til å inngå billige fastprisavtaler. Grunnrenteskatten kraftselskapene betaler, beregnes vanligvis ut fra spotpris på strøm. Dermed blir den høyere jo mer kraftselskapene tjener på salg av strøm.

For industrien beregnes skatten på fastprisen selskapet har inngått med kraftleverandøren. Dermed får både industrien og kraftselskapet forutsigbarhet.

Hake: Skatteordningen gjelder bare ved avtaler med varighet over syv år.

Det har ikke vært et problem til nå. Normal lengde på fastprisavtaler i industrien er gjerne 10–15 år.

En åpning for kortere kontrakter med samme regler for grunnrenteskatt, er blant tingene Rec-sjefen ønsker seg. Solcelleselskapet kan ikke inngå en syvårig avtale på strømpris langt over det konkurrentene betaler, uten å vite hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg, bedyrer Bicker.

Korte kraftkontrakter er ikke en langsiktig løsning på kraftproblemet i industrien, mener arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug i Industri Energi.

Det kan bli en utfordring for resten av industrien også, når de må reforhandle kontrakter. Arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug i fagforeningen Industri Energi bekymrer seg spesielt for de kraftforedlende industriene – altså bedriftene som bruker energi til å foredle for eksempel metall som nikkel og aluminium.

– Akkurat nå er det også kunstig høye metallpriser, på grunn av krigen i Europa og leveringskrise, sier Nordhaug.

Han er usikker på om kortere kontrakter er veien å gå, spesielt før det er klart hvordan regjeringens forslag til strømstøtte vil se ut. Dersom det blir landet en kortsiktig støtteordning, åpner han for å se på systemet for kraftkontrakter også.

– Men det viktig at industrien kan sikre seg kontrakter med en bærekraftig strømpris på lang sikt, slik at de har forutsigbarhet. Dette er industri som investerer milliarder i året, og som gjerne er eid av utenlandske selskaper. Det er ingen selvfølge at de skal investere i Norge om ikke forutsigbarheten er til stede.

Publisert: