Energikommisjonen: – Behov for et taktskifte

(E24) Norge trenger «ekstraordinære» tiltak for å bygge ut nok kraft til å nå klima- og industripolitiske mål, ifølge Energikommisjonen.

Energikommisjonen la frem sin rapport på en pressekonferanse onsdag.

Den skal ikke svare på de høye strømprisene som har skapt bekymringer for industri og husholdninger i Norge og Europa siden sommeren 2021, men se lenger fremover, skriver E24.

Kommisjonen ble nedsatt i februar 2022, og ble ledet av tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard. Oppdraget var å finne ut hvordan Norge kan sikre kraftoverskudd på sikt, og unngå langvarig høyere strømpriser som kan ta knekken på norsk industri.

– Vårt hovedbudskap er at det er behov for et taktskifte, sier kommisjonsleder Lars Sørgard på pressekonferansen.

Foreslår økt strømproduksjonen

Flertallet i kommisjonen mener at Norge frem mot 2030 bør ha et mål om 40 terawattimer (TWh) ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, og et mål om 20 TWh energieffektivisering.

Det årlige norske strømforbruket er for tiden på om lag 140 TWh.

Til sammenlikning var det tre TWh ny produksjon under bygging i fjor, og det er gitt konsesjon til ytterligere seks TWh, opplyser kommisjonen. Det er langt mindre enn de målene den etterlyser.

– Energikommisjonen er tydelige på at mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk er løsningen på de langsiktige utfordringene vi står overfor i norsk kraftforsyning. Dette er en situasjonsforståelse regjeringen deler, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre sier at regjeringen vil komme tilbake med hvordan de skal følge opp kommisjonens anbefalinger etter at rapporten har vært på høring.

– Vi trenger mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk for å sikre lave og stabile strømpriser. Dette påpeker energikommisjonen, og det er regjeringen allerede godt i gang med, sier Støre.

– Krever ekstraordinære tiltak

Skal klimamålene nås og ny industri bygges ut, må det hastetiltak til, mener kommisjonen.

«Kommisjonen legger stor vekt på det er tidskritisk å øke utbyggingstakten for å komme så nær klimamålene i 2030 som mulig. Det krever ekstraordinære tiltak på kort sikt», skriver den i sin rapport.

«Det er ikke tid til at alt behandles slik det ville blitt i en normalsituasjon. Dette er grunntonen i måten EU i dag tilnærmer seg klimautfordringen og den pågående energikrisen», skriver kommisjonen.

Kommisjonen tallfester noen muligheter:

• det er realistisk å øke vannkraften med 5–10 TWh innen 2030
• det er realistisk å bygge ut 5–10 TWh mer vindkraft på land innen 2030
• det bør være et mål om å bygge ut 5–20 TWh havvind innen 2030 (noe mange tror blir krevende)

– Klimamålene ser ambisiøse ut

Kommisjonens råd blir krevende å omsette til handling, for motstanden mot nye kraftprosjekter er stor. Et mindretall på fire av kommisjonens medlemmer frykter at målene er urealistiske.

«Det viktige nå er derfor å sette en retning på utviklingen, men det gir uheldige signaler å sette mål som innen kort tid kan vise seg å være langt fra det vi ønsker eller har mulighet til å realisere», påpeker mindretallet.

Uten store mengder ny kraft blir det krevende å gjennomføre klimatiltak og sikre konkurransedyktige strømpriser, ifølge kommisjonen.

«Klimamålene for 2030 ser i dag svært ambisiøse ut», skriver den.

«Uten nye tiltak vil vi ikke lykkes med å nå klimamålene, vi vil ikke lykkes med å legge til rette for ny grønn industri og vi vil ikke lykkes med å sikre konkurransedyktige priser. Av den grunn er det behov for nye og kraftfulle tiltak», skriver Energikommisjonen.

– Må øke kapasiteten

Kommisjonen peker på risikoen for kraftunderskudd og høyere priser, som rammer eksisterende næringsliv, ny grønn industri og vanlige husholdninger.

Norge risikerer importavhengighet i tørrår, og sammen med energiknapphet i Europa kan dette utfordre Norges forsyningssikkerhet, påpeker den.

«Vi trenger mer effektiv og fleksibel energibruk for å senke forbruket, vi må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft for å få opp produksjonen, og vi må øke nettkapasiteten for å få kraften frem», skriver kommisjonen.

Sammenlikner med etterkrigstiden

LO-leder Peggy Hessen Følsvik stiller seg bak Energikommisjonens rapport.

– Dette betyr at vi skal bygge ut og bygge landet i et tempo som vi ikke har sett siden gjenreisningen etter krigen, sier Hessen Følsvik.

– Skal norsk industri ha noen fremtid, og skal vi ha arbeidsplasser i hele landet så det helt avgjørende med mer kraft. Uten kraft klarer vi ikke å gjennomføre nødvendige klimakutt, sier hun.

«Skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft», skriver utvalget i rapporten.

Anniken Hauglie, medlem i Energikommisjonen og viseadministrerende direktør i NHO er i likhet med LO-lederen tydelig på at Norge trenger mer kraft raskt.

– Jeg er glad for at Energikommisjonen er så tydelig og samstemt på behovet for mer fornybar kraft og at vi trenger det raskt. Skal vi unngå at strøm blir et dyrt knapphetsgode, og sikre nok tilgang på kraft til levelige priser, så trenger vi mer av vind, sol og vann og vi kan ikke vente. Vi må ha en storstilt satsing på energieffektivisering, og det må bygges ut mer nett, sier hun.

Marsjordre til regjeringen

Energikommisjonens rapport er klar på at Norge må gire opp kraftutbyggingen vesentlig, og at det haster for å unngå varig høye strømpriser, nå klimamålene og lykkes som industrinasjon, påpeker Fornybar Norge i en pressemelding.

– Dette er en marsjordre til regjeringen. Vi går mot kraftunderskudd i 2026/27, så nå er det på tide å ta grep, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge.

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland sier at det ikke er behov for flere handlingsplaner og at det bare er å sette i gang.

‒ Energikommisjonen viser hvordan det er mulig å løse energikrisen med det systemet vi har i dag. Nå må vi ikke kaste bort mer tid på å diskutere fundamentalt nye kraftsystemer, men brette opp ermene og gjøre jobben med å bygge ut mer kraft og få en storstilt satsing på energieffektivisering, sier Aasland.

Kan bli kamp om kraften

Flere frykter kamp om kraften i Norge i tiårene som kommer. En rekke analysemiljøer mener det trengs svært mye kraft for å nå klimamål og bygge ny industri, mens det knapt bygges ut noe ny kraftproduksjon.

Det har for eksempel vært motstand mot Equinors elektrifisering av gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, som er ventet å legge beslag på en god del av Nord-Norges kraftoverskudd.

Hvis det ikke bygges ut ny kraft, må Norge gjøre noen krevende valg, sier kommisjonen:

1. Akseptere et kraftunderskudd, og risikere høye priser
2. Droppe elektrifisering av olje og industri, og risikere å ikke nå klimamålene
3. Begrense ny industri, og risikere å gå glipp av nye arbeidsplasser

Kommisjonen mener det blir opp til politikerne å velge hva de ønsker å ofre, hvis de ikke ønsker å øke kraftproduksjonen.

«Her er det en rekke kryssende hensyn som må avveies, og det vil vise seg etter hvert i hvilken grad det blir behov for å prioritere», skriver kommisjonen.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen var på forhånd bekymret for signalene om at Norge trenger rundt 40 TWh ny kraftproduksjon frem mot 2030.

– Vi er redde for at dette kan bli et frontalangrep på norsk natur. Hvis det skal bygges titalls terawattimer av ny vindkraft på land eller man skal legge mange små og store fosser i rør på kort tid, så er det stor fare for at man gjør ting som har uopprettelige naturkonsekvenser basert på et urealistisk hastverksscenario, sa Gulowsen før rapporten ble lagt frem.