Mener strømkunder er lurt for milliarder: – Lønner seg å bryte forbrukernes rettigheter
Forbrukerrådet mener norske strømkunder har krav på milliarderstatning. Nå kreves en lovendring som gir forbrukere bedre beskyttelse mot prisjuks.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Forbrukerbeskyttelsen svikter totalt når hundretusenvis av kunder blir lurt av strømselskapene, uten å få en krone igjen. Når strømsalgsalgselskapene nekter å gjøre opp for seg, må vi se på hvordan regelverket kan styrkes, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til E24.
Det siste året har hun vært på krigsstien mot flere av Norges største strømleverandører.
Forbrukerrådet mener disse har lurt hundretusenvis av kunder til å betale for mye for strømmen, og at det samlet sett beløper seg til summer i milliardklassen.
En av aktørene som beskyldes for praksisen, børsnoterte Fjordkraft, nekter for å ha brutt loven, og har tidligere avvist at det er grunnlag for erstatning.
– Det er opplagt behov for at vi ser på hvordan denne typer saker blir håndtert og hvordan vi på en effektiv måte kan sikre at forbrukerne får tilbakebetalt pengene sine. Dette kan for eksempel løses ved at Forbrukertilsynet får myndighet til å kreve at næringsaktører gjør opp for seg, sier Blyverket.
Forbrukerrådet krever at Fjordkraft refunderer kunder
Kostbare gruppesøksmål
Siden i fjor høst har Forbrukerrådet klaget inn flere strømsalgselskaper for praksis som:
- Manglende varsling når prisene settes opp
- Hemmelige prispåslag
- Overføring av kunder som ikke velger digital betaling til dyrere avtaler
– Forbrukertilsynet har gitt oss medhold i alle sakene, og konkludert med at dette er snakk om lovbrudd, sier Blyverket.
Forbrukertilsynet: Ulovlig å tilby strømavtaler med hemmelige prispåslag
– Men da har jo kundene mulighet til å gå til gruppesøksmål og kreve erstatning selv, uten at Forbrukertilsynet trenger å være involvert?
– Ja, men dette er et veldig tidkrevende og kostbart virkemiddel, som få vil være i stand til å gjennomføre på egen hånd. For den enkelte er det vanskelig å finne ut hvor store beløp det er snakk om, og om det vil være verdt innsatsen, sier Blyverket.
Fjernet Fjordkraft-refs fra strømportal etter Energi Norge-trussel
Hun viser til gruppesøksmålet mot DNB i den såkalte «Skapindeksfondsaken», som Forbrukerrådet førte på vegne av 180.000 av bankens fondskunder.
Etter flere års kamp i rettssystemet besluttet Høyesterett i februar 2020 at DNB måtte betale kundene 350 millioner kroner i prisavslag, etter at de ikke hadde fått den «aktive» forvaltningen de hadde betalt for.
– Skapindeksfondsaken kostet Forbrukerrådet nærmere 17 millioner kroner å føre, og førte til en utbetaling på rundt 2.000 kroner per forbruker. Vi kan ta slike saker, men vi er ikke satt opp for å fremme gruppesøksmål i et hvert tilfelle der forbrukere har penger til gode, sier Blyverket.
Uenige om loven er brutt
Mens Forbrukerrådet mener at deres påstander om lovbrudd er bekreftet av Forbrukertilsynets vedtak, er ikke de aktuelle strømselskapene eller deres bransjeorganisasjon Energi Norge enig i dette.
– Vi mener flere av påleggene Forbrukertilsynet har kommet med er fornuftige, for eksempel krav om synliggjøring av alle prispåslag. Men vi klarer ikke se hvordan man på bakgrunn av tilsynets uttalelser i disse sakene kan konkludere med at selskapene har gjort noe ulovlig, siden vilkårene har vært kommunisert til kundene, sier Ulf Møller, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, til E24.
Direktør Trond Rønningen i Forbrukertilsynet understreker overfor E24 at man ikke har fattet noen vedtak i sakene som Forbrukerrådet nevner.
– Vi understreker også at vi ikke har grunnlag for å uttale oss om hvilke beløp som har gjort seg gjeldende for den enkelte forbruker i disse sakene, sier Rønningen.
– Hvorfor har dere ikke sett behovet for overtredelsesgebyr eller andre sanksjoner?
– Vi har hatt kontakt med en rekke aktører på strømmarkedet hvor vi har gitt veiledning og krevd at praksis endres i tråd med lovverk og bransjeavtaler. Forbrukertilsynets intensiverte innsats på området har ført til at majoriteten av aktørene har innrettet seg, sier Rønningen.
Han viser til at tilsynet blant annet har krevd direkte varsling av prisendringer i strømavtaler, samt har slått ned på udokumenterte «billigst»-påstander.
– Hvis ikke næringsdrivende innretter seg etter loven, kan vi bruke sanksjoner som forbudsvedtak og overtredelsesgebyr. Det har ikke vært nødvendig i denne omgang, sier Rønningen.
– Lønner seg å bryte forbrukerrettighetene
Under dagens system må kunder som mener å ha et krav mot eget strømselskap klage direkte til selskapet, for deretter å ta saken videre til Elklagenemnda.
– Forbrukerne har altså en mulighet til å få prøvd sitt krav og eventuelt få erstatning. Vi oppfordrer forbrukerne til å benytte seg av denne muligheten, sier Rønningen.
– Dette er en omstendelig klageprosess som svært få vet om og som nesten ingen benytter seg av, kommenterer Blyverket.
Hun mener dagens ordning gjør at det lønner seg å bryte forbrukerrettighetene.
– Dette går ikke bare utover kundene som har betalt for mye, men gir også en stor konkurransefordel til selskap som jukser, og straffer selskapene som opptrer ærlig og redelig, sier Blyverket.
Forbrukerdirektøren viser til at EUs direktiv om vern av forbrukernes kollektive interesser for tiden er til vurdering i EFTA /EØS-landende.
– Vi forventer at dette blir tatt inn og implementert på en måte som sikrer en mer rettferdig og effektiv håndtering av denne type saker, sier Blyverket.
