La frem energimeldingen: – Vi trenger mer energi

Det grønne skiftet vil trolig kreve omstridt utbygging av kraft og nett, ifølge regjeringen. Fredag legger den frem en fersk energimelding.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norge står overfor et stort skifte når klimautslippene skal mer enn halveres innen 2030. Norge henger også etter sine egne mål, med utslipp på 50 millioner tonn i fjor, mens målet var 48,6 millioner tonn.

Regjeringen har nå utarbeidet Norges første felles energimelding for både oljebransjen og kraftbransjen. Det skal sikre en felles plan for energiomstillingen som holder faglig mål.

– Dette er en veldig direkte, industriorientert stortingsmelding, sier statsminister Erna Solberg (H) til E24.

– Reindustrialiserer Norge

På en pressekonferanse i Oslo fredag sa statsministeren at hun ønsker at olje- og gassbransjen skal fortsette å lete, selv om en fersk IEA-rapport sier at nye olje- og gassfelt kan bli overflødige hvis verden satser tungt nok på omstilling.

Solberg peker samtidig på at aktiviteten i norsk olje- og gassvirksomhet er ventet å falle over tid. Regjeringen ønsker derfor at det også skal skapes nye jobber innen for eksempel havvind og hydrogen.

Men dette vil kreve at kraftproduksjonen og nettutbyggingene holder tritt, slik at kraften kommer dit den skal.

– Vi står egentlig i en tid hvor vi reindustrialiserer Norge, sa statsministeren på pressekonferansen.

På spørsmål fra E24 om at behovet for omstridt kraft og nett vil øke, svarer Solberg:

– Vi trenger mer energi. Hvis vi skal skifte ut fossil energi, så må vi skifte det ut med fornybar energi. Det betyr at vi må ha mer kraft. Elektrifisering er ett svar. Hydrogen er et annet svar.

Les også

Regjeringens nye oljeplan: Lover flere konsesjonsrunder

Krevende skifte

Det mangler ikke på utfordringer i det grønne skiftet.

Det å nå de ambisiøse klimamålene vil trolig kreve kostbare tiltak i industrien, oljebransjen og husholdningene. Det kan potensielt gi dyrere flybilletter, strøm og bensin.

Omleggingen i energibransjen er særlig omstridt:

• Det er ventet økt strømforbruk i oljebransjen, til elektrifisering av industrien, til formål som hydrogenproduksjon og batterifabrikker, og det blir også økt mulighet for utveksling gjennom utenlandskabler
• Norge har kraftoverskudd, men økt bruk av strøm kan potensielt spise opp overskuddet og bidra til høyere og mer ustabile strømpriser. Norge vil trolig likevel ha blant Europas laveste priser, ifølge energimeldingen
• økt strømbehov kan også skape behov for utbygginger av kraftlinjer og vindkraft på land og til havs. Dette vil legge beslag på naturområder, og er omstridt

Mer kraft og nett

Regjeringen bekrefter i energimeldingen at det vil være behov for økt kraft- og nettutbygging for å omstille energiforbruket i Norge og utvikle nye næringer.

«Meldingen bygger videre på regjeringens klimaplan for 2021-2030 og viser hvordan fornybar energi og overføringsnettet legger grunnlaget for elektrifisering og utfasing av fossil energi», skriver regjeringen i meldingen.

«Mer elektrifisering og fortsatt konkurransedyktige kraftpriser til næringsliv og husholdninger uten at forsyningssikkerheten svekkes, kan ikke nås uten mer kraft- og nettutbygging og må avveies mot hensynet til å begrense tapet av natur», skriver regjeringen.

Regjeringen har satt ned et utvalg ledet av Enova-sjef Nils Kristian Nakstad skal vurdere hvordan Norge kan sikre raskere utbygging av kraftnettet. Flere aktører frykter at manglende kraftlinjer kan bremse nye, grønne jobber.

– Vi har et klart mål om at manglende nettilknytning ikke skal stå i veien for nye arbeidsplasser, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Regjeringen har også bedt NVE og Statnett om å vurdere hvordan en større elektrifisering påvirker forsyningssikkerheten, og hvordan Norge kan ivareta og videreutvikle kraftsystemet.

Statsstøtte til flytende havvind

Regjeringen åpner i meldingen for å gi statsstøtte til flytende havvind i området Utsira Nord. Men dette skal ikke gi høyere priser på land, understreker den.

«Det er viktig å hegne om kraftsystemet på land og at eventuell framtidig kraftproduksjon til havs ikke fører til utilsiktede prisutslag for forbrukerne», skriver regjeringen.

Havvind vil også kreve tilkoblinger til land med kabler, enten til Norge, til Europa eller begge deler. I første omgang skal aktørene selv planlegge, bygge og finansiere nettet, skriver de. Men kostnadene skal ikke dekkes av nettkundene på land.

«Regjeringen mener det er de industrielle aktørene, ikke nettkundene på land, som skal dekke kostnadene for et overføringsnett til havs», skriver regjeringen.

Viderefører oljenæringen

Ett av punktene i planen er å videreføre olje- og gassnæringen innenfor rammen av klimamålene.

«Aktivitetsnivået ventes gradvis å avta fram mot 2040. Mulighetene for å ha arbeidsplasser og å skape industriell utvikling og verdier er likevel fortsatt store», skriver regjeringen.

– Dette er første gang det fremmes en stortingsmelding med så helhetlig tilnærming til virksomheten på norsk sokkel og kraftbransjen, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

– For å klare en omstilling til en fremtid med mye mindre etterspørsel etter olje og gass må vi ta vare på det beste i næringen. Og Norge skal levere olje og gass så lenge etterspørselen er der, sier Bru.

Regjeringen trekker frem mulighetene for nye jobber i blant annet hydrogen, CO2-fangst og -lagring, havvind og batteriproduksjon.

– Med denne meldingen tar vi et syvmilssteg, sier Solberg.

Regjeringen beholder også målet om energieffektivisering på 10 terawattimer (TWh) i bygg innen 2030.

Dette vil regjeringen gjøre

Regjeringen har på forhånd kommet med flere drypp om forslagene i energimeldingen:

• Åpne flere områder for havvind i tillegg til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II må bygges ut uten subsidier, mens flytende havvind i Utsira Nord skal kunne søke om statsstøtte
• Legge frem et veikart for hydrogen, etter at regjeringen i fjor fikk kritikk for en tannløs hydrogenstrategi
• Bygge ut strømnettet for å sende kraft fra land til en olje- og gassanlegg, som Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør, Sleipner Øst og Melkøya landanlegg, ifølge DN
• Sette ned et «hurtigarbeidende utvalg» ledet av Enova-sjef Nils Kristian Nakstad for å sikre raskere utbygging av kraftnettet. Det er for tiden 300 nettsøknader i kø hos NVE, og kraftbransjen mener utbyggingene må skje raskere