Mener klimakutt vil kreve naturinngrep: – Må erkjenne at det blir en brutal omstilling

Miljøvernere jubler over at IEA sår tvil om behovet for nye oljefelt, men utfordres på å også akseptere noe vindkraft. – Det grønne skiftet vil medføre miljøkonsekvenser, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det internasjonale energibyrået (IEA) får bred støtte fra norske miljøvernere etter å ha sådd tvil om behovet for nye olje- og gassfelt etter 2021.

Utspillet kom i en fersk rapport om hvordan verden kan kutte nettoutslippene til null innen 2050, som er et innspill til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i høst.

Synet i den norske miljøbevegelsen og blant de politiske partiene er imidlertid mer delt når det gjelder den andre siden av IEAs regnestykker.

Det kreves nemlig en enorm utbygging av fornybar energi som sol- og vindkraft for å kunne erstatte de gigantiske mengdene fossil energi som verden bruker i dag, sier IEA.

Særlig vindkraften er svært omstridt i Norge, fordi den legger beslag på naturarealer. Flere norske partier som tidligere var for vindkraft har i det siste blitt mer skeptiske, og regjeringen har foreslått innstramminger.

De årlige investeringene i solceller må innen 2030 øke til 630 gigawatt, og vindkraften må øke til 390 gigawatt i året, forutsetter IEAs ferske plan. Det er samlet sett fire ganger det rekordhøye nivået innen utbygging i 2020, sier IEA.

– En brutal omstilling

Bellona-leder Frederic Hauge tilhører den delen av den norske miljøbevegelsen som støtter utbygging av vind- og solkraft. Han viser til at IEA-rapporten anslår et stort behov for mer fornybar energi.

– Dette utfordrer miljøbevegelsen på at det grønne skiftet vil medføre miljøkonsekvenser. Men vi kan ikke la være å gjennomføre det grønne skiftet for det, sier Hauge til E24.

– Dette vil stille store krav til hver enkelt av oss, og at vi ikke bare tar egne hensyn. Miljøbevegelsen må erkjenne at det blir en brutal omstilling, sier han.

– Rimelig å utfordre

Også stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) mener det er grunn til å utfordre naturvernere og andre som er skeptiske til vindkraft på om de også støtter den delen av IEAs ferske rapport som etterlyser storsatsing på vind.

– Jeg mener også at vi må ta mer hensyn til natur når vi skal bygge ut vindkraft. Men det er riktig at energibehovet må dekkes med stort sett fornybar energi eller atomkraft, og fornybart tar plass. Det må man ta inn over seg. Det er det veldig rimelig å utfordre naturvernere på, sier Eide til E24.

– Mye av løsningene i det grønne skiftet krever mye kraft, som hydrogen, CO₂-fangst, batterifabrikker og andre teknologier. Det krever plass, sier han.

Ser behovet for vindkraft

– Hvis vi skal ta klima på alvor kan vi ikke fortsette å lete etter olje og gass, sier nyvalgt leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet til E24.

Han støtter dermed IEAs rapport. Samtidig har Naturvernforbundet skjerpet sin holdning til vindkraft i Norge, og vil at det bare skal bygges ut i industrialiserte områder.

Gulowsen erkjenner at det trengs mye sol- og vindkraft globalt, men er mer opptatt av energisparing.

– Det er åpenbart at det er nødvendig med veldig mye mer fornybar kraft i verden. Rapporten er også veldig klar på at energisparepotensialet er gigantisk og må utløses, sier Gulowsen til E24.

– De er også klare på at vi ikke kan ha et nullenergisamfunn. Det er stort potensial både i sol og vind. IEA har vært veldig negative til sol i mange år, men nå snur de endelig. Dette er kanskje den sterkeste snuoperasjonen til IEA på sol som vi har sett, sier han.

Ønsker energisparing

Gulowsen er imidlertid lunken til omfattende utbygginger av vindkraft på land i Norge, etter en byggeboom de siste årene.

– For Norges del tenker jeg at det største potensialet er energisparing. Og så er det behov for noe mer fornybar kraft. Da tror jeg sol har stort potensial, jeg har selv bygget ut solkraft på mitt tak, sier Gulowsen.

– Og så har vi bygget ut vindkraften på land i Norge på en måte som er så brutal at det ikke fungerer. Jeg tror ikke det kan bygges så mye mer uten at utbyggerne finner nye måter å gjøre det på. Så har jeg stor tro på havvind hvis man klarer å unngå samme feil som på land, sier han.

Vil bygge vindkraft – til havs

Også Miljøpartiet De Grønne (MDG) omfavner IEAs utspill om at det kanskje ikke trengs flere nye olje- og gassfelt etter 2021. Samtidig er partiet restriktivt til å bygge ut mer vindkraft, noe IEA også etterlyser. I alle fall på land.

– Vi mener vi må erkjenne at oljeproduksjonen må trappes ned, og legge en plan for det i stedet for å utsette problemet så lenge som mulig, sier stortingskandidat Rasmus Hansson i MDG til E24.

– Er dere også enige med IEA om at det trengs mer vindkraft?

– Vi er enige i at det trengs mer vindkraft. Vi er opptatt av å utvikle så mye vindkraft som det er miljømessig forsvarlig å bygge til havs. Men vi bør også få opp en diskusjon i Norge om energieffektivitet. Vi vil bort fra premisset om at energi er noe vi bare skal produsere mer og mer av, og at det skal være dritbillig, sier Hansson.

Han er blant annet kritisk til å bruke strøm fra land til å drive oljeplattformer, selv om alternativet skulle være å stenge ned lønnsomme oljefelt.

– For det første stiller jeg spørsmål ved hvor lønnsomme disse feltene vil være over tid. Det er en forutsetning det er god grunn til å stille spørsmål ved, også når du ser på hvilke oljepriser IEA-rapporten legger opp til, sier Hansson.

– Ikke noen løsning

Det koster mye å subsidiere havvind, men Hansson er villig til å bla opp selv om landbasert vindkraft er et billigere alternativ.

– Dette er en ren økonomisk beregning. Det å ødelegge norsk natur for å løse klimaproblemene er ikke noen løsning. Grunnen til at vindkraft har skapt så store reaksjoner er blant annet de store veiutbyggingene det fører til i knausete norsk skogløst terreng, sier Hansson.

Også MDG mener at vindkraft kan bygges ut i områder hvor det allerede er betydelig infrastruktur, som nær eksisterende veier.

– Vi er for vindkraft, men ikke i urørt natur, sier Hansson.

– Det er mulig

Gulowsen mener den norske vindkraften har kjørt seg fast, men sier at det fortsatt er god aksept for vindkraft i mange andre land.

– Kan du kutte oljen uten å bygge ut massivt med sol og vind også i Norge?

– Naturvernforbundets rapporter viser at det er mulig. Det vil være nødvendig med en viss utbygging av sol- og vindkraft, men det viktigste grepet med størst potensial på kort sikt er energisparing, sier han.

– Vi må huske at oljen ikke primært handler om energi for Norge, det handler primært om arbeidsplasser og eksportinntekter. Og hvis vi omstiller oss nå, kan Norge ta noen av de nye arbeidsplassene i det grønne skiftet, sier Gulowsen.