Kampen om oljeskatten: Oljenæringen og tillitsvalgte barker sammen mot miljøbevegelsen og regjeringen
Milliarder av kroner og titusener av arbeidsplasser over hele landet er i spill når Stortinget nå skal behandle oljeskatten. Oljeselskaper og tillitsvalgte har slått seg sammen i en sjelden sterk allianse mens en samlet miljøbevegelse roper varsku.
Denne artikkelen er over tre år gammelFredag hadde finanskomiteen i Stortinget innkalt til en høring som trolig er en av de viktigste på lang, lang tid: Forslaget om endringer i oljeskatten.
Endringene skal være midlertidige, men små nyanser i når oljeselskapene får skattefradrag, hvor stort investeringsfradraget (friinntekten) skal være og hvor lenge ordningen skal vare, kan både bevege enorme milliardsummer og avgjøre skjebnen til titusenvis av arbeidsplasser.
Takket være coronaviruset har etterspørselen etter olje stupt. På toppen av dette har Russland og Saudi-Arabia drevet priskrig. Sammen har disse to sendt oljemarkedet og -bransjen ut i full krise.
Oljeselskapene kutter utbytter og kostnader, strammer inn på investeringer og leverandørbedrifter har allerede begynt nedbemanningen.
For å bøte på dette har oljenæringen, med NHO, LO og flere i ryggen, foreslått en skattepakke som ikke skal koste staten en krone. Får de viljen sin har de listen klar over prosjekter som kan bli realisert.
Denne mektige alliansen står på den ene siden i saken. På den andre står miljøbevegelsen og regjeringen. Det er nå Stortinget som vil ha det avgjørende ordet i hvordan skatten skal endres.
Se prosjektlisten lenger ned i saken!
TechnipFMC vil kutte 700 stillinger i Norge: Mer enn hver femte mister jobben
Oljeservicegigant kutter 400 stillinger i Norge
– Ved forrige nedtur mistet vi 50.000 arbeidsplasser, men nå kan det bli enda verre, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under høringen og fortsatte:
– I forbindelse med forrige oljekrise hadde vi Johan Sverdrup-utbyggingen, som i seg selv var et kraftig motkonjunkturtiltak. Det har vi ikke nå. Derfor er alle disse små og store prosjektene i sum avgjørende for å opprettholde denne næringen i tiden fremover.
Regjeringen har kontret med en mye strammere pakke i frykt for å overstimulere investeringer, men som staten også vil tjene 14 milliarder på, ifølge Finansdepartementet.
Begge pakkene gir også gevinst for oljenæringen, fordi de har høyere avkastningskrav enn staten, men bransjens egen pakke gir best økning i nåverdi og dermed også størst bidrag til å utløse investeringer under krisen.
Aker-sjef Øyvind Eriksen advarte i høringen om at bemanningen i Aker Solutions og Kværner vil kunne falle fra 17.000 før krisen til 4.000 uten påfyll av nye ordre – noe han mener vil skje med regjeringens pakke.
– Equinor har sagt at Norogs forslag (oljenæringens forslag, journ.anm.) vil senke balanseprisen med om lag 10 dollar fatet, mens regjeringens vil senke den med rundt en dollar. Dette gjelder alle Equinors prosjekter (20) og Aker BPs prosjekter. Så forskjellen er at de blir gjennomført eller ikke gjennomført, sa Eriksen under høringen.
Regjeringens pakke frigir om lag 100 milliarder i likviditet til oljeselskapene, men dette mener bransjen ikke er nok i seg selv.
Aker-sjefen varsler at tusenvis av arbeidsplasser er i spill: – Dette er virkelig ikke tidspunktet for økt skatt
Kritisk til at staten skal tjene på krisepakke
Fagbevegelsen liker også dårlig regjeringens foreslåtte innstramming av oljeskattepakken:
– Det er ikke så ofte at vi i Safe sier så tydelig fra om at vi støtter opp om arbeidsgivers forslag (...) Regjerings forslag gir heller ikke den forutsigbarheten som vi som jobber i bransjen ønsker, sa Safe-leder Hilde-Marit Rysst og fortsatte:
– Målet må være å skape støtteordninger som skaper arbeidsplasser. At myndighetene legger til rette for minst mulig tap er forståelig og greit, men å ikke levere det bransjen trenger og så legge opp til økt inntekt, det er ikke greit.
Safe-lederen refererer til Finansdepartementets egne beregninger, som viser at staten kan tjene rundt 14 milliarder med regjeringens forslag – om lag tre ganger så mye som departementet beregner at staten vil tjene med oljenæringens forslag.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen pekte på at forrige gang man reduserte friinntekten var i 2013 og at begrunnelsen den gangen var «et ønske om å dempe et veldig høyt aktivitetsnivå». Daværende Jens Stoltenberg pekte den gang på at man var bekymret for kostnadsoverskridelse i bransjen og en skjevhet i oljeskatten.
– Det fremstår derfor uforståelig at man i dagens situasjon ønsker å foreslå en ytterligere reduksjon i friinntekten. Dette er ikke tiden for å gjøre den type innstramminger, fortsatte LO-lederen.
Både fra LO, Fellesforbundet og Safe kom det også tydelig frem at leverandørindustrien trenger oljeprosjekter hvis de skal overleve, og hvis de skal klare å fortsette omstillingen sin mot en grønnere fremtid – som allerede var i gang før coronakrisen.
– Noen mener at en endring vil hemme det grønne skiftet – tvert imot. En rasert leverandørindustri vil redusere våre muligheter til å bidra til at alle de viktigste investeringene som må komme innen havvind, karbonfangst, hydrogen og for å kunne nå målene som er satt i klimaveikartet for norsk sokkel fra januar, sa LO-lederen.
– Oljefondet er stort, men ikke uendelig, sa Rysst og kalte bransjen sin en «skattkiste» for Norge og poengterte at man trenger både hennes 10.000 medlemmer og andre i næringen for å få til det grønne skiftet.
Regjeringen endrer ikke oljepakken: Tror staten vil tjene 14 milliarder
Miljøbevegelsen advarer
Den mektige alliansen oljeselskaper, NHO, LO, KonKraft og andre fagforeninger møter imidlertid motbør fra en samlet miljøbevegelse.
De deltok nemlig også på høringen og en gruppering bestående av WWF Verdens naturfond, Bellona, Zero, Norsk Klimastiftelse, Fremtiden i våre hender, Skift, Naturvernforbundet og Greenpeace hadde alle stilt seg bak en felles advarsel som ble overlevert finanskomiteen.
«Stortinget bør benytte denne anledningen til å innføre et nøytralt skatteregime for norsk petroleumsvirksomhet, slik at den økonomiske klimarisikoen for samfunnet reduseres», oppfordrer miljøalliansen.
De mener at selv dagens oljeskatt «kan gi incentiver til å gjennomføre prosjekter som ikke er lønnsomme». Derfor roser de regjeringens forslag om å redusere friinntekten, men mener den bør helt bort hvis det skal innføres kontantstrømskatt (umiddelbar avskrivning).
Regjeringens oljepakke skulle sikre arbeidsplasser: Bransjetopper mener den setter milliardprosjekter i spill
Mener norske arbeidsplasser vil være sikret
I høringen i Stortingets finanskomité kom det spørsmål fra blant annet Hadia Tajik i Arbeiderpartiet om statlige krisetiltak kan ende som utbytter.
Konsernsjef Øyvind Eriksen var raskt på banen med å poengtere at man ser på dette som et felles løft og at man i Aker-systemet har kuttet bonuser og innført lønnsfrys, at det ikke tas utbytte fra leverandørselskapene Aker Solutions og Kværner og at utbytte i Aker BP er redusert med 67 prosent.
Politikerne fra de ulike partiene var også opptatt av hvordan norske arbeidsplasser sikres med en skattepakke og når fornybarprosjekter vil kunne erstatte sysselsettingen fra oljeprosjekter:
– Det vi ber om er tiltak for å sikre arbeid til folk, og det vil også sikre at staten får større inntekter ved at prosjektene realisert. Jeg mener dette er en «god deal» for industrien og det norske samfunn, sa Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi.
Han mener godkjenningsprosessen for oljeprosjekter til norske myndigheter vil spille en viktig rolle for å sikre at prosjektene er gode og at de sikrer norske jobber:
– Jeg tror det er viktig for at dere skal ha tryggheten for å være med på det her (...) og for å sikre trøkk og nasjonale leveranser, sa Alfheim til politikerne i finanskomiteen.
LO-lederen ser for seg utvidet rapportering av hvor mange jobber som blir skapt i prosjektene, noe NHO-sjefen var positiv til.
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, var klar på at de tillitsvalgte rundt i bedriftene følger nøye med på bruk av innleid arbeidskraft og om kontrakter forsvinner utenlands. Han lovet at hans tillitsvalgte skal være tett på.
