LO brukte over 40 millioner på å bytte ut Erna Solberg

LO-familien drysset 42 millioner over de rødgrønne i valgkampåret. Sylvi Listhaug (Frp) mener doblingen av fagforeningsfradraget er premie for valgkampstøtten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det viser en kartlegging VG har gjort av innrapportert støtte på partifinansiering.no.

Arbeiderpartiet, Sp, SV og AUF har i valgkampåret 2021 fått til sammen 42,4 millioner kroner fra LO og tilknyttede forbund. Det inkluderer støtte til lokallag og fylkeslag.

Frp-leder Sylvi Listhaug er kritisk til at regjeringen som en av sine første saker etter valget vil doble fagforeningsfradraget over to år.

– Dette er vel premien etter valgkampen for alle de pengene som ble pumpet inn på rødgrønn side. Her får de valuta for pengene, sier Listhaug til VG. 

VGs kartlegging viser at Arbeiderpartiet har fått 25,8 millioner kroner, Sp 5,8 millioner, SV 8,3 millioner og AUF 2,4 millioner kroner i støtte.

Samtidig har Høyre og Frp fått betydelig støtte fra næringslivet.

Høyre har i år fått 13,9 millioner kroner fra aksjeselskap, i tillegg til noe støtte fra formuende personer. Frp har fått 4,4 millioner kroner.

– Er det ikke bra at folk får skatteletter?

– Vi er veldig for skattelettelser. I denne stortingsperioden har vi sagt at vi primært vil kutte i avgifter, fordi det rammer de som har minst fra før. Alle bør få skattelettelser og man bør ikke bli premiert bare fordi man er medlem i LO eller en annen organisasjon.

Listhaug: Usunne bånd

Fagforeningsfradraget lar deg trekke fra summen på skattemeldingen slik at du slipper å skatte av det.

LO-forbundene organiserer rundt 970.000 arbeidstagere i Norge.

– Hvorfor skal man forskjellsbehandle medlemmer i LO og alle andre? Alle som jobber og står på fortjener skattelette, sier Listhaug.

Hun minner om at alle som er fagorganiserte ikke stemmer på de rødgrønne partiene.

– Bindingen mellom særlig Arbeiderpartiet og LO er usunn. De pumper inn veldig mye penger direkte i valgkampen. Det er veldig problematisk at de får så konkrete resultater etter at valget er over, sier hun. 

Solberg-regjeringen kuttet formuesskatten med rundt 10 milliarder kroner i løpet av åtte år.

– Hva er forskjellen på LO-støtten og at dere senker formuesskatten for rike donorer og bedrifter som gir dere valgkampstøtte?

– Det kan ikke sammenlignes overhode. For det første er det personer, ikke bedrifter som betaler formuesskatt. For det andre er det ingen som får plass i vårt sentralstyre og kan være med å bestemme vår politikk, uansett hvor mye de bidrar i valgkampstøtte, sier Listhaug.

Lederne i LO, Fagforbundet og Fellesforbundet sitter alle i Aps sentralstyre.

– Ingen hemmelighet

LO-sekretær Are Tomasgaard sier at det ikke er noen hemmelighet at LO har hatt et tett fagligpolitisk samarbeid med Ap i 120 år.

– Det er oppsiktsvekkende om Listhaug oppdager dette først nå, skriver Tomasgaard i en e-post.

Han sier at er et mål at mange i arbeidslivet er fagorganiserte og at det fører til økt produktivitet og høyere lønninger for ansatte.

Tomasgaard sier videre at påstanden om at regjeringen forskjellsbehandler LOs medlemmer er «noe underlig».

– Våre forbund representerer rundt halvparten av alle fagorganiserte arbeidstagere, mens endringen i fagforeningsfradraget gagner samtlige norske arbeidstagere – også dem som er organisert i andre forbund.

Han får støtte fra arbeidsminister Hadia Tajik, som sier at LO har demokratiske prosesser før de gir valgkampstøtte.

– Mens de enkeltpersonene med mye penger på bok som støtter Høyre og Fremskrittspartiet sine valgkamper, de gjør det av ren egeninteresse. Så den som har et forklaringsproblem her er Fremskrittspartiet som gladelig gir rikfolk valuta for pengene de fikk til valgkampen sin, ved å foreslå å kutte massivt i skattene til de samme rikfolkene.

Hun legger til at Frp også godtok støtte fra Aksjonen for borgerlig valgseier, som ikke ville oppgi giverne sine – selv til Frp.

Tajik sier at økt fagforeningsfradrag bare er ett av mange tiltak for å gi makt til arbeidsfolk.

Hun mener at Frp har svekket arbeidsfolks posisjon i åtte år.

– Både ved å la fagforeningsmedlemskap bli dyrere år for år, fordi de ikke økte fradraget. Men også ved å ha gjennomført liberaliseringer av arbeidsmiljøloven som har flyttet makt bort fra arbeidstagerne, blant annet ved å fjerne kollektiv søksmålsrett og innføre en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier Tajik.