Eksperter venter fire rentehevinger i år etter uventet høy prisvekst

I Nordea og Handelsbanken venter de nå at Norges Bank hever renten enda en gang i 2022.

SJEFØKONOM: Kjetil Olsen i Nordea Markets mener det lukter et krevende lønnsoppgjør og flere rentehevinger grunnet den overraskende sterke inflasjonen.
Publisert: Publisert:

Den totale prisveksten steg med 5,3 prosent i desember, og kjerneinflasjonen endte på 1,8 prosent.

Det har blitt beskrevet som overraskende høyt, og Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, påpeker at inflasjonen var høyere enn mange hadde sett for seg i desember.

– En ting er strømprisene, som vi er kjent med på et vis, sier han og viser til den totale konsumprisindeksen.

– Det vi også ser nå er at prisveksten på andre varer og tjenester er på vei opp, legger han til.

Les også

Prisveksten endte på 5,3 prosent i 2021: – Overraskende høyt

Nå begynner også vi «her hjemme» å merke de økte prisene på varer og frakt som har kommet under pandemien, påpeker Olsen.

– Det trekker i den retningen

Det er noe Norges Bank har lagt til grunn at vil komme i 2022, men det ser ut til at det skjedde allerede mot slutten av fjoråret, sier han. Det bidrar til å støtte planen fra sentralbanken.

– Her skal renten opp, til tross for omikron og restriksjoner, sier han.

Da Norges Bank hevet renten i desember, ventet de ytterligere tre rentehevinger i 2022.

– Vi tror at renten kommer til å gå opp ikke bare tre, men fire ganger i år, sier Olsen.

– Det trekker i den retningen, legger han til.

– En klar oppsideoverraskelse

I morgenrapporten sin påpeker Marius Gonsholdt Hov og Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken, at konsensus for kjerneinflasjonen var 1,4 prosent, mens Norges Bank ventet 1,3 prosent oppgang.

– Med andre ord en klar oppsideoverraskelse, skriver han.

Han påpeker at prisen på både importerte og norskproduserte varer og tjenester økte.

– Den umiddelbare kommentaren er at dette klart øker risikoen for at vi får fire, og ikke tre, renteøkninger fra Norges Bank dette året.

Sentralbankens mål er å fastsette styringsrenter så inflasjonen holder seg så nær to prosent som mulig over tid. De ser på kjerneinflasjonen når de setter renten.

Den endte på 1,8 prosent i desember, opp fra 1,4 prosent i november.

Hov og Knudsen påpeker også at den total konsumprisindeksen (KPI) kunne vært høyere, da Statistisk sentralbyrå har tatt høyde for strømstøtten i sin beregning.

– Selv med disse støtteordningene på plass er fortsatt årsveksten i KPI svært høy i forhold til lønnsveksten, noe som nettopp kan dytte opp lønnsvekstforventingene i neste runde.

– Ganske krevende lønnsoppgjør

For folk flest betyr desemberinflasjonen at kjøpekraften rammes ganske hardt, mener Olsen. Nå tror han partene i arbeidslivet vil søke kompensasjon, ikke bare for prisveksten fremover, men også for at fjorårets vekst ble høyere enn ventet.

– Dette gir utsikter til et ganske krevende lønnsoppgjør i år, sier han.

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets tror også at lønnsoppgjøret vil påvirkes. Til tross for at regjeringen har kommet med støtte til husholdningene i møte med strømprisene, så er det andre ting som tyder på at inflasjonen kan få konsekvenser for lønnsoppgjøret, ifølge Aamdal.

– Høyere inflasjon betyr at det svekker kjøpekraften for husholdningene, som de vil søke kompensasjon for i lønnsoppgjørene, forklarer han.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: