Nå må Vedum betale regningene fra krisene

Finansminister Vedum skal revidere statsbudsjettet i en økonomi som holder på å koke over med høy prisvekst. Ekstra oljepenger kan gi den renteøkningen han frykter.

Torsdag må finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vise dekningen av regninger for rundt 60 milliarder kroner. Han legger frem Revidert nasjonalbudsjett 2022.
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert Publisert

Torsdag legger regjeringen frem Revidert nasjonalbudsjett 2022 med tilhørende dokumenter. Men det betyr ikke at det kommer et nytt statsbudsjett.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skal heller oppdatere og justere statsbudsjettet som ble vedtatt rett før jul. Nye vedtatte og foreslåtte utgifter skal tvinges inn i en økonomiske ramme. Anslag for statens inntekter og utgifter blir gjennomgått på nytt. Det blir lagt frem nye 2022-anslag for utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

Det er mer enn nok å skrive om i det reviderte budsjettet.

Krigen ryster økonomien

Internasjonal økonomi er i ulage: Russland har invadert Ukraina. Flaskehalser og sanksjoner mot Russland forstyrrer de globale varestrømmene. Prisene på olje og gass har steget kraftig. Prisveksten har tatt av, særlig i USA.

Alt dette slår inn i den åpne norske økonomien og blander seg med innenlandske krefter:

  • Strømprisene har satt stadig nye rekorder.
  • Norges Bank varsler én renteøkning i kvartalet resten av året og gjennom 2023.
  • Lønnsoppgjøret er godt i gang med høy ramme for lønnsveksten.
  • Høye priser på strøm og olje fyller statskassen og tømmer lønnskontoene.

Vedum må balansere mellom svulmende statsinntekter og sinte bilister.

I bakgrunnen lurer faren for høy prisvekst som Norges Bank møter med enda høyere rente enn varslet. Tirsdag meldte SSB at prisveksten var 5,4 prosent fra april i fjor til april i år. Det er den høyeste veksten siden 2008.

Regningene er på bordet

Aftenposten skrev i april om Vedums ubetalte regninger på 59 milliarder kroner. Pengene skal dekke nye utgifter til koronatiltak, strømstøtte, flyktninger og styrket forsvar. Etterpå har det kommet ytterligere noen milliarder, blant annet til forbedret strømstøtte fra oktober i år.

Alt dette er vedtatt eller foreslått for 2022 etter at statsbudsjettet ble vedtatt før jul. Men regjeringen har ennå ikke foreslått hvordan dette skal dekkes inn.

I en melding til Stortinget tidlig i april varslet Vedum at regjeringen i revidert budsjett «vil legge frem oppdaterte anslag for hovedtallene på statsbudsjettet og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning».

Regningene skal gjøres opp. Samtidig vil det bli gitt nye anslag for andre store utgifter og inntekter. Dette kan samlet sett frigjøre penger til Vedum.

Fristende oljepenger

Men ekstra regninger på bordet reiser uansett spørsmålet om ekstra bruk av oljepenger. I det vedtatte statsbudsjettet er det planlagt å bruke 322 milliarder kroner av oljepengene i år.

Dette er lavere enn i de to koronaårene 2020 og 2021. Men det er omtrent 70 milliarder mer enn i 2019-budsjettet før koronaen. Det kan bli enda mer med ekstraregningene.

Vedum har pekt på økt rente som den store faren for familieøkonomien i år. 27. april snakket han i Stortinget om årets økonomi i en typisk familie. Budskapet var at vanlige folk skal få bedre økonomi. Dét regnestykket har han fått mye kjeft for.

– Han bør ha et stramt budsjett med veldig moderat bruk av oljepenger. Hvis det ikke blir slik, vil Vedum kunne få den ekstra renteøkningen han frykter, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.

I finanskrisen 2009–2010 ble oljepengebruken økt kraftig, men kom aldri tilbake ned mot nivået før krisen.

– Vi må ikke komme dit at nok en krise bidrar til varig høyere bruk av oljepenger. Men jeg frykter at nettopp det vil skje, sier Bjørnland.

Professor Hilde C. Bjørnland, Handelshøyskolen BI.

Historisk lav ledighet

Tallene for arbeidsmarkedet oppsummerer tilstanden i norsk økonomi:

  • Andelen helt arbeidsledige registrert hos Nav var 1,9 prosent i april. Hvis man ser helt tilbake til 1991, har andelen vært lavere bare gjennom 2007 og 2008.

Antallet helt ledige var knapt 54.000 personer i april. I siste kvartal i fjor var det 95.600 ledige stillinger. Tallet har aldri vært høyere i et fjerdekvartal, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Dette er et meget sterkt arbeidsmarked. Det er nok påvirket av at utenlandsk arbeidskraft som var her før pandemien, ikke er kommet tilbake til Norge, sier Bjørnland.

Les også

Økonomiprofessor: Derfor bør ikke Vedum senke drivstoffprisene

Les også

Fergestrekninger med under 100.000 passasjerer blir gratis

Renten på vei opp

Etter Norges Banks plan skal styringsrenten øke fra 0,75 prosent nå til 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Arbeidsmarkedet holder seg sterkt til tross for at økt rente demper etterspørselen etter varer og tjenester.

Etter rentemøtet i forrige uke skrev Norges Banks rentekomité: «Økte renter vil dempe presset i norsk økonomi, men sysselsettingen ventes å holde seg høy.»

I sine siste prognoser fra mars satte sentralbanken tall på dette. Der spår Norges Bank at den registrerte ledigheten holder seg på det historisk lave nivået 1,8–2,0 prosent ut året og deretter sammenhengende helt til 2025.

– Jeg tror det vil gå dårligere fremover enn Norges Bank spår, særlig fordi renten skal såpass mye opp. Det vil bidra til å kjøle ned økonomien. I tillegg vil den høye prisveksten svekke folks kjøpekraft, sier Bjørnland.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Økonomiprofessor: Derfor bommer Vedum

  2. Vedum om regnestykket: – Det levde sitt eget liv

  1. Økonomi
  2. Trygve Slagsvold Vedum
  3. Revidert nasjonalbudsjett
BT anbefaler

Store forskjeller mellom kommunene. Her får innbyggerne billigere strøm.

Flere kommuner i Vestland innfører fast lavpris til innbyggere og næringsliv.

LES SAKEN