Insekter satte fyr på Melkøya-anlegget: Equinor-sjef Opedal tar kritikken fra tillitsvalgte på alvor

En rekke tillitsvalgte for oljearbeidere mener at Equinor nå må stoppe med å underslå betydningen av kostnadskutt og sikkerhet. Nå ber de selskapet rydde kraftig opp før Melkøya-anlegget starter opp igjen.

Denne artikkelen er over to år gammel

Som Aftenbladet skrev onsdag var det konsernsjef Anders Opedal som var arkitekten bak de omfattende kuttene som ble dratt i gang i daværende Statoil i 2014/2015. Opedal hadde da ansvaret som kuttsjef og ledet effektiviserings- og spareprogrammet Step (Statoil technical efficiency program). Tillitsvalgte Aftenbladet har snakket med mener at kostnadskutt i Equinor gjennom flere år, har gått utover sikkerhetsarbeidet.

I 2014 fikk for øvrig Statoil refs av Petroleumstilsynet for at selskapet ikke la til rette for arbeidstakermedvirkning. Tilsynet påpekte at Statoils involvering av arbeidstakere ikke var i henhold til regelverkets krav. Men i mediene uttrykte flere tillitsvalgte bekymring for at de omfattende kostnadskuttene ville ramme sikkerheten.

Les også

– Anders Opedal kuttet seg til storulykke

– Har advart i lang tid

Nå ser tillitsvalgte for oljearbeidere at de er i ferd med å få mer rett enn de liker. Brannen oppsto som følge av selvantenning i forfiltre grunnet oppsamling av insekter (biomasse). Filteret hadde ikke blitt skiftet siden mai 2015, på grunn av endrede vedlikeholdsrutiner.

– Rapporten viser at Equinor har problemer med bemanning og kompetanse og bekrefter at kostnadskutt og vedlikehold får følgekonsekvenser som vi nødvendigvis ikke ser med en gang, men først senere. Nå er det helt nødvendig at ansatte blir tatt med på lag hvordan disse forholdene kan forbedres, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe.

Les også

SV alene om å spørre om oljesikkerhet: – Det har vært helt tyst

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er enig og mener at Equinor ikke lenger kan underslå betydningen av kostnadskutt og økt fare for alvorlige hendelser. Han understreker at dette har tillitsvalgte advart mot i lang tid.

– Kostnadskuttene har bekymret oss over tid, og det må Equinor ta til seg. De kan ikke kjøre med for få folk, for lite ressurser og manglende kompetanse for å få jobben gjort. Nå må Equinor ta til seg pålegget de får og bygge opp det som ikke har vært godt nok. Bemanning må opp slik at det blir tid til å gjøre jobben. Kunnskap og kompetanse til drift av anlegget må komme på plass før anlegget starter opp igjen, sier Alfheim.

Les også

Hammerfest-ordfører kaller Equinor inn på teppet etter Melkøya-rapport

Equinor: – Vi er ikke der vi skal være

I en skriftlig kommentar til Aftenbladet sier Equinors konserndirektør Anders Opedal følgende:

– Når det gjelder brannen på Hammerfest LNG viser jeg til kommentarene Irene (Rummelhoff) har gitt på vegne av Equinor. Vårt klare utgangspunkt for alt forbedringsarbeid er at det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Vi tar tilbakemeldinger fra Petroleumstilsynet og fra tillitsvalgte på stort alvor, og vi vil bruke dette for å forbedre oss ytterligere og styrke sikkerheten i vår virksomhet.

Irene Rummelhoff, konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering sier følgende.

– Vi mener det ikke er grunnlag nå for å trekke en konklusjon som sier at hendelsen ble utløst direkte av endrede vedlikeholdsrutiner som følge av økonomiske innstramminger. Vi tar tilbakemeldingene fra Ptil på største alvor og erkjenner at vi ikke er der vi skal være med sikkerhetsarbeidet i Equinor. I det pågående forbedringsarbeidet innen sikkerhet ønsker vi et åpent og tett samarbeid med vernetjenesten og tillitsvalgte, sier Irene Rummehoff i et svar til Aftenbladet.

Tidligere har Equinor anslått at oppstart av Melkøya-anlegget vil skje tidligst i høst, vel ett år etter brannen.

Les også

Avviser at vedlikeholdskutt førte til brann: – Ikke noen sammenheng

Uroet for svekket sikkerhet

På Melkøya-anlegget i Hammerfest kjenner Industri Energi-tillitsvalgt Terje Nilsen i Equinor godt til situasjonen. Han legger ikke skjul på at det har vært stor gjennomtrekk av ansatte, og at det er vanskelig å beholde folk som opparbeider seg rik kompetanse.

Nilsen er ikke overrasket over funnene som kommer fram i Petroleumstilsynets granskingsrapport. Han er også glad for at det konstateres at personell reagerte ut fra situasjonen og gjorde det de var trent til å gjøre. 

Men: Når det gjelder påpekningene om bemanning, kompetanse og vedlikehold, er dette punkter som Nilsen understreker at fagforeningene har uroet seg for i en årrekke.   

– Vi som er på arbeidstakersiden har mange ganger tatt opp dette med bedriften. Flere år med kostnadskutt vil få konsekvenser på sikt, har vi fryktet. Spesielt har vi vært bekymret for bemanningssiden. Ingeniørtroppen vår har blitt utarmet over tid. Det har vært stor gjennomtrekk av fagfolk, sier Nilsen. 

– Equinor står fast ved at kostnadskutt og sikkerhet ikke henger sammen, hva syns du om det etter å ha lest rapporten?

– Vi mener helt klart at det er en sammenheng mellom vedlikeholdsinnsats og det som skjer. Rapporten er en tydelig beskjed om at vi ikke må slumse med vedlikeholdet. Hendelsen kunne kanskje vært unngått om vedlikeholdet ikke hadde vært endret. Vi begynte å snakke kostnader i 2014, før den tid rant penger inn i kassen, og vi hadde ikke tid til å se på hva ting kostet. Bildet endret seg, og vi måtte se på kostnadssiden. Men det er en grense for hvor mye vi kan ta inn på kostnadssiden. Når vi henger etter på vedlikehold, er ikke det bra. Vi er en bransje som skaper stor profitt, men vi må ta kostnadene med å vedlikeholde utstyret, sier Nilsen.

Les også

Politikere vet nok: – Nå må vi lytte til de etterlatte og granske «Kielland» på nytt

Irene Rummelhoff i Equinor begrunner endringen i overvåkingsstrategi, og at selskapet gikk fra kalenderbasert vedlikehold til tilstandsbasert vedlikehold, fordi selskapet ønsket å overvåke tilstanden på utstyret til enhver tid.

– Når vi vurderer vedlikeholdsstrategi gjør vi en grundig risikoanalyse av om det kan skje uhell. Så definerer vi utstyr i ulike kategorier. Noe er sikkerhetskritisk, og noe kan faktisk brukes frem til det ikke lenger virker. Annet utstyr må skiftes med jevne intervaller. I forkant av den klassifiseringen gjør vi grundige risikoanalyser, forklarer hun.

– Samme problem offshore

Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne har tidligere arbeidet på Melkøya. Han roser Petroleumstilsynet for å ha løftet seg noen hakk de siste årene og blitt kvassere og tydeligere i tilbakemeldingene, dette vitner også Melkøya-rapporten om.  

– Det er en kjensgjerning at kostnadskuttene antagelig medfører økt risiko for ulykker, og i neste omgang fare for storulykker. Dersom kostnadskuttene går utover vedlikehold når vi driver i en bransje hvor konsekvensene vil være store når det skjer noe, blir jeg lei meg. Dessverre hører vi det samme også fra offshoreinstallasjoner, sier Ingvartsen.

Han mener Equinor må få på plass nødvendige vedlikeholdsrutiner, bemanning og kompetanse før Melkøya starter opp igjen.

– Den måten Equinor gjennomfører vedlikehold på er annerledes i dag enn det var tidligere. Før hadde de en vedlikeholdsplan, nå er dette endret til vedlikehold etter behov. I denne omleggingen har ikke selskapet hørt på tillitsvalgte og folk med kompetanse som tidlig var ute og advarte om at dette kunne få uheldige konsekvenser. Ptils gransking viser at den modellen Equinor har lagt seg på ikke virker godt nok. Jeg er ikke overrasket, men glad for at Ptil trekker dette fram, sier Ingvartsen og legger til:

– Nå må de tillitsvalgte og ansatte bli tatt med på laget og deres meninger seriøst bli hørt før Melkøya starter opp igjen.  

Det er Irene Rummelhoff klar på at Equinorskal gjøre. Samtidig påpeker hun at selskapet har satt i gang en rekke andre tiltak for å styrke sikkerhetsarbeidet generelt ved landanleggene. Hun understeker også at reduksjonen av personell som Petroleumstilsynet peker på ikke var en villet reduksjon fra selskapets side.

– Vi har prøvd å erstatningsrekruttere både internt og eksternt, men vi ser at det har vært krevende. Vi har prøvd å kompensere med personell fra andre landanlegg i denne fasen.