Kundeopprør vil stanse Sbanken-salg: – Svært urealistisk

Om oppkjøpet av Sbanken lar seg stoppe er avhengig av myndighetene, raske milliardinvesteringer – eller kalde føtter fra DNB i frykt for kundeflukt. Det første og siste er kjernestrategien til opprørerne.

Denne artikkelen er over to år gammel

Forrige torsdag ble det klart at DNB vil kjøpe Sbanken for 11,1 milliarder kroner, noe som førte til at flere Sbanken-kunder raste.

Opprørte bankkunder vil kjøpe aksjer for å stoppe oppkjøpet.

– Jeg tror det er svært urealistisk at de klarer å stanse oppkjøpet, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea til E24.

Krever over en milliard

Totalt eier DNB nå over 10 millioner aksjer i Sbanken, som tilsvarer 9,5 prosent av aksjene og stemmene i selskapet.

Da storbanken varslet oppkjøpstilbudet i forrige uke, hadde den allerede sikret seg aksept for budet fra største eier, oppkjøpsfondet Altor, som eier 25 prosent av Sbanken. Salget til DNB gir Altor en stor gevinst.

DNB trenger en eierandel på over 90 prosent for å få kontroll over hele Sbanken. Det er nok til å kunne kreve å få kjøpe også resten av aksjene, kjent som en tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærene.

Hvis aksjonærer som eier minst ti prosent av aksjene derimot sier nei, vil ikke banken kunne gjennomføre en tvangsinnløsning.

Ti prosent av Sbanken vil med dagens kurs koste rundt 1,1 milliarder kroner, et stort hinder. Nå er spørsmålet: klarer kundeopprørerne å oppnå det?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er for mye penger som skal til. De har klart å mobilisere noen tusen kunder, og noen aksjonærer, sier Næss.

– Det kan være at litt flere kjøper aksjer i Sbanken, men om de alle virkelig går til banken og kjøper aksjer tviler jeg på, fortsetter han.

Opprørsleder: – Enorm respons

– Sist vi snakket med mediene var vi rundt 4.000 medlemmer i Facebook-gruppen. Nå har det tatt helt av. Nå er vi oppe i over 6.000 medlemmer. Det har vært en enorm respons, og det blir bare flere og flere hele tiden, sier Carl J. Borg.

Han er en av dem som tok til motmæle da oppkjøpsplanene ble kjent for en uke siden. Borg står bak gruppen på Facebook og en underskriftskampanje.

– Der har vi fått over 2.000 signaturer fra eksisterende Sbanken-kunder, som engasjerer seg enormt. De sier at de vil si opp kundeforholdet sitt om oppkjøpet går gjennom.

I tillegg har opprøret resultert i nettstedet folketsaksjon.no. Der blir kundene og andre oppfordret til å henvende seg til Konkurransetilsynet for å overtale dem om å gripe inn og stanse det planlagte oppkjøpet til DNB.

– Vårt budskap er at vi ikke ønsker at alle skal flykte fra Sbanken nå. Vi ønsker å påvirke. Men det er Konkurransetilsynet som avgjør til slutt.

Flyktninger og forbrukermakt

Sbanken startet opp for drøyt 20 år siden, som den første digitale banken i Norge. I 2015 ble banken notert på Oslo Børs. Banken med hovedkontor i Bergen, hadde 476.000 personkunder i slutten av 2020.

Borg er tidligere DNB-kunde og har lite til overs for sin gamle bank.

– Vi registrerer at de andre bankene begynner å våkne, og ser at kunder er i bevegelse. De har begynt å annonsere overalt – renter settes ned og de gir rentegarantier, sier han.

– Det er ingen tvil om at vi har å gjøre med en kundemasse som sitter på gjerdet, som er massiv. Vi snakker om flere tusen. Det er ganske drøyt. Jeg vil si at dette viser at forbrukermakt virker.

Om kundeopprøret sprer seg videre kan det slå beina under oppkjøpet.

– Det som er kjedelig for DNB er kritikken som kommer. Hvis det blir kundeflukt, går jo inntjeningen ned. Så det de kan oppnå er en negativ stemning, som gjør at DNB begynner å tvile på om dette er et så genialt kjøp, sier Næss.

Staten kan stanse

Også myndighetene kan stikke kjepper i hjulene for Norges største bank.

– Kanskje Konkurransetilsynet kan komme med noen klausuler som kan gjøre oppkjøpet mindre attraktivt for DNB, sier Nordeas investeringsdirektør.

Gjermund Nese i tilsynet har sagt at det som kan gjøre at de stopper et salg som dette, kan være at det gir forbrukerne høyere priser, dårligere produkter eller at produktutviklingen stopper.

Også myndigheter som Finanstilsynet og Finansdepartementet må gi godkjennelse.

Analytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating mener det «ikke er gitt» at kjøpet får grønt lys, mens Pareto Securities omtaler tillatelsen fra Konkurransetilsynet som det «største hinderet».

Les også

Konkurransetilsynet møter DNB om Sbanken-kjøpet

Selv uten statlig inngripen er det fortsatt håp å spore i den gryende motstandsbevegelsen blant Sbankens kunder.

Aksjonsgruppen ber de som vurderer det om å kjøpe aksjer i Sbanken, men understreker at det er på egen risiko.

– Vi har ikke kartlagt hvor mange som har kjøpt aksjer, men det er ingen tvil om at det er mange hundre nye aksjonærer, ut fra kommentarer og tilbakemeldinger som vi ser, sier Borg.

– Nå håper vi å kunne engasjere alle aksjonærer som er med nå om å stemme mot dette.