Aksjonær om Havila Kystruten: – Kan glemme inntjeningen i 2022
Nordea-forvalter Robert Næss venter nye forsinkelser for Havila Kystruten etter at de russiske milliardene ser ut til å glippe. – Men hvis vi ser fra 2023 og utover, så ser det fortsatt bra ut.
Havila Kystruten bekrefter i en børsmelding mandag at nye EU-sanksjoner mot den russiske långiveren GTLK rammer finansieringen av rederiets flåte, med en investeringsramme på over fire milliarder kroner.
I henhold til avtalen mellom partene skal GTLK eie skipene og leie dem tilbake til Havila Kystruten til en avtalt pris de neste ti årene, før sistnevnte har opsjon på kjøp.
Etter omfattende forsinkelser ble det første skipet, Capella, levert fra det tyrkiske verftet Tersan og satt i drift i desember i fjor. Skip nummer to, Castor, skal leveres i mai, og de to siste i løpet av andre halvår.
Havila Kystruten rammet av Russland-sanksjoner
«Havila Kystruten legger til grunn at sanksjonene forhindrer GTLK i å gjennomføre finansieringen av selskapets skip», heter det i dagens børsmelding.
Havila Kystruten-aksjen faller 3,6 prosent på Oslo Børs mandag, og er dermed ned nær 18 prosent siden nyttår. Blant investorene som satset på rederiet ved noteringen på Euronext Growth i fjor sommer, var flere fond forvaltet av Nordea Asset Management.
– For oss som investor betyr nok dette at vi kan glemme inntjeningen i 2022. Men båtene skal ha et langt liv, og hvis vi ser fra 2023 og utover så ser det fortsatt bra ut, sier Nordea-forvalter Robert Næss til E24.
– Et solid selskap
Som forklaring for sin optimisme peker Næss blant annet på at de aktuelle båtene er skreddersydd for Havila Kystruten.
– Så det er sannsynlig at man finner en løsning for finansieringen når GTLK trolig ikke greier å gjennomføre dealen. Det står om mer penger for verftet enn for Havila, og det bør indikere at man kommer til en løsning, sier Næss.
Han anser det mest sannsynlige utfallet av dagens situasjon at Havila Castor blir ytterligere forsinket.
Rederiet har sikret en ti år lang kontrakt med staten om drift av fire av de 11 kystrutene mellom Bergen og Kirkenes, med en total økonomisk ramme på nær 2,9 milliarder.
Samferdselsdepartementet har tidligere opplyst til E24 at Havila Kystruten i perioden januar til mars 2022 mottok 17,1 millioner kroner fra staten under avtalen, mens det ble utbetalt et vederlag på 39,8 millioner for hele 2021.
I slutten av mars rapporterte rederiet en omsetning på 8,6 millioner for fjerde kvartal, og et resultat før skatt på minus 54 millioner.
– Havila Kystruten hadde jo en egenkapital på én milliard kroner ved nyttår, og vel 400 millioner i kontanter, så de er et solid selskap, sier Næss.
– Så ikke det samme risikobildet i fjor
Havila Kystruten hentet en halv milliard kroner i ny egenkapital fra investorer i forbindelse med fjorårets børsnotering.
Skipsreder Per Sævik er største eier gjennom Havila Holding med 60,4 prosent. Nordeas fondssparere eier totalt 3,6 prosent gjennom ulike fond.
– I hvilken grad vurderte dere risikoen ved en russisk finansieringspartner før dere investerte i selskapet?
– I fjor sommer så vi ikke det samme risikobildet i forhold til Russland som vi gjør nå, sier Næss.
Han viser til at selskapet har hatt en avtale med det irsk-registrerte datterselskapet GTLK Europe, som igjen er eid fullt ut av Russland.
– Nå har selskapet en portefølje på 16,4 milliarder dollar, hvor 4,4 milliarder dollar er fra utenfor Russland. Det er så store summer at det kan jo tenkes at noen kan ta over porteføljen til GTLK? spør Næss.
– Men dette er jo kompliserte juridiske ting, så her vil vi som investor typisk avvente informasjon fra selskapet. Vi mener dog at den mest realistiske risikoen er ytterligere forsinkelser, legger han til.
– Tre ting har gått imot
Nordea-forvalteren erkjenner at det er alltid en ekstra risiko når man investerer i et nytt selskap.
– Selv om det er lange tradisjoner med en båtrute langs kysten, er det jo nytt for Havila. Siden vi gikk inn i august i fjor, så er det hovedsakelig tre ting som har gått imot. Det er ytterligere forsinkelse på båtene, mer covid og så finansieringen, sier Næss.
– Covid gjorde de første månedene tyngre, de startet jo først i desember. Men det bør være historie når vi ser på perioden fremover. Det som har betydd mest er forsinkelsene, og nå kan jo trøbbel med finansieringen gi ytterligere forsinkelser.
