Staten brukte to milliarder kroner på karantenehotell: Flesteparten av rommene sto tomme

På et drøyt år kjøpte staten over 1,3 millioner hotellnetter til personer i karantene. Prislappen ble på flere milliarder. I 13 kommuner ble over 90 prosent av hotellnettene aldri brukt.

TOMT: I hotellgangen i Radisson-hotellet Park Inn står det et enkelt nattbord. Noen sitter i karantene på rommet sitt. Under pandemien holdt Karmøy kommune av en rekke rom, som i stor grad ikke ble brukt.
Publisert Publisert

KARMØY (E24) Radisson-hotellet Park Inn i Karmøy hadde allerede vært karantenehotell for en rekke private aktører da kommunen i august 2021 tok kontakt.

Kommunen hadde fått i oppdrag å opprette karantenehotell. De valgte Park Inn, og holdt umiddelbart av en rekke rom.

Men gjestene uteble, og mange av rommene ble stående tomme.

Fra august i fjor og frem til årsskiftet holdt kommunen av 1.588 netter på Park Inn. Bare 14 av dem ble brukt.

Det viser kommunens innrapportering til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Prislappen for å holde av hotellrommene: 2,4 millioner kroner.

– Det antall rom kommunen har holdt av var tilpasset antall utenriksfly og passasjerer som ankom flyplassen. Hotellrommene var beredskapsrom for ankomne flypasssasjerer, sier kommunedirektør i Karmøy, Vibeke Vikse Johnsen.

– En grunn til at vi brukte forholdsvis få rom, var at regionen har et veldig ansvarlig næringsliv som tok ansvar for ansatte eller innleide som de fikk inn fra utlandet. Det innebærer at noen bedrifter nok har dekket utgifter til karantenehotell som andre steder i landet ble belastet kommunen, og i neste omgang DSB.

Tallene fra Karmøy er ikke unike, og historien gjentar seg i 12 andre norske kommuner.

Park Inn i Karmøy ble brukt av kommunen som karantenehotell. Bare 14 hotellnetter ble brukt. Kommunen betalte 2,4 millioner kroner.

Over 90 prosent tomme rom

I perioden fra november 2020 til starten av 2022, fikk 36 kommuner oppdrag av staten: Å finne et eller flere hoteller som kunne være karantenehotell, og holde av rom.

E24 har gjennomgått rapporteringsskjemaer som kommunene har sendt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I disse skjemaene rapporterer også kommunene hvor mange av rommene som til enhver tid ble brukt.

I 13 av de 36 kommunene sto over 90 prosent av hotellnettene som ble kjøpt ubrukte.

I tillegg til Karmøy, var dette tilfelle i Arendal, Asker, Bærum, Elverum, Gjøvik, Gran, Kongsvinger, Larvik, Lillestrøm, Skien, Storfjord og Trysil.

Disse kommunene har til sammen fakturert staten 210 millioner kroner for innkjøp og drift av karantenehotellene i løpet av et drøyt år.

Karantenehotellordningen ble opprettet i starten av den andre store smittebølgen i Norge, i november 2020. Ordningen har kostet staten over to milliarder kroner. Haugesund flyplass er et av innreisestedene som førte til at karantenehotell ble nødvendig i Karmøy og Haugesund.

TIPS OSS: Vi i E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalist på e-post eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4799240017.

Over halvparten av rommene ble ikke brukt

Det var DSB som styrte karantenehotellordningen. Statsforvalterne, som er underlagt DSB, skulle sørge for at det var nok kommuner på plass til å ivareta ordningen. Kommunene fikk ansvaret for den praktiske gjennomføringen.

Totalt har staten, via kommunene, kjøpt mer enn 1,37 millioner netter fra hoteller over hele landet. 780.000 av nettene ble aldri brukt. Det tilsvarer 57 prosent av alle hotellnettene.

Karantenehotellordningen har så langt kostet staten 2,17 milliarder kroner, viser tall fra DSB.

– Vi har alltid prøvd å balansere mellom beredskapsbehov og pengebruk. Beredskap koster, sier Elisabeth Longva, beredskapsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Utgiftene er ikke bare knyttet til kjøp av hotellrom, men også transport, vakthold, mat, tolk og lønn til kommuneansatte som jobbet med ordningene.

Skjemaene viser at det er svært stor forskjell mellom kommunene på hvor mye karantenehotellene faktisk ble tatt i bruk.

Samtidig som noen kommuner aldri fikk bruk for det de betalte for, ble situasjonen i andre kommuner under deler av pandemien betegnet som kritisk. Så kritisk at Statsforvalteren beordret nabokommuner til å avlaste de hardest pressede kommunene.

1,3 millioner netter

E24s gjennomgang viser:

  • Staten, via kommunene, kjøpte 1,37 millioner netter på hotell i 36 kommuner.
  • Over 780.000 netter ble aldri brukt – 57 prosent av alle kjøpte hotellnetter.
  • I 13 kommuner sto over 90 prosent av nettene kommunen kjøpte ubrukte. I disse kommunene kostet karantenehotellordningen 210 millioner kroner til sammen.
  • I bare ni kommuner ble over halvparten av hotellnettene brukt.
  • Det var Ullensaker, Sandefjord, Oslo og Bergen som sto for mesteparten av statens kostnader knyttet til ordningen, som de største innfartsstedene i Norge.

Tallene er hentet fra kommunenes innsendte refusjonskrav fra starten av karantenehotellordningen og frem til januar og februar i år.

Kommunene har gitt E24 innsyn i dokumentene på ulike tidspunkt, og noen av dem har sendt inn refusjonskrav etter E24 har fått innsyn. Refusjonskrav kommunene har sendt inn etter dette, har derfor ikke kommet med i tellingen.

Karantenehotellordningen ble avviklet i januar, og det er dermed bare en brøkdel av innkjøpene som ikke er blitt tatt med.

Varte i over et år

Karantenehotellordningen varte i et år og tre måneder, fra november 2020 til januar 2022.

Det var kommunene som fikk i oppdrag fra DSB og Statsforvalterne å opprette og drifte karantenehotellene, men staten som betalte. Kommunene inngikk selv avtalene med hotellene.

Karantenehotellene ble innført i starten av den andre smittebølgen av pandemien. Staten krevde da at alle som kom inn i Norge skulle oppholde seg på karantenehotell i ti dager, dersom de ikke var bosatt i Norge.

Ordningen ble endret en rekke ganger i takt med pandemiens herjinger.

I de tilfellene der personer kom til Norge på grunn av arbeid, skulle arbeidsgiver betale en egenandel. Denne var på 500 kroner per natt i mesteparten av pandemien. For rommene som sto ubrukte tok staten hele regningen.

DSB: – Det skal være tomme rom

– Det er viktig for meg å si er at dette er beredskapskostnader. Jeg mener selvsagt at man skal se på hvor mye dette har kostet, og hva effekten har vært. Men dette var et beredskapstiltak, og å ha tomme rom i tilfelle det ble bruk for dem var et føre var-tiltak.

Det sier Elisabeth Longva i DSB.

– Det skal være tomme rom. Det er en forsikring egentlig. Dette handler om hva som er riktig nivå av beredskapen. Nå vet vi hva som var riktig, men den informasjonen satt vi ikke på da.

Longva sier hun er imponert over hvordan kommunene har løst oppgaven, og sier at mange av dem har strukket seg «ekstremt langt».

Elisabeth Longva er beredskapsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Fornøyd med kommunene

E24 har fremlagt tallene overfor DSB som viser at 57 prosent av hotellnettene som ble kjøpt sto tomme.

– Syns du det høres rimelig ut at så mange rom står tomme?

– Det blir en vurdering om kostnadene ved beredskap. Signalene som har blitt gitt til oss og kommunene har vært at her må vi ha nok rom i tilfelle en beredskapssituasjon. Hvorvidt dette er for mye eller for lite er egentlig opp til overordnede myndigheter å mene noe om. Vi har fått en bestilling fra dem, sier Longva.

– I 13 kommuner sto over 90 prosent av nettene ubrukte. Er det greit å ha en så stor andel av rommene ubrukte?

– Vi får et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen som vi skal løse i en krevende situasjon. Regjeringen har sørget for at man har en bevilgning til disse utgiftene. Tallet er høyt, men om dette kunne vært løst på en annen måte, må en eventuell evaluering si noe om.

Kommunene ble fra starten fortalt at de kom til å få hele kostnaden med ordningen dekket. Longva tror ikke at dette har påvirket kostnadene kommunene endte opp med å påta.

– Tallene viser at kommunene har funnet kostnadseffektive løsninger innenfor de rammene som er gitt. Så vårt klare inntrykk er at kommunene har vært samvittighetsfulle og gjort så godt de har kunnet, i en veldig krevende situasjon.

– Du er fornøyd med hvordan de løste det?

– Ja, absolutt. Jeg har ingen grunn til å si noe annet.

Publisert