Bedrifter ber UD om hjelp: – Vi har leverandør som eies av russisk oligark

Den russiske oligarken Mikhail Fridmans eierskap i en av Datarekvisitas samarbeidspartnere skapte hodebry for den norske IT-leverandøren. De er en av 75 bedrifter som har sendt mail til norsk UD om Russland-situasjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

«Vi har norsk leverandør som eies/deleies av russisk oligark. Har UD retningslinjer med tanke på handel med slikt selskap?»

4. mars gikk mailen med ovennevnte spørsmål ut.

Datarekvisita AS er én av 75 norske bedrifter som har tatt kontakt med Utenriksdepartementet med spørsmål om Ukraina-krigen.

Daglig leder Rune Paulsen forteller E24 over telefon at den aktuelle leverandøren er EET. Den norske avdelingen til det danske IT-selskapet omsatte for over en halv milliard kroner i 2020.

I november i fjor ble det kjent at det amerikanske private equity-fondet Pamplona Capital Management kjøpte seg inn i EET Group. Med det ble den russiske oligarken Mikhail Fridman eier av omtrent 30 prosent av selskapet, ifølge Finans.dk.

Fridman, som er født i Lviv i Vest-Ukraina før Sovjetunionens fall, er ifølge Forbes god for rundt 120 milliarder kroner.

Han er grunnlegger av Russlands største ikke-statskontrollerte bank, Alfa Bank, og ble i slutten av februar - til tross for å ha kritisert krigen - omfattet av EU-sanksjoner.

Uklare råd

For videre spørsmål om situasjonen, blir E24 henvist til administrerende direktør Per Gundersen i Maskegruppen, konsernet som eier Datarekvisita.

Gundersen skriver i en e-post at de ikke kan uttale seg om sine samarbeidspartnere.

– Vi har vært i dialog med norske myndigheter og vår arbeidsgiverorganisasjon for å få råd. Rådene er noe uklare i forhold til det juridiske og moralske.

Gundersen skriver videre at de bestemte seg tidlig i prosessen for å støtte opp om Ukraina, og at de derfor er innstilt på å følge både de moralske og juridiske retningslinjene som gjelder.

– Vi har derfor gjort interne tilpasninger i denne forbindelse.

Kastet ut oligarken

Tre dager etter mailen fra Datarekvisita til UD, ble det kjent at EET Group fjerner Fridman fra eiersiden.

– Det er klart at det ikke er holdbart å ha en sanksjonert person i eierkretsen. Det er uakseptabelt, noe vi også har meddelt Pamplona. Han skal ikke være eier av EET, og derfor er alle forbindelser droppet, og vi får nye eiere med virkning fra denne uken. Det betyr at vi fremover blir amerikansk eiet, sa administrerende direktør Søren Drewsen i EET Group i forrige uke, ifølge Finans.dk.

EET Norge-sjef Bjørn Berg forteller E24 at de har hatt noen få kunder som har henvendt seg til dem om denne saken.

– De er godt fornøyd med vår håndtering. Et par av de største kundene har tilsvarende utfordringer selv, som de nå rydder opp i.

Berg sier at EET Norge ikke har mistet noen samarbeidspartnere på bakgrunn av dette. Han svarer bekreftende på spørsmål om de har forståelse for at spørsmål stilles overfor myndighetene.

– Vi har selvfølgelig forståelse for at våre samarbeidspartnere på lik linje med oss stiller spørsmål rundt dette og forventer at de rydder opp på lik linje med oss dersom de har russiske eierinteresser.

Forventer «en viss erfaring» med sanksjoner

E24 har sett flere av henvendelsene fra norske bedrifter til UD.

Det dreier seg om spørsmål om pengeoverføringer til ikke-sanksjonerte russiske samarbeidspartnere, om hvilke regler som gjelder for eksport til den russiske olje- og gass-sektoren, og om UD anbefaler å unngå fiske i russisk farvann.

Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO sier at de helhjertet støtter sanksjonene, samtidig som det sier seg selv at dette også er krevende for bedriftene.

– Vi forstår at det kan være vanskelig for myndighetene å gi råd i en situasjon som dette. Samtidig er våre medlemmer opptatt av å følge sanksjonene på korrekt måte, samtidig som ansatte på bakken skal ivaretas, sier Hauglie.

NHO har etterlyst et fast kontaktpunkt som bedriftene kan henvende seg for å få råd og veiledning. Tirsdag denne uken opprettet UD servicetelefon for næringslivet for spørsmål om sanksjonene mot Russland.

Anniken Hauglie forventer at myndighetene nå først og fremst må implementere sanksjonene i norsk lov for å få klargjort hva som gjelder. Dernest bør de bistå bedrifter, så langt det lar seg gjøre.

– Selv om det kanskje er første gang det innføres så omfattende og inngripende sanksjoner, er det likevel ikke første gang det innføres sanksjoner. En viss erfaring med dette antar vi finnes i forvaltningen. Den bør naturligvis deles med bedriftene.

Åpen dør

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet sier han forstår at dette er en krevende situasjon og at næringslivet har et stort informasjonsbehov.

– Vi har derfor hatt løpende dialog med næringslivet, også med NHO, de siste ukene. Vi har hatt flere informasjonsmøter og har også invitert til et nytt møte på mandag. Vår dør er alltid åpen.

Han forteller at UD gikk tidlig ut med informasjon på deres nettsider om at EU hadde vedtatt en svært omfattende sanksjonspakke som ville bli gjennomført i norsk rett så snart det lar seg gjøre.

I tillegg til de 75 e-post-henvendelsene, har den nyopprettede servicetelefonen fått fem henvendelser de to dagene den har vært i drift, sier Vad Petersson.