Laksearving om skattesystemet: – I dag er vi idioter som gjør dette

Rosendal (E24): Laksearving Sondre Eide irriterer seg grønn over at lakseskattesystemet ikke legger mer til rette for bærekraftig havbruk.

Publisert: Publisert:

– Nå får dere kjenne på rekkeviddeangst på båt!

Eier og administrerende direktør Sondre Eide i Eide Fjordbruk legger fra kai i en av to splitter nye elbåter, kjøpt inn for å frakte folk til og fra et splitter nytt, flytende signalbygg. Visningssenteret «Salmon Eye» flyter i fjorden utenfor Rosendal i Kvinnherad, skriver E24.

Rekkeviddeangsten dukker opp på en liten omvei, til Eides langt større prestisjeprosjekt: Et flytende, lukket oppdrettsanlegg under bygging.

Eide Fjordbruk er i test-fasen på et stort, nytt flytende lukket lakseanlegg.

Den 32 år gamle laksearvingen kan snakke om det på inn- og utpust så lenge man orker å høre på, bedyres det. Alle spørsmål leder tilbake til den nye oppdrettsformen selskapet satser på, og har mest tro på.

Journalister som bare ønsker seg noen sutrete laksebaron-sitater om formue- og grunnrenteskatt, må lenger ut på fjorden. Eide ønsker seg bare et skattesystem som legger til rette for satsing på mer bærekraftig oppdrett.

– I dag er vi idioter som gjør dette, sånn økonomisk.

Vil lukke merdene

Eide Fjordbruks nye teknologi «Watermoon» skal sørge for at lukkede anlegg på sjø er både rømningssikre, lakselusfrie og lite energikrevende. Avfallet fra laksen kan samles opp og brukes som biodrivstoff, eller behandles for å gjenvinne fosfor og protein.

I dag skilles det ikke mellom lukkede og åpne anlegg på sjøen. Konsesjonene koster rundt 200.000 kroner pr. tonn biomasse. Eide Fjordbruk har konsesjoner til en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner.

For lukkede merder på land, må en ikke betale for konsesjoner.

– Å blåse bort hele strandsonen vår for å sette opp landbaserte anlegg ... Hvorfor kan de ikke flyte i fjorden? Det er et naturinngrep som ikke er evigvarende, sier Eide.

Eide Fjordbruk er et familieeid oppdrettsselskap.

På sikt vil han flytte all produksjon inn i lukkede merder på sjøen. I første omgang er målet å produsere 4.000 tonn laks årlig i det nye anlegget. 86 millioner kroner er allerede investert. Eide anslår at summen vil overstige 100 millioner innen året er omme.

Han synes det er urimelig at denne laksen får samme konsesjonskostnad som i de åpne merdene, mens mer kraft- og arealkrevende anlegg på land slipper unna utgifter. Han ønsker seg et progressivt skattesystem som gjør det dyrere jo større miljøavtrykk man har – så den mest bærekraftige teknologien vinner.

– Du kan tenke deg hvis det er 30 ganger dyrere å kjøpe en Tesla som en ny dieselbil, da hadde det ikke blitt solgt mange Teslaer, sier Eide.

– Vil ikke lukkede anlegg uansett bli mer lønnsomt på sikt, hvis det blir mindre svinn som følge av lakselus?

– Jo, det er jeg enig i. Men problemet er, som økonomen min sier, da burde jeg investert på land, for der er konsesjonene gratis. Når alle enige om at vi vil ha lukkede anlegg, er det merkelig at det ikke blir lagt til rette for.

Ingen skatteflyktning – foreløpig

Eide ser ikke for seg å kaste seg på årets milliardærtrend «Flytte til Sveits», til tross for frustrasjonen. Om han er like nasjonalromantisk om et par år, er dog vanskeligere å si.

Les også

31 milliarder i likningsformuer flyttet til Sveits på 5 år

Med økte formuesskatter og den splitter nye, foreslåtte grunnrenteskatten, mener han det stadig blir mer attraktivt å drive oppdrett fra andre steder enn norskekysten. Og begynner land som Canada, Chile og Skottland å gjøre alvor av uttrykte ønsker om å legge til rette for lukket oppdrett i sjø, kan ikke vestlendingen utelukke en exit.

– Jeg elsker Norge og Vestlandet, men det kan bli umulig å bli hvis de ikke legger til rette for mer bærekraftig havbruk. Vi må ha en retning på ting, vite at det kommer noe. Vi kan ikke leve i limbo i to–tre år, det går ikke.

Eide har fått styrt elbåten innom hoppende laks i fjordbrukets åpne merder, og ut til Salmon Eye. Det runde bygget er slept på lekter fra Tallinn, og avduket med både DDE og fiskeriminister på besøk.

– Vi må ha en retning på ting, sier Sondre Eide.

Bygget skal blant annet brukes til formidling av fremtidens havbruk, og som møtearena for næringsliv og politikere. Prisen vil han helst ikke snakke så mye om.

– 100 millioner?

– Ja, la oss stoppe der, mumler lakseoppdretteren og vender blikket mot det blinkende bygget.

Fisk og sykkel

Prosjektet er mer gøy enn lønnsomt, innrømmer han. Muligheten til å drive med sånne prosjekter, er én av grunnene til at en børsnotering for å unngå ny verdifastsettelse av familieeide laksekonsesjoner er uaktuelt.

Eide tok over sjefsrollen i selskapet som 28-åring, da faren døde av kreft i ung alder.

– Fatter’n hadde et uttrykk, «det viktigste er å ha det gøy». Da er det bare å gjøre det. Det handler om å få til ting, sier Eide.

– Er du på børs, blir det veldig formelt, veldig profittdrevet. Det bygget her hadde blitt stemplet «nei» på første styremøte. Da kunne jeg like gjerne bare stukket til Italia og syklet.

Etter at ungdommens skiskytterkarriere ble lagt på hyllen og toppjobben i familieselskapet skulle fylles, er det sykling som har blitt den store hobbyen. Og det eneste E24 kan trekke ut av ham at han kan finne på å bruke for mye penger på, etter en beskyldning om at han er Norges minst «flashy» laksearving. Blant luksusene han unner seg, trekker laksearvingen fra Bjørnafjorden frem sykler og matkasse tre ganger i uken.

– Jeg er dessverre veldig glad i fine sykler. Men de må ha en hensikt. De må være enten veldig lette, eller veldig aerodynamiske, sier Eide og forteller at han ødela hele familiens sommerferie i år, ved å dra dem med som støtteteam da han syklet Tour du Mont-Blanc i Frankrike.

– Du ser ikke på Witzøe junior innimellom og tenker at du kunne lært noe – starte en modellkarriere eller kjøpe en Aston Martin?

– Nei, altså ... For meg er det viktigst å være i felt, her på merdene og på Salmon Eye.

Sondre Eide tok over som sjef i selskapet som 28-åring.
Publisert: