Kjemper om Equinors, Hydros og Panasonics batterifabrikk: – Hadde vært enormt viktig

Mange kommuner ønsker å huse gigantenes batterifabrikk. – Vi har arbeidet med dette gjennom romjulen, sier Kvinnherad-ordfører Hans Inge Myrvold.

Denne artikkelen er over to år gammel

Den siste tiden har en rekke aktører jobbet med batterifabrikker i Norge (se faktaboks), og mange kommuner kaster seg på i kampen om å lokke til tusenvis av grønne jobber.

Da Morrow Batteries skulle finne arealer til sin batterifabrikk, lette de bredt blant kommuner på Sørlandet. Valget falt på Arendal og Eyde Energipark.

Selskapet Freyr ønsker å bygge en batterifabrikk med 2.500 arbeidsplasser i Mo i Rana, i tillegg at de har planer om et vindkraftverk i området.

Equinor, Norsk Hydro og Panasonic har ennå ikke valgt hvor deres batterifabrikk skal ligge. Før jul gikk de bredt ut for å finne arealer. Søknadsfristen er 28. januar, og en rekke kommuner har nå kastet seg med i kampen.

Tomten må være byggeklar innen 2023, og fabrikken skal etter planen startes opp i 2025.

Dette er noe av det kommunene må kunne tilby, ifølge kravlisten:

• arealer på opptil én kvadratkilometer med tilgang på kjølevann
• mulighet for strømforbruk på 100–300 megawatt, det vil si et kraftforbruk på inntil 2,6 terawattimer strøm per år ved en full utbygging
• kommunikasjon, infrastruktur og lokale tjenester for inntil 2.000 arbeidere
• Tilgang på 3.000 kubikkmeter kjølevann og prosessvann per dag
• Mulighet til å transportere 200 containere inn og ut hver uke
• nærhet til flyplass

– Arbeidet gjennom romjulen

Ordfører Hans Inge Myrvold (Sp) i Kvinnherad kjenner Norsk Hydro godt, for kommunen har vært vertskap for smelteverket Husnes siden 1965. Da forespørselen om batterifabrikk kom før jul, kastet kommunen seg rundt.

– Vi har arbeidet med dette gjennom romjulen i en prosjektgruppe, og gleder oss til å kunne levere fra oss et prospekt, sier Myrvold til E24.

– Vi har også tidligere fått henvendelser om ulike fabrikketableringer, inkludert hydrogen og biogass. Det vi har tatt til oss er at det er en omstilling på gang, og at mye ny og kraftkrevende næring skal på plass, sier han.

Kommunen har i det siste drevet med arealplanlegging for slike etableringer. Ifølge Myrvold har kommunen strøm og arealer til første fase av prosjektet, men på sikt trengs det mer strøm.

– I utgangspunktet kan vi tilby alt det som skal til for fase én. Men det må utredes mer hvis det skal bli en eventuell opptrapping til 300 megawatt. Det Statnett sier er at det ikke er utenkelig å kunne få det til. Det vil nok ta litt tid, men det er ikke urealiserbart, sier Myrvold.

En stor batterifabrikk ville bidra positivt til folketallsutviklingen, og ville bety mye for regionen Sunnhordland og Hardanger, tror ordføreren.

– Det er avgjørende å være på tilbudssiden, og vise at distriktene er attraktive områder, særlig de som har rikelig tilgang på kraft. Dette er en spennende utvikling, sett opp mot den sentraliseringen vi har sett på andre områder, sier han.

Har vindkraft, ønsker fabrikk

I Kinn kommune i Vestland fylke har det vært lokal skepsis til vindkraftverket til to milliarder kroner som Blackrock bygger på Guleslettene. Ordfører Ola Teigen (Ap) tror det vil se annerledes ut hvis kommunens kraftoverskudd kunne bidra til å sikre 2.000 arbeidsplasser i en ny hjørnesteinsbedrift.

– Dette området har betydelig kraftoverskudd, og det å bruke kraften kortreist er i seg selv et argument. Det fører til mindre energisløsing, sier Teigen til E24.

– Jeg tror også dette vil kunne bidra til å endre folks holdning til lokal kraftutbygging. Det er stor motstand mot vindkraft både her og i nabokommunen Bremanger. Men skapes det lokale arbeidsplasser basert på den kraften, så er det et godt argument, sier han.

Teigen vil legge en eventuell batterifabrikk til Grønenga like utenfor sentrum. Der er det kort vei til flyplassen, og like ved ligger havneanlegg og Norges største oljebase, Saga Fjordbase.

– De er dyktige på logistikk og har mange underleverandører som også kan bidra til å støtte opp under ny virksomhet som eventuelt kommer til kommunen.

Teigen forteller at kommunen har store miljøambisjoner, med planer om å etablere lokal hydrogenproduksjon og sikre hurtigbåter med nullutslipp. Kinn huser bedrifter som fergerederiet Fjord1 og Evoy, som leverer elmotorer til fritidsbåter. Ordføreren er klar til å huse 2.000 arbeidere.

– Vi har avsatt boligområder til å ta imot så mange, vi har god infrastruktur og jeg tror vi er minst like godt rustet som områder som Tjeldbergodden, Mongstad og Melkøya, som er langt mer grisgrendt enn det vi er, sier han.

For ordens skyld: Journalisten i denne saken har vokst opp i Flora kommune, som nå er en del av Kinn kommune.

Steinkjer: – Hadde vært enormt viktig

Ordfører Anne Berit Lein (Sp) i Steinkjer kommune sier at det lokale næringsselskapet og politikerne har jobbet i en tid med å få tilgang på nye næringsarealer for å kunne lokke til seg ny virksomhet.

Hun satser nå på å levere et prospekt til Equinor, Hydro og Panasonic.

– Det jobber vi på høygir med. Vi begynte å jobbe med dette allerede i oktober, før vi ante at dette ville komme. Vi jobber nå for å kunne legge frem et veldig bra prospekt, hvor vi tar hensyn til bærekraft både når det gjelder jordvern, transport via sjø og tilgang på grønn energi, sier Lein til E24.

Ifølge Lein er det kraftoverskudd og tilgang på strøm i området. Innherredsregionen har en rekke småbyer som kan gi arbeidskraft, og ligger nære flyplass og kompetansemiljøer som Sintef og NTNU i Trondheim. Men Steinkjer har så langt ikke klarert næringsareal i den aktuelle størrelsen.

– Vi har fremskyndet arbeidet med å få satt av næringsarealer. Ambisjonen vår er å være blant de 10–15 kommunene som blir med videre, sier Lein.

– Hvor stort hadde det vært for Steinkjer kommune å få en slik fabrikk?

– Det hadde vært enormt viktig for Steinkjer kommune og regionen Innherred å få en slik fabrikk. Det jobbes med flere initiativer i regionen. Jeg vet ikke hvor mange som vil bli sendt inn, men vi snakker godt sammen lokalt, og ordførerne som jobber med dette hadde felles møte i forrige uke, sier Lein.

– Jeg tror det er lærerikt å jobbe med dette, vi trenger uansett næringsarealer, og det arbeidet kan skyte fart gjennom denne prosessen. Vi ser blant annet på bærekraft og sjøtransport og har hatt noen verdifulle uker med arbeid, sier hun.

Kristiansand: – Absolutt interessert

En rekke kommuner på Sørlandet har allerede gjort en større jobb i forbindelse med konkurransen om å bli vertskap for Morrow-fabrikken. Der var det 19 interessenter. Blant de fire finalistene var Arendal, Farsund, Kristiansand og Vennesla, og til slutt ble Arendal utvalgt.

Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) i Kristiansand håper at kommunen lykkes denne gangen.

– Vi er absolutt interessert. Det å tilby en ferdig pakke er viktig, sier Skisland til E24.

– Det var dialog med Kristiansand knyttet til denne anodefabrikken som endte på Herøya. Da strandet det på at vi ikke hadde nok næringsarealer tilgjengelig. Det som var nyttig med Morrow-runden var at vi fikk gått en runde for å se på næringsarealer, spesielt for virksomheter som trenger stor strømkapasitet, sier han.

Nå har kommunen sikret seg et stort område på om lag 2.000 mål i Støleheia, som blir lagt til rette med strøm, vei og kjølevann.

– Nå er vi mye bedre rigget for å ta imot industri som krever mye strøm for å kunne utvikle seg, sier Skisland.

– Nå legger vi oss langt frempå i runden med Hydro, Panasonic og Equinor, legger han til.

Han håper å sikre seg arbeidsplasser og samtidig etablere en viktig fremtidssatsing for byen og regionen. Kristiansand jobber også med kompetanseutvikling sammen med Universitetet i Agder, med tanke på å bygge opp en verdikjede rundt batterier på Sørlandet.

– Hvis vi får en større satsing på en eller flere batterifabrikker i Kristiansand vil dette kunne være viktig også for næringsutviklingen generelt. Kristiansand har også en kobling til kontinentet som er viktig, og vi har fra før Glencore og Elkem som produserer både anode- og katodemateriale her i Kristiansand, sier han.