De har testet tare i alt fra burger til dessert: – Kan brukes på utrolig mange måter

Fire grønne saker du må få med deg fra uken som gikk.

Linn Anne Bjelland Brunborg (til venstre) og Ingri Mjelde Birkeland smaker seg gjennom ulike former for tare til nye matprodukter.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Vil ha massiv elektrifisering av sokkelen

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru.

Det grønne skiftet vil kreve utbygging av kraft og nett, ifølge regjeringen. I energimeldingen som ble lagt frem fredag varsler de en rekke grep. Regjeringen vil blant annet bygge ut strømnettet for å sende kraft fra land til Nordsjøen. Oljenæringen skal kutte utslippene sine med 50 prosent innen 2030, og regjeringen vil at det skal skje ved at produksjonen drives med strøm, ikke gass (slik den gjør i dag).

Ja, men: Politisk er det stor uenighet om elektrifisering av sokkelen. Frp mener det er for dyrt og usikkert. MDG mener det er sløseri med kraft og at oljeproduksjon heller må fases ut. Ap, Sp og SV vil at det skal skje ved hjelp av havvind. Olje- og energiminister Tina Bru sier selv at hun tror at kraftutbygging til det grønne skiftet vil bli en av de heteste debattene i tiden fremover.

Kjapt fortalt: Regjeringens energimelding legger ikke opp til nedlegging av norsk oljevirksomhet. Statsministeren sier det er uaktuelt å si nei til mer oljeleting, slik Sverige og Danmark har gjort. Regjeringen kom også med nye mål for hydrogen, og vil etablere fem knutepunkter i Norge innen 2025. De vil også åpne flere områder for havvind, og industrigigantene står allerede i kø for å pøse milliarder inn i norsk havvind. Denne uken varslet også en av verdens dominerende havvindaktører, Ørsted, at vil søke om norske lisenser.

2. Norge nådde ikke klimamål for 2020

Supplybåter ligger til kai ved Vågen i Bergen.

Norges klimautslipp var på 50 millioner tonn i 2020, ifølge ferske tall. Dermed når ikke Norge sitt eget klimamål på 48,6 millioner tonn.

Utslippene for 2019 er jekket opp etter at det ble oppdaget en statistikkfeil hos SSB. Det viste seg at SSB hadde innhentet for lave salgstall for autodiesel og marine gassoljer i åtte år. Omfanget var så stort at de nasjonale utslippstallene måtte revideres. Ifølge Faktisk.no skyldes hele feilen en misforståelse mellom SSB og Esso om hvilke salg som skulle innrapporteres.

Grønn smell: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier statistikkfeilen har gjort jobben med å kutte utslipp mer krevende, men påpeker at den samlede trenden er at utslippene i Norge går nedover.

3. Halvparten under 40 vil ha kjernekraft

Tiange atomkraftverk i Belgia.

En fersk undersøkelse viser at 47,1 prosent av de under 40 år er «veldig enig» eller «enig» i at Norge selv bør satse på kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen.

Det er Norstat som har spurt 1000 nordmenn om dere holdning til kjernekraft på oppdrag av foreningen «Klimavenner for kjernekraft». Undersøkelsen viser også at bare 20 prosent av de over 40 år vil ha kjernekraft. Menn er også langt mer vennlig innstilt til kjernekraft i energimiksen enn kvinner.

En av de unge forkjemperne for kjernekraft, Tore Kanstad, sier atomkraft har et ufortjent dårlig stempel på grunn av Tsjernobyl-ulykken, som er verdens verste kjernekraftulykke. Til sammenlikning døde 8,7 millioner mennesker av forurensning fra blant annet kull og olje i 2018, ifølge The Guardian.

Det store bildet: I dag står kjernekraft for rundt ti prosent av elektrisitetsforsyningen i verden. Mens land som Tyskland og Sverige faser ut kjernekraft, har Kina, Storbritannia og India bygget nye anlegg de siste årene. I Frankrike står atomkraft for hele 70 prosent av den samlede kraftproduksjonen.

4. Tare kan bidra til klimavennlig matproduksjon

Eileen Austevoll trekker sukkertaren av tauene den har vokst på.

I begynnelsen av mai var jeg så heldig å få være med på høsting av tare. Den enorme åkeren lå skjult under overflaten og var ikke mulig å få øye på før vi kom helt inntil den med båt.

Mens taren fra Austevoll skal brukes til dyrefôr har også en av landets største matvareprodusenter fått øynene opp for råvaren. På Toro-kjøkkenet utenfor Bergen har de testet tare i alt fra burger til desserter, og mener tare kan være en viktig brikke i å få til mer bærekraftig matproduksjon. Én viktig premiss for å ta i bruk den nye råvaren er at det må smake knallgodt, forteller Linn Anne Bjelland Brunborg, som er daglig leder i Orkla Ocean.

Hva er grønt med det? Taren vokser fra små sporer til en gigantisk skog, uten å bli tilsatt næring, plantevernmidler eller kjemikalier. Havplantene tar opp næringssalter, som blant annet slippes ut fra oppdrettsanlegg. På samme måte som trær, kan tareskog også lagre store mengder CO₂. Dersom tare tilsettes i fôret til kyr viser nyere forskning at de raper mindre, og dermed slipper ut mindre metan.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert: