Hydros norske verk dekket av langsiktige strømavtaler: – Frem til 2030 ligger vi godt an

Dyr strøm skaper usikkerhet i industrien, men Norsk Hydros norske fabrikker har strømavtaler frem til 2030. – Der ligger vi godt an, sier finansdirektør Pål Kildemo.

Denne artikkelen er over ett år gammel

De høye strømprisene har den siste tiden skapt bekymringer i deler av industrien. Blant annet frykter Elkem for fremtidige investeringer i Norge hvis kraftprisene øker mye.

Også Norsk Hydro er bekymret for den langsiktige krafttilgangen. Hydro bruker opp mot 18 terawattimer (TWh) strøm i året.

Selskapets norske smelteverk ligger noe bedre an enn den internasjonale virksomheten. De norske verkene har sikret seg langsiktige avtaler om vann- og vindkraft frem til 2030, og noen enda lenger.

– Vi har dekning for den norske porteføljen frem til 2030, og selv etter 2030 har vi en betydelig dekning, sier finansdirektør Pål Kildemo i Norsk Hydro til E24.

– Dette er sikret gjennom vann- og vindkontrakter, og vi har hatt mulighet til å sikre kraft på prisnivåer som ligger langt under det vi ser i markedet nå, på prisnivåer som har vært det som var nødvendighet for å få lønnsomhet i disse vindkraftprosjektene. Så der ligger vi godt an, sier han.

Venter høyere priser

NVE anslo nylig at strømprisen i Norge (utenom nettleie og avgifter) vil stige til 52 øre kilowattimen i 2030, fra rundt 30–40 øre kilowattimen de siste 20 årene.

«To viktige grunner til dette er økt utvekslingskapasitet mellom Norden og Europa og at vi legger til grunn vedvarende høye CO₂-priser», skrev NVE i sin langsiktige markedsanalyse.

Frem mot 2030 venter NVE at kraftproduksjonen i Norge øker mindre enn etterspørselen. Kraftforbruket er ventet å øke til tradisjonell industri, elektrifisering av sokkelen og nye satsinger på hydrogen og batterifabrikker.

Slovakisk kontrakt må erstattes

Hydro har også inngått en rekke langsiktige strømavtaler for sin internasjonale virksomhet de siste årene, og noen av disse må snart erstattes. Blant dem er smelteverket Slovalco.

– Vi ligger litt kortere i de globale smelteverkene våre. For eksempel går kraftkontrakten i Slovakia ut dette året, og der er vi mer eksponert, sier Kildemo.

Tirsdag la Norsk Hydro frem ferske tall. Selskapet leverte et justert brutto driftsresultat (ebitda) på rekordhøye 7,219 milliarder kroner i tredje kvartal, opp fra 3,1 milliarder kroner på samme tid i fjor.

Bakgrunnen er høyere priser på aluminium og høyere volumer, mens dyrere råvarer til produksjonen dempet tallene noe.

Måtte kjøpe strøm i markedet

Selv om Hydro har sikret seg kraft gjennom langsiktige avtaler, hender det at selskapet må kjøpe noe kraft i spotmarkedet. Det kan for eksempel skje hvis det er tørt vær og lite vann i magasinene, slik som i høst.

Selskapets kraftproduksjon var bare på 1,69 TWh i tredje kvartal, fra 3,16 TWh i samme kvartal i fjor. Hydro måtte dermed gå ut i markedet og kjøpe noe strøm.

– I utgangspunktet skal dette være svært negativt for Hydro, men så har du voldsomt store forskjeller i kraftprisen hvor prisen i noen prisområder er mye lavere enn i andre. Det gjør at det er billig strøm der vi kjøper mest kraft, og dyrt der vi selger kraft, sier Kildemo.

Ifølge finansdirektøren hadde dette samlet sett en positiv effekt for Hydro på rundt 300 millioner kroner i tredje kvartal.

Hydros smelte-/aluminiumsverk i Høyanger og Sunndal på Nordvestlandet ligger i det billige prisområdet NO3, hvor strømmen i høst har vært vesentlig billigere enn i resten av Sør-Norge. Anleggene Karmøy og Husnes ligger i det dyrere prisområdet NO2, og Årdal i NO5, som også har hatt unormalt dyr strøm.

Håper på mer fornybar energi

Hydro håper at industrien i Norge vil ha tilgang på konkurransedyktig kraft også i fremtiden. Ifølge NVEs ferske markedsanalyse vil det komme noe mer vannkraft og solkraft frem til 2030, men forbruket er ventet å øke mer enn produksjonen, slik at kraftoverskuddet er ventet å falle.

– Frem til 2030 ligger vi godt an. Etter det så er vi avhengig av at det bygges fornybar energi på et nivå som er attraktivt fra et industriperspektiv også. Der har det vært mindre annonsering av nye fornybarprosjekter i det siste, sier Kildemo.

– NVE venter at kraftoverskuddet skal falle fra rundt 20 TWh nå til 7 TWh i 2030. Så det kan bli knappere i fremtiden?

– Sånn det ser ut nå må vi ha inn mer kraft inn for å kunne erstatte det som går ut i 2030. Skal du erstatte kraft med andre kilder enn for eksempel landbasert vind, så har det også andre kostnader for å bygge det, som vil påvirke konkurransekraften, sier Kildemo.

Også konsernsjef Hilde Merete Aasheim er opptatt av å sikre tilstrekkelig kraft til industrien. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har åpnet for mer kraft i sin regjeringsplattform, inkludert omstridt vindkraft på land på steder hvor det er lokal aksept.

– Det er en utfordring for den nye norske regjeringen nå, at man virkelig jobber for å få inn mer kraft, sier Aasheim.

Satser på sol og vind

Hydro er Norges tredje største produsent av fornybar kraft, med en årlig kraftproduksjon på 9,4 terawattimer (TWh) i et normalår, ifølge egen årsrapport.

Selskapet satser også på vind og sol gjennom Hydro Rein, som etter planen skal børsnoteres separat.

Hydro Rein har inngått avtale med svenske Eolus om å kjøpe rettighetene til vindprosjektet Stor-Skälsjön i Sverige på 260 megawatt, og venter å ta en investeringsbeslutning for prosjektet i fjerde kvartal i år.