Tidenes nest høyeste avkastning for Oljefondet

Oljefondet oppnådde en avkastning på hele 1.580 milliarder kroner i 2021, etter solid oppgang på børsene.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det tilsvarer en avkastning på 14,5 prosent.

Målt i kroner er dette tidenes nest høyeste avkastning for fondet, bare slått av 2019 hvor det fikk en avkastning på 1.692 milliarder kroner.

Torsdag legger Oljefondets sjef Nicolai Tangen og nestleder Trond Grande frem fjorårets tall. Fondet forvaltes av Norges Bank på vegne av staten.

Fondet ble positivt påvirket av at børsene i viktige land som USA steg mye i fjor. For eksempel steg den brede S&P500-indeksen med nær 27 prosent gjennom fjoråret.

– Det gode resultatet skyldes først og fremst en meget sterk utvikling i aksjemarkedet gjennom året, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, i en melding.

– Det var positiv avkastning i alle sektorer, men særlig investeringene innen teknologi og finans har gjort det bra. Investeringene innen teknologi fikk en avkastning på hele 30,2 prosent, sier han.

Microsoft bidro mest

Aksjeavkastningen i fondet var på 20,8 prosent i fjor, mens renteinvesteringene hadde en avkastning på minus 1,9 prosent. Eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 13,6 prosent i fjor, ifølge fondet.

Av enkeltaksjer var det Microsoft som bidro mest til Oljefondets avkastning i fjor, med 78 milliarder kroner. Google-eier Alphabet sto for 64 milliarder kroner av avkastningen, mens Apple sto for for 61 milliarder.

Nvidia bidro med 31 milliarder, ASML Holding 27 milliarder og Tesla 25 milliarder kroner til fondets avkastning, opplyser fondet.

Av enkeltland var det USA som bidro mest til Oljefondets avkastning i fjor, med 960 milliarder kroner av totalen. Storbritannia bidro med 112 milliarder og Frankrike 88 milliarder av avkastningen, ifølge Norges Bank.

Fondet deltok i 366 børsnoteringer i fjor, som er kraftig opp fra 250 noteringer i 2020, 182 noteringer i 2019, 180 noteringer i 2018 og 211 noteringer i 2017.

Nedtur på børsene etter nyttår

Fondet hadde en verdi på 12.340 milliarder kroner ved inngangen til 2022, mens verdien ved inngangen til 2021 var på 10.914 milliarder kroner.

Ved inngangen til 2021 har imidlertid globale markeder vært urolige, med nedgang på mange børser. Blant årsakene er frykt for økt inflasjon og høyere renter i viktige markeder som USA, som kan påvirke aksjemarkedene.

Ifølge det uoffisielle telleverket på Oljefondets nettsider har verdien de siste ukene falt til om lag 11.800 milliarder kroner.

På en pressekonferanse sier Oljefondets leder at han ikke vet om fallet i markedene vil fortsette. Men han understreker at fondet også vil kunne oppleve år med langt lavere avkastning enn de over 1.000 milliardene fondet har fått i hvert av de siste tre årene.

PS! Den fulle rapporten og listene som viser hvilke aksjer fondet eide ved utgangen av 2021 blir først lagt frem den 3. mars. Her kan du søke på hvilke aksjer fondet eide ved utgangen av 2020.

Påvirkes av kronen og gassinntekter

I enkelte år har Oljefondet steget i verdi selv om avkastningen var negativ. Årsaken til at det kan skje er at det er flere faktorer enn bare avkastningen på investeringene som påvirker fondets verdi.

For eksempel vil en svakere krone føre til at fondet blir mer verdt målt i kroner. Mange av fondets eiendeler er i valutaer som euro eller dollar, og disse blir mer verdt når kronen svekkes. På samme måte vil en sterkere krone senke fondets verdi målt i kroner.

Kronen styrket seg mot flere store valutaer i fjor, og det reduserte isolert sett fondets verdi med 25 milliarder kroner i fjor.

I tillegg vil statens sparing og uttak påvirke fondsverdien. Statens olje- og gassinntekter settes inn i fondet, og i mange år sparte staten penger i fondet fordi bruken av oljepenger var lavere enn olje- og gassinntektene. I senere år har statens utgifter oversteget enn olje- og gassinntektene, og dermed har staten tatt ut penger av fondet i stedet for å spare.

I fjor tok regjeringen ut 129 milliarder kroner fra fondet. Ifølge Norges Bank har regjeringen tatt ut penger fra fondet i fire av de siste seks årene.

Varierende avkastning

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer har variert mye siden dagens fondsstruktur ble opprettet i 1998. Dette har vært en periode med kraftig oppgang på verdens børser, og fondet har samlet sett hatt negativ avkastning i bare fire av årene i perioden.

Fondet er hovedsakelig investert i aksjer, men har også en del statsobligasjoner og eiendom, og i fjor gjorde fondet sin første direkte investering i fornybar infrastruktur.

Ved utgangen av 2021 hadde fondet 72 prosent av investeringene sine i aksjer, 25,4 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom. Unotert infrastruktur utgjorde 0,1 prosent.

Fondet har ikke hatt negativ avkastning siden 2018, da den samlede avkastningen i fondet ble på minus 633 milliarder kroner, eller minus seks prosent.

For Oljefondets aksjeinvesteringer var det verste året så langt var finanskriseåret 2008, da aksjene fikk en avkastning på minus 40 prosent.

Det beste året for fondets aksjer var 1999, da avkastningen ble på 34,81 prosent. Også i 2009, da markedene tok seg opp etter finanskrisen, ble avkastningen solid, på 34,21 prosent.