Rema hevder konkurrentene driver søndagsjuks
Rema 1000 mener 120 av konkurrentenes butikker bryter reglene for søndagsåpent. - De har større butikker enn det som er lov, sier Rema-direktør.

Selv om Rema ikke ønsker å drive med søndagsåpne butikker vil de nå pusse politiet på konkurrentene for å få stoppet det de hevder er en ulovlig praktisering av regelverket for søndagsåpent. Til sammen anmelder matvarekjeden 120 butikker som i hovedsak tilhører Norgesgruppen i tillegg til andre konkurrenter. Av de anmeldte butikkene er det 21 som tilhører Bunnpris.
Har målt
— De aktuelle butikkene har avsatt et areal som de bruker om søndagene. Vi har gjort målinger i disse butikkene, og mener de bruker mer enn 100 kvadratmeter som er lovens maksimalt tillatte størrelse, sier regiondirektør Christian Eskedal i Rema 1000 i Bergen.
Frykter prisportal rammer kundene
Av de 120 er fem butikker i Bergen og Hordaland blant dem som anmeldes.
— Vi kan ikke sitte å se på at konkurrenter som har åpent på søndag bryter regelverket. Dette betyr noe i konkurransen om kundene, og da må alle holde seg til de reglene som gjelder, sier Eskedal.
Vil vurdere søndagsåpent
Med anmeldelsen signaliserer Rema 1000 at de tillegger søndagshandelen større vekt enn hva matvarekjeden tidligere har gitt inntrykk av.
Dette kondomstuntet ga rekordsalg for Rema 1000
— Hvordan vurderer dere søndagshandelen med dagligvarer?
— Vi ønsker fortsatt å bevare søndagsfreden, men dersom det er en slik mangel på håndheving av regelverket som vi er vitne til nå, må vi også vurdere om vi skal starte med søndagsåpne butikker, sier Eskedal.
- Burde stenges
— Hva ønsker dere å oppnå med denne anmeldelsen?
— Vi ønsker selvfølgelig at reglene må overholdes. Og at det tas en kritisk gjennomgang av hvordan søndagshandelen med dagligvarer skal foregå. Egentlig mener vi de som skal ha søndagsåpent må ha butikker med egen adresse og en egen leveringsavtale. Dersom ikke burde disse butikkene vært stengt, sier Christian Eskedal.
Mest menighetsråd
Hos Bunnpris er de vant til at det kommer anmeldelser med tanke på regeleverket for søndagsåpne butikker.
Maten er blitt enda dyrere
— Vi har vært anmeldt mange ganger før. Som regel kommer det fra menighetsråd, sier kjøpmann Christian Lykke i Bunnpris-kjeden.
— Hva tenker du om påstanden om at butikkene bruker et for stort areal?
— Det er ganske enkelt og bare å holde seg på rett side. Nettopp for de vi har vært i søkelyset tidligere har vi målebrev for de aller fleste butikkene. De kommer fra en fagkyndig tredjepart og viser at vi er innenfor regelverket. Det er noen steder vi ikke har slike, men det er på steder som ikke har vært omstridt, sier Lykke.
Hos Norgesgruppen som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker stiller de seg uforstående til at de skal ha brutt regelverket.
— Vi har bestrebet oss på å følge reglene. I den grad det er kritikkverdige forhold rydder vi selvfølgelig i det. Om dette gjelder situasjoner der det blir hentet varer fra et lager, der kundene ikke har tilgang mener vi det er innenfor regelverket, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i Norgesgruppen.
— Hvor mye betyr søndagshandelen for Norgesgruppen?
— En liten del, kanskje rundt 4-5 prosent totalt. Men for den enkelte butikk som har søndagspent kan dette utgjøre en stor del av det ukentlige salget, og er slik sett viktig.
Les mer om dette temaet
Mest lest akkurat nå
Da datteren fikk beskjed om å bli på kjøkkenet, skjønte Bjørn Inge hvor ille det var
Fikk melding om skyting nær London pub fire dager etter terroren
Øygardens konkurs ødela cupdrømmen. Nå er Brann-trenerens sønn ute av cupen igjen.
Kritisk lite blod i blodbanken: – Ei alvorleg MC-ulykke kunne tømt oss
Hun kunne bruke opp mot 500 timer på å lage vaktplan. Så tok hun grep.
Denne broen stopper flomsikring til 100 millioner
BT anbefaler
Mest debattert
Ny byarena kan stå ferdig om få år. Først må de bruke 250 millioner på å fjerne Bygarasjen.
30 prosent av bilene skulle vekk. I stedet har det motsatte skjedd.
Strid om skulpturen «Krigsseileren». – Vil ha kvalitet på kunsten i offentlige rom.
«Skeive skal ikke føle seg som annenrangs borgere i en lat stat»