Bedre business uten planlegging

På det nye Design Thinking-studiet i Bergen lærer studentene at lang planlegging er bortkastet tid når nye produkter eller tjenester skal utvikles. Det er bedre å prøve ideene ut i praksis faderlig fort.

Publisert Publisert

LITE PLANLAGT: Prøving og feiling løser ofte et problem raskere enn langvarig planlegging. Design Thinking-student Gro Vik tar spenntak for å sende en prøveballong med den selvlagde kasteinnretningen, slik at den havner på riktig sted. Til daglig er hun art director i Alf Gundersen reklamebyrå. - Her har vi reklamefolk noe å lære med tanke på å kutte en del av planprosessene. Og så er det jo moro, sier kollega og medstudent Mette Mæhle. Foto: Rune Nielsen

  • Tor Arne Fanghol
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

— Er ikke dette farlig, spør art director Gro Vik. Hun kikker midt inn i en provisorisk sprettert som snart skal brukes til å flytte en brusboks over et gjerde.

— Men du står jo midt i skuddlinjen! Flytt deg, så vi får prøve om det virker, repliserer sjefen hennes, Mette Mæhle og strammer strikken. De kommer begge fra reklamebyrået Alf Gundersen og er studenter ved Design Thinking-studiet i regi av NHH, Kunst-og designhøgskolen og Høgskolen i Bergen. Med på laget er også industridesigner Åsne Ådland-Dale, som til daglig driver med produktutvikling i Q-meieriene.

Sparer tid og ressurser

Dagens oppgave handler om å flytte en colaboks over et gjerde. Stikkordet er at teknologer, designere og økonomer skal lære seg tverrfaglighet, og bruke mer tid på å prøve og feile, enn timevis med planlegging.

— Design Thinking handler i stor grad om å sette seg inn i brukernes behov og heller bruke mer ressurser på testing enn planlegging. Da får du gjerne svaret på om noe fungerer med en gang. I stedet for å bruke tid bak skrivebordet på planlegging av noe som viser seg ikke å være brukbart, sier Ådland-Dale.

Små midler

Professor i industridesign ved NTNU, Martin Steinert er foreleser og forsøker å understreke poenget med å vise eksempler fra den virkelige verden.

— Et prosjekt som ble satt ut av bilfabrikanten BMW handlet om å redusere vindpåvirkningen i deres kabrioletmodeller. Det ble valgt flere fremgangsmåter, teoretiske og forskjellige tester. Den som egentlig løste problemet brukte en lekebil i et vannrør. Prototypen var egentlig langt fra bilen det egentlig handlet om, men med liten tid og svært enkle midler ble det kompliserte problemet løst, forklarer Steinert.

Det kan også handle om at kundene er noen helt andre en det produktskaperne tror.

— Et sykehus i Afrika bad et selskap om leveranse av kuvøser. Når selskapet dro på besøk og studerte hvordan kuvøsene skulle brukes fant de ut at de egentlige kundene var mødre som hadde født uten å være på sykehuset. Det endte med en varmepose der mødrene ble kundene, forteller Federico Lozano som er førsteamanuensis i innovasjon ved NTNU og blant foreleserne på designtenkestudiet.

Tjener på empati

Programmet går over ni måneder, med samlinger en gang i måneden. Samlingene varer i 2- 3 dager.

— Design Thinking er en annerledes, tverrfaglig måte å gjennomføre nyskaping på. inspirasjonen kommer fra Stanford og Aalto-universitetet i Helsinki. En del fokuserer på at prøving og feiling er bedre enn langvarig planlegging. Et annet gjennomgående tema er empati og at en større porsjon av medfølelse gjør bedriftene mer treffsikre når de skal drive business, sier Torhild Eide Torgersen som er ansvarlig for studiet.

— Ikke empati med konkurrentene vel?

— Nei, her snakker vi om å sette seg i brukernes sted. De som skal utvikle noe nytt må i langt større grad finne ut hva brukerne faktisk opplever og har behov for, sier Torgersen.

Hun mener et Olje-Norge med behov for omstilling nettopp har behov for denne typen tankegang.

— De som har gått på studiet håper vi skal bli endringsagenter ute i sine bedrifter og miljøer. Ikke minst gjelder det all den kunnskapen som norsk industri besitter, som helt sikkert kan anvendes på nye områder.

Fem prosjekter

Dette årets studenter har fem forskjellige prosjekter fra den virkelige verden som skal løses. Det handler blant annet om å se på hvilke muligheter TV-seernes nye brukervaner byr på for TV 2, og hvordan den maritime bedriften Vestdavit kan utvikle mer miljøvennlige systemer.

— Det er utrolig mye å lære, og du føler deg først litt dum. Å komme med bakgrunn fra reklamebransjen inn i Fedje Mekaniske Verksted for å se på produksjon av låringssystemer for livbåter var en aha-opplevelse. Så får vi se om laget vårt kan komme med gode ideer til løsninger, sier Mette Mæhle, som er daglig leder i reklamebyrået Alf Gundersen AS.

Kunnskap med hjem

Tilbake ved colaspretterten savnes ingeniørene på laget. De har reist til USA, slik at den tekniske delen av gruppen baseres på sunt bondevett. En ballong benyttes som substitutt for colaboksen. Papp og tape tas i bruk for å få testobjektet i rett vinkel ut fra utskytningsrampen som i mangel av noe annet er en stor gardintrapp. Etter noen halsbrekkende feilslag fyker ballongen i riktig retning, og Mæhle slipper jubelen løs.

— Det virker! Da slår vi fast at denne metoden kan fungere. Så får detaljene komme siden. Her har vi reklamefolk mye å lære med tanke på hvordan vi skisser og planlegger for vår egne kunder. Det er i all fall sikkert.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

På syv år prøvde Øystein fem jobber og tre utdanninger. Så traff han blink.

Alle tre valgte feil studier etter videregående. Slik løste de det.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet leter etter to personer etter kollisjon i Fana

  2. Familien brukte seks måneder og 70.000 kroner på å bli kvitt skabb. - Jeg tør ikke tenke på at vi kan bli smittet igjen.

  3. – NRKs «Innafor» bommer grovt, igjen

  4. Koronavaksine kan være klar i november

  5. FNB-topp melder seg ut og danner nytt parti

  6. Brann-spilleren fikk øynene screenet. Resultatet var oppsiktsvekkende.