Shoppefesten i Vestby sier mye om 2021
I Vestby trosset folk godværet for å shoppe innendørs lørdag. Det er bare forsmaken på hva Norge og verden står overfor i 2021.
Denne artikkelen er over to år gammelLørdag var en strålende solfylt en i Oslo-området. Likevel valgte mange helt frivillig å tilbringe en av årets hittil varmeste dager innendørs – med shopping. Omkranset av lange køer og mengder av folk traff VG blant annet på folk fra Asker.
Årsaken til folkevandringen er at Vestby er blant kommunene som nå er på det såkalte tiltaksnivå B. Disse kommunene kunne åpne butikker og serveringssteder fredag. Og da flokker altså folk til – fra fjern og nær.
Om shoppe-iveren var heldig smittevernmessig, skal ikke undertegnede legge seg opp i. Kjøpelysten latent i folk er uansett et interessant hint om hva som vil skje når stadig flere kommuner åpner dørene. Vi så det samme i fjor, da mindre smitte ga et sterkt oppsving i vareforbruket og et ditto fall i spareraten på sensommeren. I USA og resten av Europa så man det samme.
Utover dette året vil også evnen til å shoppe være desto større. Voldsomme statlige støttepakker og barberte boliglånsrenter har fylt manges lommebøker til randen. Samtidig har nedstengte kinoer og restauranter gitt oss lite å bruke penger på. Vi har fått tvangssparing.
Sparingen som andel av husholdningenes disponible inntekt har da også virkelig skutt i været. I 2019 var spareraten knapt 8 prosent. I 2020 endte den på 15,4 prosent. Nesten en dobling, altså.
I det hele tatt vil velholdne nordmenn igjen bruke svært mye penger, når det er mulig. Akkurat som vi alt ser amerikanerne og britene med deres langt mer vellykkede vaksineutrulling gjøre det, i takt med at økonomiene der åpner stadig mer opp.
Suez er nok en propp for verdenshandelen
Denne rentehevingen er ikke hugget i stein
Og det er mye bra med det. En full normalisering av spareraten eller forbruk som veier opp for den økte sparingen kan med kraft løfte også den norske økonomien i den tidlige fasen av gjeninnhentingen. Det forventet også regjeringen i sine budsjettberegninger.
Men hvor kraftig og lenge vil shoppefesten vare? Svaret kan ha stor betydning for utviklingen i prisstigning og ledighet utover året. Svaret kan også påvirke hvordan Norges Bank forholder seg til den varslede renteøkningen i september eller desember.
Betydningen går også utover Norges grenser. Veldig mange økonomier har sett samme nesten synkrone utvikling i blant annet sparerater, boligpriser og børsutvikling under denne pandemien. Det er grunn til å vente at shoppefesten og tilhørende inflasjon også vil bli noe av den samme.
Og særlig hvordan utviklingen fremover blir i USA, vil også få stor betydning for resten av økonomien. Foreløpig er det imidlertid få som ringer i alarmklokkene. Det rådende synet er at inflasjonen i Norge og de fleste andre land vil roe seg etter noen måneder med ganske heftig økning. Vi vil få en midlertidig effekt som demper seg så snart folk har rast fra seg på kjøpesentre og tivoli.
Det virker jo også plausibelt. Netthandel har tatt noe av behovene. Det er heller ikke slik at alle går ut av pandemien stinne av gryn. Mange er fremdeles permitterte eller ledige. Og selv for de bemidlede med solide jobber er det trolig et slags tak på hvor mye som kan «tas igjen» post-corona. Det er tross alt en viss grense for hvor mange sydenturer og luksusrestauranter et stakkars menneske orker oppsøke i løpet av året.
En småinvestor trenger ikke passivt se på at prisene løper løpsk
Men å utelukke at en høy inflasjon blir en langvarig mare, det virker samtidig prematurt. Vi står foran upløyd mark. Det er fullt mulig at folk flest har så sterke oppdemmede behov etter asylet på hjemmekontoret, at iveren etter å hamstre både varer og tjenester opprettholdes lengre og sterkere enn det som nå virker sannsynlig.
Og dersom sentralbanker som Fed ser seg nødt til å heve rentene for å tøyle prisene, da kan veldig mange regnestykker bli ganske så annerledes. Det trenger ikke å bety at alle aksjer får problemer. En høy og ganske langvarig inflasjon kan også gå ganske godt sammen med en sterk økonomisk utvikling, med ditto økning i inntjeningen til særlig tradisjonelle selskaper fra «den gamle økonomien».
Men samtidig kan børsutviklingen vi alt har sett i år forsterkes ytterligere. Der en del aksjer innen blant annet det grønne, priset til fremtidig inntjening og vekst, får en ny kraftig trøkk. Mens blant annet finansaksjer som tjener godt på høyere renter, løftes videre.
Det er i det hele tatt all mulig grunn til å følge utviklingen på kjøpesentre både i Vestby og Atlanta utover året. Høsten kan bli den store testen.
