Økonomer har snudd om korona-strategien: Tror New Zealands jerngrep ville lønnet seg for Norge

Øystatens nulltoleranse vakte oppsikt da pandemien kom. Nå misunnes de for et samfunn som knapt bærer preg av den. Flere økonomer har endret oppfatning – og tror Norges økonomi hadde vært bedre tjent med New Zealands strategi. Hvis vi da hadde klart å kopiere den.

Denne artikkelen er over to år gammel

«Den bisarre normalitet», oppsummerer Bjarne Vandeskog.

Den norske sosialantropologen bor på øyen som har kapret overskriftene.

Overfor E24 mimrer han tilbake ett år, da New Zealand i all hast innførte det Vandeskog beskriver som en «total nedstenging».

– På to dager måtte vi bestemme oss for hvem vi ville ha i «boblen» vår, og så holde oss hjemme sammen med dem. Ikke gå på jobb, ingen
skolegang og barnehager, ingen trening, ingen restauranter og ingen turgåing utenfor et svært lite «nærmiljø».

Den stusslige tilværelsen vedvarte en stund. Så kom merkedagen 8. juni, da viruset i praksis ble erklært utryddet fra øystaten – og tiltaksnivået ble senket tilbake.

Oasens pris

Mens Norge nå kjemper kampen mot den tredje smittebølgen – med stengte kinoer, restauranter, butikker, og kontorer mange steder i landet – går dagliglivet på New Zealand stort sett «helt normalt», fremholder Vandeskog.

– Hvis solen skinner tar jeg et bad, prater med de andre som gjør det samme, treffer en venn og gir ham en god klem. Fredags ettermiddag går jeg på stampuben hvor alle de lokale samles og prates, forteller han.

Og hvis et band spiller på den puben, så «står vi som sild i tønne», legger han til.

Kontrasten er stor til Norge nå. Men å opprettholde en nær smittefri oase har også sin pris.

Det reageres hardt når lokal smitte først oppstår. Og øystaten vært nødt til å vokte sine grenser nøye, med svært strenge innreiseregler.

Men kanskje er nulltoleranse-modellen verdt strevet?

– Jeg tror Norges økonomi hadde kommet bedre ut med en New Zealand-strategi, sier SSB-forsker og samfunnsøkonom Erling Holmøy til E24.

Et galt dilemma

Da pandemien for alvor rammet vestlige land for litt over ett år siden, ble det fremmet et stort dilemma i smitteverndebatten.

Satt på spissen: Redder vi liv – eller redder vi økonomien?

– Det ble antatt at de hardeste tiltakene ville føre til stor økonomisk skade og varig høyarbeidsledighet, sier Holmøy.

Flere økonomer tok til orde for å bremse viruset med mildere tiltak som holdt samfunnet i gang.

Det var bare et problem, ifølge Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets:

– De tok feil. Dilemmaet var ikke riktig, sier han.

– Og da jeg begynte å sette opp virusmodellene mine ordentlig, skjønte jeg at det var feil. Folk trodde de kunne hjelpe økonomien ved å leve litt som før. Problemet er at det ikke er mulig. I lengden kan du ikke akseptere tiltak som holder R-tallet over 1. Da kollapser samfunnet.

– Og du går ikke på restaurant hvis du frykter for livet dit og likhusene er overfylte. For å redde næringslivet og økonomien, må du slå ned viruset.

Norge gikk tidlig inn for en «slå ned»-strategi, men uten New Zealands kompromissløse nulltoleranse.

De strengeste smitteverntiltakene er unngått, men det har vært flere «skippertak» når smitten kryper for høyt. Sist i rekken var påske-innstrammingene.

Seigpiner vi oss selv og bedriftene våre?

SSB-forsker: – Ville ramme offshore og fiske

– Det trekkes ofte frem at New Zealand er en øy med andre forutsetninger enn oss, sier SSB-forsker Holmøy:

– Men det er også andre land som har klart å tidlig slå ned smitten slik at samfunnet kan fungere tilnærmet som normalt, uten de økonomiske konsekvensene vi ser i blant annet hotell- og restaurantnæringen i Norge nå.

Han mener Norge lenge var på god vei:

– I slutten av mai og starten av juni i fjor var det veldig lite smitte. Man hadde nesten klart å utrydde viruset. Oslo blomstret, mimrer Holmøy.

Samtidig var det fortsatt høy smitte i utlandet.

– Her burde vi hatt strengere reisekontroll og obligatorisk testing. Hadde Norge klart å skjerme seg mot importsmitten, ville vi vært i en bedre situasjon, mener forskeren.

Å skjerme oss mer fra utlandet har også sin kostnad, selv om grensene ikke stenger helt, understreker han.

– Dette ville rammet blant annet offshore, fiske og
jordbruk, en del industri og bygg- og anleggsbransjen. På den annen side ville tjenestenæringene sluppet lettere fra det.

I sum tror Holmøy at norsk økonomi hadde vært tjent med «svært strenge tiltak» i en tidlig fase, som deretter ble fulgt opp med streng grensekontroll og intensiv smittesporing.

Holden: – Burde strammet inn mer

En av ekspertene som lenge har hatt regjeringens øre, er Steinar Holden.

Som leder av Holdenutvalget har han og andre fagfolk, på oppdrag fra Helsedirektoratet, kontinuerlig vurdert hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av ulike strategier og tiltak i coronahåndteringen.

I april konkluderte ekspertgruppen med at en «brems»-strategi ville være minst skadelig for økonomien, med et årlig BNP-fall på rundt to prosent.

Til sammenligning øynet ekspertene færre tapte menneskeliv – men et langt større BNP-tap – hvis Norge gikk inn for å slå viruset ned:

«Vi anslår at et Slå-ned-hold-nede-scenario vil koste rundt 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskaping i 2020, mer enn to og en halv ganger så mye som reduksjonen i Brems-scenarioet på 68 milliarder kroner», skrev gruppen i sin rapport.

Ekspertanalysene har endret seg mye siden da.

– Sett i ettertid, med det man vet nå, burde man strammet inn mer og før, sier Steinar Holden til E24 i dag.

– Det er en del internasjonal litteratur på området som viser et klart bilde om at det gunstigste er å slå ned tidlig. Det er mer krevende å slå ned smittespredningen når den er kommet på et høyere nivå, legger han til.

Voldsomme BNP-svingninger

Det er ventet en ny rapport fra utvalget en av de nærmeste dagene. I forrige rapport som ble levert i februar, var man tydelig på at nasjonale tiltak burde unngås.

– Hadde det vært mulig, hadde det beste for økonomien trolig vært å hermetisk lukke Norge, sier Andreassen.

– Men jeg tror ikke vi hadde klart å gjøre som New Zealand. De er geografisk rigget for et strengere regime, mens i Norge har vi varetransport over landegrensene, med trailere som kjører inn og ut fra Europa. Vi har også mye importert arbeidskraft, påpeker sjeføkonomen.

Han mener norske myndigheter uansett kan klappe seg på hodet.

– Vi har vært smarte. Vi har klart å holde smitten tilstrekkelig nede til at store deler av økonomien har kunnet være åpen.

– New Zealand til side: Kunne et strengere regime styrket norsk økonomi?

– Nå i ettertid tror jeg Norge hadde vært tjent med å være enda mer aggressive, ja. Men det hadde også krevd oppslutning om mer drakoniske tiltak.

New Zealands strenge smittevernlinje ga et fall i BNP på 11 prosent i andre kvartal 2020, men effekten av nedstengingen ga umiddelbar positiv effekt i tredje kvartal – med en BNP-vekst på 13,9 prosent, tilbake til nivåer sett før pandemien.

– Eplene står i fare for å råtne på grenene

Samtidig falt verdiskapingen på øya skarpt i årets siste kvartal, med en BNP-svekkelse på ett prosent, og økonomer Reuters har snakket med mener landet styrer mot resesjon ettersom også første kvartal er ventet å vise negativ vekst.

Til sammenligning har Norge hatt en flatere BNP-utvikling i samme periode. Etter et brutalt fall i mars og april, på henholdsvis −6,3 og −4,5 prosent, har den norske økonomien vokst jevnt og trutt gjennom 2020, foruten et ventet fall i november knyttet til økte smitteverntiltak.

Sosialantropologen på New Zealand sier landets coronastrategi rammer ulike deler av økonomien svært ulikt. Noen næringer tøffer videre som før. Blant sektorene som nå lider, er jordbruket – som vinproduksjon, frukt og grønnsaker.

– De trenger sesongarbeidere, og har gjort seg avhengige av gjestearbeidere som kommer på 6 måneders kontrakter. Nå kommer ikke de inn i landet, og eplene står i fare for å råtne på grenene.