Truer med skyhøyt lønnskrav etter strømkrisen: – Kan bli tidenes streikevår

Rekorddyr strøm og prisstigning på andre varer gjør at YS med sine 230.000 medlemmer krever et kraftig lønnshopp.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Regjeringen kan få tidenes streikevår i fanget hvis strømprisen ikke kompenseres ytterligere, advarer YS-nestleder Hans-Erik Skjæggerud.

I lønnsoppgjøret ble det lagt til grunn at en prisvekst i 2021 på 2,8 prosent.

Det endte med en ramme på 2,7 i lønnstillegg.

Men siden har forutsetningene blitt kraftig endret.

– De skyhøye strøm- og drivstoffprisene har sprengt anslaget på prisveksten. Konsumprisindeksen steg hele 5,1 prosent fra november 2020 til november 2021, sier YS-nestlederen til VG.

Han sier at de ble enige med arbeidsgiverne om å bevare kjøpekraften i 2021, altså at antatt prisvekst og lønnsvekst skulle ende omtrent likt.

– I realiteten får vi den største nedgangen i kjøpekraften på mange år, fordi prisene steg mye mer enn antatt, sier Skjæggerud.

Fem prosent

Han sier dette er penger som skal finne tilbake til medlemmenes lommebøker.

– Dette vil vi selvsagt ha kompensert. Hvis ikke regjeringen kommer på banen med en enda bedre pakke, kan vi risikere lønnskrav fra vanlige arbeidstagere på over fem prosent lønnsvekst.

– Sier du at dere vil kreve fem prosent lønnsøkning i vårens lønnsoppgjør?

– Det er for tidlig å tallfeste lønnskravene vi skal fremme i vår. Det vil være opp til medlemmene og forbundene som representerer disse, men med enkle regnestykker som tar utgangspunkt i mindrelønnsutviklingen vi fikk i 2021, forventet prisvekst i 2022 og tilbakemeldingene fra vårt grunnplan, er ikke krav på over fem prosent et unaturlig nivå, sier 1. nestlederen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som har 229 000 medlemmer.

LO har til sammenligning nesten en million medlemmer.

Han sier det ikke bare er energiprisene som vil bidra til ekstra høye krav i år.

– I tillegg går rentene opp, og prisene på en del importvarer øker.

Han sier at Støre-regjeringen kan bidra før oppgjøret begynner.

– Regjeringen bør kompensere prisveksten fra 2020-2021, spesielt for dem med lavere inntekt. Det bør skje raskt. Dette bør skje gjennom en kraftig forbedret strømpakke.

– Tidenes streikevår

Regjeringen la før jul frem sin strømpakke hvor hovedgrepet var å dekke 55 prosent av folks strømregning over 70 øre pr. kilowattime.

– Hvis det ikke skjer har vi ikke annet valg enn å skyve kostnaden ved prisveksten over på partene i oppgjøret i alle sektorer. Da risikerer vi tidenes streikevår, sier Skjæggerud.

Han sier at strømsjokket spesielt går utover medlemmer med lave og middels inntekter.

– Altså vanlige folk. Vi har fått et ras av tilbakemeldinger fra våre medlemmer i dette lønnssjiktet som sier at regjeringens strømpakke ikke er nok og at de sliter med betalingene.

Avventer

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHOs største forening, Norsk Industri, som er YS sin motpart i sentrale bransjer i privat sektor, sier det er for tidlig å tallfeste eller å gå i detalj om det kommende lønnsoppgjør.

– Vi avventer TBU før vi vil si noe mer konkret, sier Lier-Hansen med henvisning til Det tekniske beregningsutvalget (TBU), som snart skal legge frem tall for lønnsutviklingen.

– Vi vil imidlertid uansett prioritere det å sikre industriens konkurranseevne, noe TBU vil si noe om i forhold til utviklingen i industrien i land vi konkurrerer med.

Han legger til:

– Så er det alltid slik at forventet prisstigning vil påvirke oppgjøret, samt eventuelle tiltak fra regjeringen i forhold til strømpriser og tiltak knyttet til arbeidslivet i forbindelse med pandemien og dermed situasjonen generelt i arbeidslivet.