NHO krever strømstøtte til bedrifter: – Vi har fått en skikkelig smell

Kransekakebakeren i Askim fikk et helt års strømutgifter på to måneder i vinter, men får ingen støtte. – Det må innføres en kompensasjonsordning, sier NHO-nestleder Anniken Hauglie.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Etter å ha fått mange innspill fra norske bedrifter i sørlige Norge som har fått strømsjokk i vinter, går arbeidsgiverorganisasjonen NHO nå ut og krever en støtteordning for bedrifter i disse områdene.

– NHO mener det må innføres en kompensasjonsordning som gjelder for små og mellomstore bedrifter, som gis for vintermånedene slik som for husholdningene, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO til E24.

En av bedriftene som har fått strømsjokk i november og desember er Kransekakebakeren i Askim, som leverer kransekaker til dagligvarekjeder som Coop, Europris, Meny og Rema 1000.

– Vi har fått en skikkelig smell, sier gründer, daglig leder og eier Arild Vigen Christoffersen i Kransekakebakeren til E24.

– Fra en normal regning på 50.000-60.000 tusen i måneden, fikk vi en regning på 299.000 i desember og 200.000 også i november. Så de to månedene til sammen utgjør omtrent like mye som et helt år til vanlig, sier han.

– Bør absolutt gi støtte

Så langt har regjeringen gitt strømstøtte til husholdninger og lovet støtte til bøndene, frivillige organisasjoner og idrettslag, men ikke til bedrifter. Det kan sette næringslivet i fare, frykter bedriftseieren i Askim.

– Dette påvirker driften betydelig. Jeg blir ganske provosert når politikerne snakker om at bøndene trenger hjelp. Det gjør jo alle andre bedrifter også, sier Christoffersen.

Strømprisen kunne ha truet selskapet hvis det var i normal drift, påpeker Christoffersen. Men Kransekakebakeren driver sesongbasert og har bygget opp kapital som det kan tære på.

– Man bør absolutt gi støtte til bedriftene. Vi bruker strøm hver dag, og prisene kan ikke være så uforutsigbare som det vi ser nå, sier han.

Næringsminister Jan Christian Vestre sier til E24 fredag kveld at han slett ikke har glemt bedriftene, og sier han har «stor forståelse» for at mange opplever strømsituasjon som utfordrende.

– Ja, det er tøft nå, og samtidig er bedrifter vant til at prisene varierer. Både på råvarer, strøm, transport og mye annet. Spørsmålet blir da om staten skal kompensere for slike svingninger eller ikke, sier han i en mail.

– Har regjeringen planer om å innføre strømstøtte for bedrifter?

– Regjeringen avviser ikke at det kan bli aktuelt å vurdere nye grep, og vi har god dialog med partene, svarer Vestre.

Han påpeker at kompensasjonsordningen for næringslivet åpnet formelt i kveld, hvor selskaper med stort nok omsetningsfall får støtte til faste kostnader, hvor strøm er en av disse.

– Ganske stort handlingsrom

Deler av næringslivet får allerede coronastøtte som dekker faste utgifter som strøm. Hauglie avviser at NHO ønsker en form for dobbelt støtte, og påpeker at krisestøtten blant annet forutsetter et ganske stort omsetningsfall.

– Vi mener ikke at man skal ha dobbelt opp eller mer enn man trenger, vi mener bare at bedriftene som rammes skal få noe kompensasjon, sier hun.

Det er mulig å innføre en støtteordning som fordeler inntil to millioner kroner til en bedrift over en periode på tre år uten å måtte notifisere EFTAs overvåkningsorgan ESA.

– Det viser at myndighetene egentlig har et ganske stort handlingsrom, og det bør de bruke, sier Hauglie.

– Et voldsomt trykk

– Hva får dere høre fra NHOs medlemmer om strømprisene?

– Vi har et voldsomt trykk fra medlemmer som sliter med høye strømregninger. Dette er nok også forsterket av at mange har hatt tøffe tider grunnet smitteverntiltak, og nå skjer også endringer som innføring av pensjon fra første krone. Det er en krevende tid for mange, sier Hauglie.

Hun mener høye strømpriser slår ut for hele bredden i næringslivet.

– Vi hører bekymringer fra Norsk Industri, fra sjømatnæringen som blant annet driver strømkrevende kjølelagre, fra vaskerier som har veldig små marginer, bruker mye strøm og ikke kan velte kostnadene over på kundene. Selv restauranter må ha varme, og mange har hatt lav omsetning den siste tiden slik at høye strømregninger slår hardt ut, sier Hauglie.

Vurderer solceller

Mens mange store bedrifter har langsiktige kraftkontrakter, har Kransekakebakeren handlet strøm på spotpris og ikke inngått noen fastpriskontrakt.

Christoffersen peker på at transportutfordringer knyttet til coronakrisen og økte råvarekostnader har krevd mye kapasitet i bedriften, og han fanget ikke opp strøm som en stor risiko før vinteren.

– Nå driver vi og vurderer hvordan vi skal løse dette. Vi ser blant annet på installasjon av solcellepaneler, og vurderer beliggenhet og solforhold. Men det er en stor investering på rundt 3,5 millioner kroner, og jeg har ikke funnet noen passende støtteordning enda, sier han.

– Ønsker ikke politisk styrt marked

NHO vil helst unngå en del av de mest inngripende tiltakene som er foreslått i strømdebatten den siste tiden, som å innføre en makspris på strømmen. Dette har regjeringen frarådet fordi det kan få utilsiktede konsekvenser. NHO er enig.

– Vi ønsker ikke et politisk styrt marked og politisk styrte priser. Vi mener et fritt marked har kommet norske forbrukere til gode, og ønsker ikke å gå tilbake til det systemet man hadde før, sier Hauglie.

– De høye strømprisene er utslag av en rekke uheldige omstendigheter, som høy gasspris, lite nedbør i Norge og lite vind i Europa. Dette må behandles som en ekstraordinær situasjon og ikke en permanent situasjon, sier hun.

– Har forståelse

Denne uken tok NHO-foreningen Norsk Industri til orde for strømstøtte til bedrifter. Tidligere har Høyre foreslått en støtteordning for små og mellomstore bedrifter, og Frp har stilt spørsmål til finansministeren om hvilken støtte bedriftene kan vente seg.

«Jeg har forståelse for at de høye strømprisene vi har nå kan være utfordrende», skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum i sitt svar til Frp.

Finansministeren avslører ikke om regjeringen vurderer å gi strømstøtte til bedrifter. Han anslår at om lag en tredjedel av elavgiftskuttet til 2,9 milliarder kroner fra nyttår vil komme næringslivet til gode, at kraftforedlende industri i fjor fikk 8,2 milliarder kroner i støtte gjennom fritak og redusert sats i elavgiften, og at industrien i år vil få 2,8 milliarder i CO₂-kompensasjon.

«For bedrifter som er påvirket av strenge smitteverntiltak, vil dessuten kompensasjonsordningen for næringslivet dekke deler av et foretaks faste kostnader, herunder kostnader til strøm og varme, og med dette indirekte deler av strømregningen for foretak som er påvirket av covid-19», skriver Vedum.