Fare for storstreik: Brudd i forhandlinger for 508.000 ansatte

Det er nå brudd mellom arbeidstakerorganisasjonene, staten, Oslo kommune og resten av landets kommuner.

Barnehager er blant dem som kan bli rammet ved at ansatte blir tatt ut i strek.
Publisert Publisert

Bruddet mellom kommunene og arbeidstakerne ble klart ved lunsjtider fredag ettermiddag. Gjennom ettermiddagen har forhandlingene mellom staten og Oslo kommune også blitt brutt med arbeidstakerne.

Oppgjørene går dermed til mekling hos riksmekleren 2. mai, med frist til midnatt 23. mai.

Dersom partene ikke kommer til enighet der, kan det bli streik for medlemmer av arbeidstakerforeningene Akademikerne, Unio, YS og LO.

Det er til sammen 507.978 medlemmer de såkalte forhandlingssammenslutningene forhandler på vegne av.

Brudd med kommunene 36 timer før fristen

For bruddet i forhandlingene med kommunene kan 190.000 medlemmer av LO kommune tas ut i streik.

– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav er et lønnsløft for alle og det var det ikke mulig å få til. For oss er det viktig å løfte hele laget og sette de lavest lønte først. Det får vi til med like kronetillegg og et solidarisk og rettferdig oppgjør. Vi har sagt at vi vil øke medlemmenes kjøpekraft, og det kravet holder vi fast ved, sier LO kommune-leder leder Mette Nord.

Forhandlingene med kommunene ble brutt halvannet døgn før fristen gikk ut ved midnatt.

Les også

Over 100 kan streike på luksushotell: – Bør komme noen endringer nå

– Det at arbeidsgiverne brøt forhandlingene for flere hundre tusen kommuneansatte, 36 timer før fristen, er dårlig nytt for den norske modellen. Forhandlingsinstituttet blir redusert til en hump i veien på vei mot Riksmekleren, sier NITOs forhandlingssjef Knut Aarbakke, og legger til:

– Dette er en hån mot forhandlingsinstituttet, og hovedansvaret hviler på arbeidsgiversiden, altså KS.

Leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg sier det i år er viktig med et godt oppgjør for medlemmene.

– Arbeidsgivers tilbud var ikke godt nok, sier hun.

– Det er et uvanlig komplisert tariffoppgjør, med stor avstand mellom partene. Det er behov for riksmeklerens hjelp til å finne gode løsninger, sier KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Les også

Derfor kan det bli SAS-streik

Brudd også i Oslo kommune

Like før klokken 14:30 melder Akademikerne at forhandlingene med Oslo kommune også er brutt.

– Vi gikk inn i forhandlingene med mål om en enighet, men samlet sett var ikke kommunens tilbud godt nok, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo Erik Graff.

Akademikernes krav om solid reallønnsvekst ble ikke innfridd, melder arbeidstakerorganisasjonen.

– Norsk økonomi går godt til tross for krisene i verden. I år er det et behov for reallønnsvekst, men Oslo kommune ville ikke innfri det kravet dessverre. 

Partene kom heller ikke til enighet om medbestemmelse for undervisningspersonale. Oslo er den eneste kommunen i landet som har en særavtale for undervisningspersonale der bare én part på arbeidstakersiden har forhandlingsrett.

– Denne ordningen er udemokratisk. Dessverre kom vi ikke til en ny ordning alle kunne enes om, sier Graff.

Les også

Det blir ingen storstreik – enighet i lønnsoppgjøret

Høye forventninger etter pandemi

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør, hvor partene forhandler om både lønn og andre bestemmelser. Noen av dem har også økonomiske konsekvenser. Forventningene er høye etter to år med pandemi.

– Vi er langt fra ferdige. Det gjenstår mye på både på lønn og andre bestemmelser. KS vil gjøre det vi kan for å bidra til å finne en meklingsløsning, sier Gangsø.

KS forhandler med fire forhandlingssammenslutninger som representerer 41 forbund i LO, Unio, YS og Akademikerne.

– De med lavest inntekt blir hardest rammet

I forhandlingene krevde LO Kommune økt kjøpekraft for alle gjennom tillegg, og ville også sikre at mindrelønnsutvikling ble kompensert. Årslønnsveksten i KS-området i 2021 var den laveste blant de store tariffområdet, og arbeidstakerorganisasjonen krever at etterslepet i 2021 kompenseres i årets oppgjøret.

– Alle merker nå økte priser på strøm, drivstoff og matvarer, men det er de med lavest inntekt som blir hardest rammet. Derfor må hele laget få et godt lønnsoppgjør, og lønna må løftes fra bunnen. Vi fikk ikke gjennomslag i forhandlingene og derfor går oppgjøret til mekling, sier LO Kommune-leder Nord.

Enighet i frontfaget

Partene i frontfagsoppgjøret kom til enighet nesten et døgn på overtid i starten av april. En lønnsøkning på 3,7 prosent hindret storstreik for 290.000 i industrien.

Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer. Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.

Resultatet inkluderte et generelt tillegg på 4 kroner, økning av overenskomstens satser og i tillegg får alle arbeidstakere innen tekstilbransjen et eget tillegg på 2 kroner. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner.

Publisert