Regjeringen senker kravene for å få lån

(E24) Regjeringens endringer i utlånsforskriften gjør det lettere å få boliglån, forklarer meglertopp.

Regjeringen viderefører i hovedsak dagens krav i utlånsforskriften, men endrer kravet til hvor stor renteøkning låntakerne skal tåle, skriver E24.

Fra 1. januar skal bankene legge til grunn en renteøkning på minst tre prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne, ned fra dagens krav på fem prosentpoeng.

Nå må altså kundene tåle en rente på minst syv prosent for å få boliglån.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Både belåningsgrad og gjeldsgrad, videreføres som i dag. Det betyr at kravene til hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi, og hvor stor gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt, ikke endres.

Fleksibilitetskvotene for boliglån videreføres også.

Utlånsforskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis og er avgjørende når bankene vurderer hvem som får innvilget boliglån, og hvor mye folk får låne.

Forskriften ble innført i 2015 som et midlertidig tiltak på grunn av sterk vekst i boligpriser og gjeldsvekst i norske husholdninger. Den har blitt forlenget og ble vesentlig innskjerpet to år senere.

Den gjeldende forskriften gjelder i utgangspunktet ut 2024.

Forskriften utvides til å gjelde flere typer lån

Per i dag gjelder kravene i utlånsforskriften kun lån med pant i bolig og usikrede lån, men ikke lån som bil- og båtlån.

Men fra 1. juli 2023 endres dette. Da vil også andre pantelån være omfattet av forskriftens krav til gjeldsgrad og betjeningsevne, skriver regjeringen.

Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent, og det stilles ikke krav til maksimal nedbetalingstid.

Særkrav for sekundærbolig i Oslo fjernes

Siden 2017 har det vært strengere krav til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo.

Dette kravet oppheves fra 1. januar 2023, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån, heter det i pressemeldingen.

– En gledens dag

Meglertopp Grethe Meier er svært glad på telefon med E24 etter at regjeringens beslutning knyttet til utlånsforskriften.

– All ære og ros til Finansdepartementet som har sittet og hørt på oss med to ben i boligmarkedet. Dette er en seier for boligkjøper, selger og eier, sier hun.

Hun mener regjeringens endringer i utlånsforskriften vil føre til at flere nå vil få finansiering. Stresstesten går ned til tre prosent, bankene har fleksibilitetskvoten i behold, og låntakere kan fortsatt låne inntil fem ganger inntekt, ramser hun opp.

– Flere kan komme seg inn på markedet, omsetningen stopper ikke opp og prisene vil ikke falle unødvendig mye, sier hun.

Endringene vil også sikre mer finansiell stabilitet i norsk økonomi, fordi boligprisene ikke vil falle så kraftig, og fordi nordmenns forbruk vil opprettholdes.

– I dag er en gledens dag for alle som er eller vil inn på boligmarkedet.

Finanstilsynet ville stramme inn

Finanstilsynet forslo å stramme inn lånekravene da de i oktober leverte sine råd til Finansdepartementet om endringer i utlånsforskriften.

Forslaget ble sendt ut på høring i starten av oktober, og høringsfristen gikk ut 14. november.

Tilsynet ville blant annet redusere maksgrensen for samlet gjeld fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

Bankenes mulighet til å utøve skjønn ble også foreslått innstrammet. Fleksibilitetskvoten foreslås redusert fra 10 prosent, og 8 prosent i Oslo, ned til 5 prosent.

Et av argumentene for å stramme inn var «å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger», ifølge tilsynets begrunnelse.

Norges Bank imot endring nå

Norges Bank mente på sin side at utlånsforskriften kan videreføres uten endringer.

Sentralbanken mente samtidig at det bør gjøres en bred gjennomgang innen 2024. Her ble det blant annet trukket frem at «man bør vurdere endringer i rentestresstesten basert på erfaringer med et høyere rentenivå frem mot 2024».

Stresstesten handler om at norske banker må legge til grunn at deres lånekunder er i stand til å takle en renteoppgang på fem prosentpoeng på sitt boliglån.

Styringsrenten har blitt satt raskt opp det siste året, og ligger betydelig høyere enn sist forskriften ble justert. Norges Bank satt sist i starten av november opp renten med 0,25 prosentpoeng, til 2,5 prosent. Det er det høyeste rentenivået siden 2009.

Kjøligere boligmarked

Samtidig som renten her til lands har kommet opp på høyere nivåer, har utviklingen i boligmarkedet snudd nedover.

Boligprisene steg kraftig i begynnelsen av 2022, men i både september, oktober og november falt prisene her til lands.

– Dette er en naturlig respons på at rentene øker og at finansieringsbevis strammes inn, samtidig som husholdningenes utgifter generelt øker, sa boligforsker André Kallåk Anundsen ved Oslomet til E24 da november-tallene kom.

Gjeldsveksten til husholdningene har også dempet seg. Tolvmånedersveksten i husholdningene lånegjeld frem til utgangen av oktober var den laveste på over 20 år. Dette er en direkte konsekvens av Norges Banks rentehevinger, påpeker økonomer.

DNB vil skrote forskrift

Mens Finanstilsynet vil stramme lånekravene, er det andre som vil gå i motsatt retning.

DNB er en av aktørene som helst skulle sett at forskriften fjernes helt. Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i storbanken, mener bankene klarer å gjøre egne kredittvurderinger, og at dagens krav gjør at bankene må si nei til mange unge som helt fint kan betjene et boliglån.

Både DNB og Danske Bank har også pekte på stresstesten som noe som det kan være fornuftig å vurdere på nytt, blant annet i lys av de høyere rentenivåene man nå opplever.