Jakten på vaksinen: Disse selskapene kjemper om corona-jackpoten

En heseblesende klappjakt etter en vaksine for coronaviruset er i gang. En håndfull børsnoterte selskaper har doblet eller tredoblet seg siden nyttår, etter hvert som de har nærmet seg en fungerende vaksine. Og særlig én faktor kan være en fordel i jakten.

Ved Universitetet i Pittsburgh foregår én av over 60 forsøkene på å finne en vaksine til coronaviruset.
  • Pål A. Solheimsnes
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over to år gammel

Det er trolig over 60 aktører som nå jobber på spreng for å være de første som utvikler en vaksine mot coronaviruset.

Store legemiddelgiganter, ledende universiteter, mindre kjente institutt og små biotechselskaper kan vinne kampen.

– Vaksineutvikling har vært en lønnsom del av businessen for de store selskapene, sier Benedicte Kilander Bakke, forvalter av DNB Health Care.

DNB Health Care har hele fire selskaper i sin portefølje som prøver å utvikle vaksinen. Bakke har tidligere jobbet for store legemiddelselskaper som Pfizer og Novartis. Hun er utdannet tannlege og økonom.

Men av de mange titalls selskapene som nå investerer store summer i testing av vaksinene sine, er det trolig bare en håndfull som lykkes.

Benedicte Kilander Bakke i DNB tror det til slutt vil være 4–5 som lykkes i å produsere en vaksine.

– Jeg tenker man til slutt vil ha 4–5 stykker som lykkes med å ha en vaksine til slutt, sier Bakke.

– Den beste måten å identifisere hvilke som vil være mest relevant, er å følge med på dem som starter studier, og dataene som kommer fra dette.

Nettsiden ClinicalTrials.gov er en database over kliniske studier som er satt i gang og fremgangen.

I denne artikkelen går vi igjennom de kandidatene som har de mest konkrete planene om vaksineutvikling mot coronaviruset. Men først, litt om de viktige begrepene du bør kunne.

Les også

Børsrakett på corona – men hvor mange virusaksjer er det plass til?

Klinisk og preklinisk

For å avgjøre om en vaksine har livets rett er det to faktorer som teller: Sikkerhet og effekt.

Siden vaksinen skal tas i bruk på en enorm skala, og majoriteten av verdens befolkning kanskje skal få den, er sikkerhet den viktigste faktoren. Derfor bruker man også lang tid på utviklingen av vaksinen. Dersom man hadde injisert personer med en potensielt farlig vaksine fordi den ikke er testet godt nok, vil konsekvensene av dette kunne være fatale.

Av den grunn må alle legemiddel gjennom et langt utviklingsløp.

Når et legemiddelselskap har identifisert viruset og funnet det de tror kan være en vaksine, må de først igjennom prekliniske studier. Dette er studier på for eksempel dyr, for å se hvordan vaksinen fungerer i et levende vesen.

Dersom legemiddelet kommer seg igjennom de prekliniske studiene, kan de begynne med kliniske studier. Dette er studier på mennesker, og består av tre faser. Dersom et legemiddel kommer igjennom dette nåløyet kan legemiddelet tas i bruk i stor skala.

Men de fleste legemiddel kommer ikke igjennom de kliniske studiene på første forsøk.

– Man har sett at det er rundt 20 prosent sannsynlighet for å lykkes av dem som starter i fase 1. Det er basert på historisk data, av hvor mange som har startet og kommet ut i den andre enden. Akkurat nå vil det kanskje være opp mot 30 prosent som kommer igjennom, fordi man kanskje har senket litt på kravene til effekt, sier Bakke.

En vaksine med lav effekt varer kanskje kortere enn de fleste vaksiner, men kan være akseptabelt når det haster, slik som i dette tilfellet.

De fire veiene

I utviklingen av en vaksine for coronaviruset finnes det i hovedtrekk fire ulike plattformer – teknikker for å oppnå immunitet.

  • Forskerne kan bruke små sirkler av DNA som bærer gener fra sykdommen.
  • De kan bruke et virus.
  • De kan bruke en proteinbasert løsning.
  • De kan bruke mRNA.

Vi går ikke i dybden på disse her, men særlig mRNA-teknikken er verdt å merke seg.

– Det man har trukket frem med disse nye mRNA-løsningene er at du ikke bruker levende materiale, slik at du potensielt har lavere risiko for infeksjon, det er lettere å skalere opp og utviklingen er raskere. Mange spekulerer i om de som bruker mRNA-plattformen har et fortrinn, sier Bakke.

Holdepunktet er at teknikken er ganske ny, så det er begrenset kunnskap om hvordan teknikken påvirker mennesker.

For å utvikle en vaksine mot coronaviruset Covid-19 har forskerne hovedsakelig fire måter å oppnå immunitet. Gjennom bruk av DNA, virus, protein eller mRNA.

Virus-teknikken, som er mer utbredt, blir ofte foretrukket fordi den virker raskt og er svært effektfull. Men siden det er en fare for infeksjon, siden man bruker et virus, er det svært høye krav til sikkerhet.

Dette er vaksinejegerne:

Moderna

Stadie: Kliniske studier – fase 1.

Platform: mRNA

Tidslinje: Selskapet melder fase 2 av de kliniske studiene kan starte «om noen få måneder».

Børsnotert: Nasdaq

Utvikling i år: +64,47%

Boston-baserte Moderna har et forsprang. De knuste rekorder da de kunne annonsere at de hadde funnet en mulig vaksine til coronaviruset til å teste i mennesker, bare 42 dager etter viruset var identifisert. De er en av få aktører som nå er i gang med testing på mennesker, mye takket være RNA-plattformen de bruker. De sier at de nå holder på å skalere opp produksjonskapasiteten sin, slik at de har mulighet til å produsere millioner av doser dersom vaksinen er trygg og effektiv.

CanSino Biological Inc

Stadie: Kliniske studier – fase 1

Platform: Virus

Tidslinje: Ingen skissert

Børsnotert: Hongkong

Utvikling i år: +142%

Kinesiske CanSino utviklet sin vaksine i samarbeid med Academy of Military Medical Sciences, en underavdeling av Kinas militære. Vaksinen ble godkjent til testing på mennesker allerede 18. mars. De første testene på mennesker blir nå gjennomført i Wuhan, der coronaviruset stammet fra.

Inovio

Stadie: Preklinisk

Platform: DNA

Tidslinje: Vil starte med kliniske studier i april, publisere resultatene til høsten og ha én million doser klar til nyttår

Børsnotert: Nasdaq

Utvikling i år: +128 %

Inovio samarbeider med Ology Bioservices. De har blitt gitt en kontrakt på 11,9 millioner dollar fra det amerikanske forsvarsdepartementet for å utvikle vaksinen. Vaksinen er utviklet for å kunne bli tatt i bruk på militært personell først og fremst. Administrerende direktør i Inovo har sagt at det tok selskapet tre timer å utvikle vaksinen etter publiseringen av den genetiske sekvensen til viruset. Selskapet har også fått 5 millioner dollar fra Bill & Melinda Gates Foundation for å utvikle vaksinen.

Johnson & Johnson

Stadie: Preklinisk

Platform: Virus

Tidslinje: Vil starte tester på mennesker «senest september 2020», og ha de første vaksinene klare til bruk i nødstilfeller i starten av 2021.

Børsnotert: New York Stock Exchange

Utvikling i år: −8,72%

Den amerikanske giganten Johnson & Johnson kom noe sent i gang, og annonserte ikke at de hadde en vaksinekandidat før slutten av mars. De hevder de har kapasiteten til å kunne produsere en milliard vaksiner til hele verden. De sier at de bruker den samme teknologien til å utvikle denne vaksinen som den de brukte for å lage sin vaksine mot ebola.

J&J og Pfizer

BioNTech og Pfizer

Stadie: Preklinisk

Platform: mRNA

Tidslinje: Vil starte kliniske studier sent i april

Børsnotert: Nasdaq og New York Stock Exchange

Utvikling i år: +68% (BioNTech) og −16,11 % (Pfizer)

Tyske BioNTech har inngått et samarbeid for utvikling av en vaksine mot coronaviruset med den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer og med kinesiske Fosun Pharma. BioNTech har kalt prosjektet sitt «Project Lightspeed», for å reflektere hvor hurtig de mener de kan sette i gang. De bruker mRNA-plattformen, som er kjennetegnet ved rask utvikling.

BioNTech samarbeider med Pfizer for å begynne å teste vaksinekandidaten sin på mennesker i slutten av april.

Clover Biopharmaceuticals og GlaxoSmithKline

Stadie: Preklinisk

Platform: Protein

Tidslinje: Ikke oppgitt

Børsnotert: London Stock Exchange (GSK)

Utvikling i år: − 16,23 % (GSK)

Kinesiske Clover Biopharmaceuticals er ikke børsnoterte, men det er britiske GlaxoSmithKline (GSK), som bistår Clover. GSK har en svært stor produksjonsfasilitet i Kina, som gjør at de kan raskt skalere opp vaksinen dersom den viser seg å være effektfull. GSK bistår med si teknologi, som kan gjøre en vaksine mer effektfull, selv ved lavere doser, noe som gjør vaksinen tilgjengelig til flere mennesker.

Novavax

Stadie: Preklinisk

Plattform: Protein

Tidslinje: Vil starte kliniske tester «i mai eller juni»

Børsnotert: Nasdaq

Utvikling i år: +248,24%

Amerikanske Novavax har allerede startet å teste en rekke ulike vaksinekandidater på dyr, for å finne hvilken kandidat de vil sende til kliniske studier sent i vår. De har tidligere jobbet med andre coronavirus enn Covid-19, som SARS og MERS. Novavax har også fått støtte fra Cepi, en global koalisjon for forebygging av epidemier. Det er det norske Folkehelseinstituttet som er vertskap for Cepi.

Tre av Novavax’ vaksinekandidater. Én av disse kan bli testet på mennesker, og bli en fullgod vaksine mot coronaviruset Covid-19.

Vaxart

Stadie: Preklinisk

Plattform: Virus

Tidslinje: Vil starte kliniske studier i andre halvdel 2020

Børsnotert: Nasdaq

Utvikling i år: +379,32%

Amerikanske Vaxart utvikler vaksiner som skal kunne tas i tablettform, noe som betyr at man ikke må få en sprøyte satt av helsepersonell. De mener dette gir dem et fortrinn, da dette gjør at man kan få store logistiske fordeler ved storskala vaksinering. De har nå funnet fem mulige vaksinekandidater som de tester i prekliniske studier. Den beste kandidaten tar de videre til testing på mennesker.

De som følger etter

Det er ikke alle kandidatene som er like konkrete om hva de jobber med. Noen har ingen klar tidslinje, andre har bare så vidt begynt og noen holder kortene tett til brystet. Det betyr ikke at de ikke kan lykkes. Det er flere andre navnene det er verdt å følge med på.

Vir Biotechnology og Biogen (begge notert på Nasdaq) utvikler en behandlingsmetode mot coronaviruset, men som også kan brukes til å vaksinere personer i tillegg til å behandle de som allerede har fått viruset.

Den franske legemiddelgiganten Sanofi (notert på Euronext Paris) jobber på to vaksiner, en protein-basert og en mRNA-basert. De har først nylig annonsert at de jobber med vaksinene og fremdriften har de ikke gått ut med, men de er en stor aktør det er verdt å følge med på.

Amerikanske Applied DNA Sciences (notert på Nasdaq) har utviklet fem kandidater til en DNA-vaksine, som de vil begynne å teste på dyr i slutten av april.

Danske ExpreS2ion (notert på Nasdaq Nordic) jobber med en vaksine og har fått støtte fra EU-programmet Horizon 2020. De håper å starte kliniske studier i løpet av det neste året.

Amerikanske Heat Biologics (notert på Nasdaq) samarbeider med Universitetet i Miami for å utvikle en protein-basert vaksine.

Indiske Zydus Cadila (notert på New York Stock Exchange) har startet på både en DNA-vaksine og en virus-basert vaksine.

Amerikanske Altimmune (notert på Nasdaq) utvikler en vaksine som skal kunne tas i form av nesespray. De vil starte kliniske studier i tredje kvartal.

Det er også svært mange andre aktører, som ikke er børsnotert, som også utvikler vaksinekandidater.

KILDER:

– Offisielle uttalelser og børsmeldinger fra: Moderna, CanSino, Inovio, Johnson & Johnson, BioNTech, Pfizer, Clover Biopharmaceuticals, GlaxoSmithKline, Novavax, Vaxart, Vir Biotechnology, Biogen, Sanofi, Applied DNA Sciences, ExpreS2ion , Heat Biologics, Zydus Cadila, Altimmune

– WHOs oversikt over vaksinekandidater

– Cepi

– Infront

Publisert
  1. Coronaviruset
  2. Bioteknologi
  3. Virus
  4. Vaksine
  5. E24+
BT anbefaler

Fire ting du må vite om superstjernen som skal spille for 23.000 mennesker i Bergen

Artisten fra Dallas har vært en av de mest markante stemmene i den internasjonale popmusikken de siste ti årene.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. 11-åring på sparkesykkel påkjørt av bil

  2. Her er Matapour før angrepet. – Ikke avklart om han har samarbeidet med andre.

  3. Hun kunne bruke opp mot 500 timer på å lage vaktplan. Så tok hun grep.

  4. Nato har vedtatt å invitere inn Sverige og Finland

  5. Tror kriminell pro-russisk gruppering står bak

  6. «Bergensernes jubel vippet ham nesten av pinnen»