Flytende vindkraft i Nordsjøen: – Har startet produksjonen

Nå har Equinor satt i gang strømproduksjon fra en av turbinene på det flytende havvindanlegget Hywind Tampen på norsk sokkel. Strømmen ble levert til Gullfaks A-plattformen.

Nå har Equinor satt i gang produksjonen på Hywind Tampen.
Publisert: Publisert:

Det kommer frem i en melding.

Det var klokken 12.55 søndag 13. november at den første turbinen i Hywind Tampen begynte å levere strøm, opplyser Equinor. Planen var tidligere å starte opp i tredje kvartal.

Equinor meldte i juli om at forsinkelser gjorde at bare syv av de 11 turbinene på anlegget skal være i produksjon i år. Årsaken er flaskehalser i leverandørkjedene, særlig knyttet til stålmarkedet, som forsinket leveransen av tårnseksjonene til september. Da ble det for sent å installere dem, fordi det krever en periode med rolig vær.

De fire gjenstående turbinene er sammenstilt og skal installeres når været tillater det til neste år.

– Jeg er stolt av at vi nå har startet produksjonen på Hywind Tampen, Norges første og verdens største flytende vindpark. Dette er et unikt prosjekt, den første vindparken i verden som leverer strøm til olje- og gassinstallasjoner i drift, sier Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor.

Prislappen på Hywind Tampen er på om lag fem milliarder kroner, og prosjektet fikk 2,3 milliarder kroner i støtte fra statlige Enova. Prosjektet fikk også 566 millioner fra NOx-fondet. Equinor og partnerne kan dessuten trekke fra 78 prosent av egne kostnader i prosjektet, siden det er omfattet av petroleumsskattesystemet.

I konsekvensutredningen for Hywind Tampen-prosjektet ble den årlige strømproduksjonen oppgitt til 0,38 terawattimer (TWh). Til sammenligning er Norges totale strømforbruk på rundt 140 TWh årlig.

Equinors gigantprosjekt i havvind har nådd en milepæl

Sender gassen til Europa

Hywind Tampen skal levere strøm til feltene Gullfaks og Snorre, og er ventet å dekke rundt 35 prosent av strømbehovet på feltene. Det vil redusere CO2-utslippene med rundt 200.000 tonn i året, og gir også mindre utslipp av nitrogenoksider. Det gjør også at Equinor og partnerne sparer seg for avgifter.

Norges totale årlige klimautslipp er til sammenligning på rundt 49 millioner tonn.

Den gassen som spares ved å erstatte gasskraft på plattformene med vindkraft, sendes til Europa.

– Hywind Tampen kutter utslipp fra olje- og gassindustrien og øker gasseksporten til Europa, sier Kjetil Hove, Equinors konserndirektør for utforskning og produksjon i Norge.

Oppgraderer kapasiteten med 7,5 prosent: Equinor øker på Hywind Tampen

Har økt kapasiteten

Hywind Tampen ble opprinnelig planlagt med en samlet kapasitet på 88 megawatt, fordelt på 11 turbiner.

Turbinene er levert av turbinprodusenten Siemens Gamesa. De skulle opprinnelig ha en kapasitet på åtte megawatt hver, men ble oppgradert til 8,6 megawatt. Dermed har den reelle kapasiteten blitt noe større enn ventet.

Det er uklart hvor mye den økte kapasiteten i turbinene vil øke selve produksjonen, for kapasiteten i strømkablene og mottaket på plattformene er ikke oppgradert tilsvarende. Men Equinor har opplyst at økt kapasitet i turbinene vil kunne bidra til å øke anleggets oppetid. Økt kapasitet vil for eksempel gjøre at det spiller mindre rolle hvis det blir driftsforstyrrelser ved én av turbinene.

Teknologiutviklingen i bransjen har gått fort, og det er langt større turbiner tilgjengelig nå. Danske Vestas har for eksempel utviklet en kjempeturbin på 15 megawatt.

Equinor bygget i 2017 ut verdens første flytende havvindanlegg, Hywind Scotland. Dette anlegget besto av fem turbiner og var på totalt 30 megawatt.

Vestas skal lage tidenes største vindturbin
Publisert: