Kraftig oppjustert prisvekst til lønnsforhandlingene

Oppjusteringen forklares blant annet med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Teknisk beregningsutvalg (TBU) oppjusterer forventet prisvekst i år til 3,3 prosent.

– Endringen fra februar til mars i utvalgets anslag er betydelige, og henger sammen med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene, skriver TBU.

– I første rekke energiprisene, men også prisene på andre viktige råvarer og matvarer har økt kraftig, og flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 vil trolig også prege utviklingen fremover som følge av krigen.

Det første anslaget til TBU fra februar lød til sammenligning på 2,6 prosent, som var overraskende lavt i lys av den økte inflasjonen de siste månedene.

Utvalget understreker at «usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi».

– Dramatisk

I Norge har rekordhøye strømpriser trukket den totale inflasjonen markant opp til en snittvekst på 3,5 prosent i 2021, det høyeste siden 2016. TBUs anslag for fjoråret var på 2,8 prosent.

I februar steg prisene mye mer enn ventet, slik at den totale inflasjonen endte på 3,7 prosent målt mot samme tid i fjor.

I tre av de foregående seks årene har TBU undervurdert prisveksten med 0,7–1,0 prosentpoeng, ifølge økonomene i DNB Markets.

For å få økt kjøpekraft, som Fellesforbundet har krevd, må lønnsveksten overstige prisveksten. Totalt var det en årslønnsvekst på 3,5 prosent i fjor, på linje med inflasjonen, ifølge SSB.

Men det er store forskjeller og for en gjennomsnittlig arbeidstager var det ikke reallønnsvekst i fjor, skrev TBU i februar. Rammen for fjorårets lønnsvekst var 2,7 prosent.

Motparten, Norsk Industri, er opptatt av at konkurransekraften må styrkes. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som skal lede an vårens lønnsoppgjør i privat sektor for NHO, sier at oppjusteringen av prisveksten er dramatisk.

– Krigen i Ukraina har snudd alt på hodet. I Tyskland er bilindustrien i ferd med å stanse opp og det får store konsekvenser for vår industri.

Han sier energikrisen som rammer Europa må gi lavere lønnskrav.

– Det er ikke lett for LO og de andre arbeidstagerorganisasjonene å godta når deres medlemmer opplever kraftig økte kostnader?

– Jeg tror lønnskravene i alle land kommer til å bli nedjustert, fordi krisen rammer så sterkt.

I OECD-landene vi konkurrerer med er anslaget at lønningene vil øke 3,5 prosent i år. Hvis norske lønninger øker mer, svekkes konkurranseevnen.

Med 3,5 prosent lønnsvekst, vil en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 524.500 kroner i 2021, øke med 18.400 kroner.

Strømpriser

I februar-rapporten til TBU ble det lagt til grunn at strømprisene ville falle utover våren, slik at gjennomsnittlig norsk spotpris ville bli 67,8 øre/kWh i 2022.

– Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har medført en kraftig økning i prisen på elektrisitet. Basert på gjennomsnittlig terminkurs i perioden 1. til 7. mars, legges det nå til grunn en gjennomsnittlig spotpris på 99,3 øre/kWh i 2022.

Strømstøtten trekker imidlertid prisene noe ned.

DNB Markets tror det ligger an til høye lønnskrav, særlig med tanke på et rimelig godt arbeidsmarked.

«For Norges Bank, betyr det nok at rentebanen vil kunne løftes av utsiktene til høyere prisvekst og lønnsvekst», skrev meglerhuset i en rapport før dagens oppdatering.