DNB: Russiske gasskutt kan føre til energirasjonering i Norge
Dersom Putin kutter av gassen til Europa kan det tippe Europa ut i en resesjon, og gjøre strømmen betydelig dyrere i Norge, sier DNB.
Denne artikkelen er over ett år gammelDNB ser en «reell risiko» for at russisk gass til Europa vil bli kuttet helt, enten på grunn av at Russland aktivt stopper å eksportere, eller ved at rørledningene vil bli påvirket av krigen.
Det skriver banken i sine oppdaterte økonomiske utsikter for Norge.
Et Europa som ikke har tilgang til russisk gass vil trolig føre til rekordhøye priser på naturgass, noe som vil kunne kaste eurosonen ut i en resesjon, tror banken.
Gassprisoppgangen vil kunne føre til at strømprisene når nye høyder også i Norge.
– Etterspørsel etter norsk elektrisitet blir da høy. Da vil vi ha ganske høy eksport fra Norge og tappe magasinene. Om det skjer samtidig som vi får lite påfyll risikerer vi at vi må bremse produksjonen av vannkraft ganske kraftig. Da blir vi avhengig av import – og i mye større grad vindkraft, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets, som har skrevet rapporten
I dette tilfellet kan den norske regjeringen bli tvunget til å starte rasjonering i kraftkrevende industris strømbruk, sier Aamdal.
Russland har startet gasskutt
– Dette er et risikoscenario, men vi har sett at Russland nå har stoppet gassen til Polen og Bulgaria. Det har vært en kjent risikofaktor en stund, men det er ikke uventet, sier Aamdal.
Russland gjorde tirsdag alvor av truslene om å stenge av gassen til land som nektet å betale for gassen i rubler. Både Polen og Bulgaria fikk gassen kuttet onsdag morgen, og nå mener noen eksperter det er «høy sannsynlighet» for at det samme vil skje i Tyskland.
DNB skriver at deres hovedscenario er at de økonomiske effektene for Norge fra krigen vil være begrensede.
Banken tror krigen vil påvirke norsk økonomi negativt, på grunn av effekten krigen vil ha på norske handelspartnere i Europa og på grunn av stigende inflasjon. Samtidig vil etterspørselen etter norsk olje og gass kunne ha en positiv effekt.
Venter lønnsvekst over frontfaget
Tidligere i april ble Fellesforbundet og Norsk Industri, som utgjør frontfaget i Norge, enige om et lønnsoppgjør på 3,7 prosent. Dette blir brukt som en målestokk for alle andre lønnsoppgjør.
DNB tror offentlig sektor vil ende på samme nivå, men at lokale lønnsforhandlinger kommer til å ende opp høyere enn frontfaget.
De tror lønnsveksten blir på 3,9 prosent i år og 4 prosent neste år, blant annet på grunn av et trangere arbeidsmarked og høyere inflasjon enn ventet.
DNB tror også Norges Bank vil heve renten fire ganger i både 2022 og 2023.
