Norges Bank anslår 4,4 prosent boligprisvekst i år

Boligprisene vil øke med 4,4 prosent i år, anslår Norges Bank. For tre måneder siden spådde banken prisvekst på 2,8 prosent i år.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Anslaget kommer frem i en fersk utgave av Norges Banks pengepolitiske rapport.

Den kommer samtidig med avgjørelsen om å heve renten ytterligere til 0,75 prosent, som er den tredje rentehevingen siden september.

Norges Bank venter nå at boligprisene vil stige med 4,4 prosent i 2022. I fjor var veksten på anslagsvis 9,1 prosent, ifølge sentralbanken.

De antar imidlertid at økningen er midlertidig, og venter et fall i boligprisene på 0,8 prosent neste år, og en svak vekst året etter.

«Boligprisene har steget mye i starten av året og har vært høyere enn anslått. Oppgangen har trolig sammenheng med at regelverket ved salg av bolig ble endret fra nyttår», skriver Norges Bank i rapporten.

«Høy etterspørsel og få boliger til salgs kan også ha bidratt til å løfte boligprisene. Virkningene av regelendringen er trolig midlertidig, og veksten i boligprisene ventes å bli lavere fremover», skriver banken.

Venter boliglånsrente på 4 prosent

I januar var snittrenten på nye utlån fra bankene på noe over 2 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette vil stige gjennom prognoseperioden som går frem til slutten av 2025, anslår Norges Bank.

«De neste årene venter vi at boliglånsrenten vil øke, men noe mindre enn oppgangen i styringsrenten. Vi anslår at renten på boliglån vil stige til rundt 4,0 prosent mot slutten av prognoseperioden», skriver banken.

Kostnaden for et boliglån på tre millioner kroner vil øke med nesten 50.000 kroner i året hvis Norges Bank følger sin plan og øker renten til 2,5 prosent ved utgangen av 2023, ifølge sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL.

– Det er opplagt at det vil legge en betydelig demper på både boligprisveksten og husholdningenes forbruk, sier Bjerknes i en kommentar.

I desember jekket Norges Bank opp anslaget for boligprisveksten i år til 2,8 prosent. I september ventet Norges Bank at boligprisveksten ville bli på 1,7 prosent i 2022.

Da banken gjorde sin første heving i september, hadde utlånsrenten på boliglån ligget nær 1,8 prosent over lengre tid, men de største bankene varslet etter kort tid at de ville øke sine renter.

I januar i år hadde rentenivået på nye utlån med flytende rente økt til 2,07 prosent i snitt, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Langt smalere handlingsrom

Frem til den første rentehevingen i september i fjor hadde styringsrenten i Norge ligget på tidenes laveste nivå på null prosent siden mai 2020. Da ble den satt ned i kjølvannet av coronakrisen.

Renten ble hevet til 0,25 prosent i september, etter å ha ligget på rekordlave null prosent fra mai 2020. I desember ble den hevet til 0,5 prosent.

– Arbeidsmarkedet, boligmarkedet og ikke minst prispresset indikerer tydelig at renten er for lav. Ved å vente så lenge med å «normalisere» renten har sentralbanken nå et langt smalere handlingsrom for å stabilisere økonomien, sier Bjerknes i NBBL.

– Aggressive renteøkninger blir krevende i en kontekst av krig og et tilbudssidesjokk med eskalerende mat- og energipriser. Dette er derfor en tøff, men nødvendig beslutning av sentralbanken for å stabilisere norsk økonomi på sikt, sier Bjerknes.