Erstatter volleyballnett med fiskegarn

Bodø-selskapet Nofir (Norsk fiskeriretur) omsetter for 30 millioner kroner og har fire fulltidsansatte. Nå vil de erstatte alle idrettsnett i Norge med fiskenett.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Vi har fått to millioner kroner fra Handelens Miljøfond for å etablere en returordning for idrettsnett i Norge, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.

De siste ti årene har Nofir samlet inn nesten 50.000 tonn materiale fra fiskerinæringen. Dette inkluderer nøter, garn, tråler, fortøyningstau, skjul for rensefisk, presenninger og såkalte spøkelsesnett. Mye av materialet som Nofir har samlet inn og behandlet har blitt resirkulert og gjort om til nylonprodukter som Pradas Re-Nylon og interiør i Jaguar- og Land Rover-biler.

Nå skal fiskenett også bli til fotballnett, volleyballnett og mer.

– Vi snakker om direkte gjenbruk fra fiskerinæringen. Den enes avfall skal bli den andres skattkiste, sier Aleksandersen.

Sparer 30.000 kilo plast

Så langt har Nofir allerede begynt med å erstatte flere volleyballnett. Målet er å sende ut 300 nett i løpet av de neste to årene.

– Hvis vi når målet, vil det føre til 15.000 kilo mindre ny plast brukt til nett, samtidig som vi resirkulerer 15.000 kilo plast fra gamle idrettsnett, sier Aleksandersen.

Ambisjonen er til slutt å erstatte alle idrettsnett i Norge.

– Idretten vil kunne levere inn sine brukte nett som siden gjenvinnes og blir til nye produkter, og i retur få redskap av høy kvalitet som nå kan gjenbrukes.

– De fleste av oss har gått forbi en fotball- eller volleyballbane og sett hvordan de store ballfangernettene er fulle av hull eller har betydelig slitasje. Redskap fra fiskerinæringen er laget for å vare betraktelig lengre og kan få et langt liv selv etter de er tatt opp av havet, sier Aleksandersen.

Sørlands-milliardærer, nordnorske kommuner og italiensk gigant står bak

I fjor kjøpte den italienske giganten Aquafil seg inn i Nofir. Aquafil, notert på børsen i Milano og med 2.600 ansatte, kjøpte litt under en tredjedel av selskapet.

Største eier er i dag Egersund Group, hvor milliardærene Hans Kristian Mong og Frode Teigen fra Egersund står bak.

I tillegg eier Lofoten avfallsselskap og Iris produksjon henholdsvis 11 og 23 prosent hver. Disse er interkommunale selskap eid av det offentlige.

Produksjonen sto på vent i 1,5 år etter nye regler

Nofir har opp gjennom årene opplevd store utfordringer med regler fra både Norge og EU.

I 2012 måtte selskapet sette produksjonen på vent da de ble gjort oppmerksom på at avfall med 0,25 prosent kobberinnhold blir regnet som farlig avfall, ifølge selskapet. Nøter i oppdrettsnæringen har noe kobberinnhold, for å unngå at det skal vokse uønskede vekster på notene.

Etter å ha fått de rette tillatelsene til å håndtere farlig avfall i Norge ble også de samme reglene innført i EU i 2018. Da sto produksjonen på vent i 1,5 år mens selskapet ordnet med de rette tillatelsene.

Den siste utfordringen for Nofir kom 1. januar i fjor, da EU gjorde det vanskeligere å eksportere plast som ikke er 100 prosent homogen. Mye av avfallet Nofir sender ut er sammensatt av flere typer plast, før det gjøres om til råmateriale.

Med de rette tillatelsene er det likevel mulig for Nofir å fortsette som før med håndtering av farlig avfall og eksport av sammensatt plast.

Bedriftens fremtidsplan er å få første nett levert til idrettslag i juni 2022 og at første idrettsnett skal tas imot av Nofir for gjenvinning samme måned.