De drev med melkeproduksjon. Nå tjener de penger på Equinor.

Da Irene Wergeland gikk ut i mammapermisjon, hadde hun ikke noe valg lenger: Hun måtte inn i familiebedriften. Nå monterer hun Equinors vindturbiner.

En svak eim av gass fyller luften i det vi kjører forbi Mongstad-anlegget, hvor fakkelen fremdeles er tent, skriver Stavanger Aftenblad.

Vi er en drøy times kjøring nord for Bergen når vi svinger ned mot fergekaien på Leirvåg. Foran oss ligger Fensfjorden. Her gikk det gamle skillet mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, før de slo seg sammen til Vestland fylke.

På nordsiden av fjorden ligger ikke bare det gamle fylket, men også Wergeland-familiens lille rike. Familien som i etterkrigstiden la ned gårdsdriften og begynte et industrieventyr.

– Det er litt av en reise, innrømmer Irene Kjellby Wergeland.

Det er en full fergekai ved Leirvåg denne tirsdagen. Tre svært profilerte gjester, statsminister Støre, NHO-sjef Almlid og LO-leder Hansen, er på vei til Gulen, en kommune med knapt 2000 innbyggere.

Et lite samfunn sør for Sognefjorden som er oppvokst på landbruk og fiske.

Vel over fjorden tas vi med inn på Wergelandgruppens base, hvor fire vindturbiner ruver denne dagen. Her ligger en lang historie. En historie om omstilling, risiko og industri.

En historie om Vestlandet.