Så lav fastpris trenger bedriftene: – Snakker om tosifret antall øre

Bedrifter kan få lavere fastpriser ved å binde seg i flere år, men frykter likevel at prisene blir for høye. – For oss er ikke en god fastprisavtale over krona, sier Norsk Industri-direktør.

Illustrasjonsbilde av kraftlinje.
Publisert Publisert

Regjeringen la i forrige uke frem forslag til strømstøtte til næringslivet, men den skal bare vare ut året.

Fra nyttår av skal i stedet et skattegrep føre til at kraftprodusentene kan tilby billigere fastprisavtaler til næringslivet, ifølge regjeringen.

Men med dagens markedspriser frykter industrien at fastprisavtalene i Sør-Norge blir for dyre.

Les også

Ber NVE vurdere hurtigspor for kraftlinjer: – Nesten en liten unntakstilstand

På råvarebørsen Nasdaq Commodities er strøm for salg i 2023 oppgitt til rundt 1,75 kroner kilowattimen. Men kunder i Sør-Norge må betale et påslag på toppen av dette, ifølge analytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight.

– Ser man på fremtidsprisene for Sør-Norge nå, så ligger de på rundt 2,50 kroner for 2023 og 1,15 kroner for 2024, og for 2025 ligger den på 90 øre kilowattimen. Men det handles knapt i markedet, og derfor er det vanskelig å inngå slike avtaler, sier Botnen til E24.

Dermed er snittprisen for de neste tre årene på rundt 1,50 kroner kilowattimen. Men det betyr ikke nødvendigvis at bedrifter vil kunne inngå fastpriskontrakter til disse prisene.

– Har slike fastprisavtaler tradisjonelt vært på linje med fremtidsprisene?

– Det er i beste fall. Det er store forskjeller på disse avtalene, og du må ofte betale ekstra hvis du for eksempel bruker mer strøm om dagen enn om natten. Og så skal selgerne ha en viss margin. Så disse prisene er på en måte et slags nedre gulv, sier Botnen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) besøkte i august solcelleselskapet Rec Solar i Kristiansand. Selskapet har ingen fastprisavtale og har stengt ned på grunn av høye strømpriser.
Vedum med nye strømtiltak: Vil gjøre fastpris billigere
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri.

– Ikke over krona

Norske bedrifter vil slite med å forplikte seg til fastpriser på mer enn én krone kilowattimen, ifølge direktør Knut Sunde i Norsk Industri.

Han er bekymret for at strømstøtten til bedrifter utløper ved nyttår, mens det er usikkert om det er gode nok fastprisavtaler tilgjengelig.

– Regjeringen sier at man fra 1. januar vil kunne oppnå gode fastprisavtaler. For oss er ikke en god fastprisavtale over krona. Så der har regjeringen en liten jobb å gjøre, sier Sunde til E24.

Snittprisen på strøm i Sør-Norge var i fjor på 76 øre kilowattimen, som er den desidert høyeste prisen så langt i dette århundret. I år ligger snittprisen sør i Norge så langt på rundt to kroner kilowattimen.

Er åpne for lange avtaler

Sunde får tilbakemeldinger fra medlemsbedriftene om at de er åpne for å binde prisene sine til fastprisavtaler som varer imellom tre og fem år. Men det avhenger av at prisen ikke blir for høy.

– Da snakker vi om tosifret antall øre, ikke tresifret. Om dette er mulig, og om dette blir et massemarked, det er vi spent på, sier Sunde.

– Hvis det er noe som kan gjøres i den forbindelse, forventer vi at regjeringen gjør alt den kan for å få det til. Dette er jo hele forutsetningen som politikken deres hviler på, legger han til.

Les også

Kan betale industrien for å skru av strømmen i vinter

Sunde tror ikke at noen bedrifter er interessert i å inngå en fastprisavtale hvis de må betale opp mot 2,50 kroner kilowattimen. Det er også begrenset hvor mange år bedriftene ønsker å binde prisene sine.

– Næringslivet forstår at man må inngå avtaler med litt lenger tidsperspektiv for å få ned prisen. Men jeg tror ikke det er interesse for å inngå tiårsavtaler, sier Sunde.

– Ekstremt uforutsigbart marked

Olje- og energiminister Terje Aasland redegjorde mandag for kraftsituasjonen i Stortinget. Der pekte han på at regjeringen legger til rette for lavere fastpriser gjennom et skattegrep som skal gi bransjen mer forutsigbar skatt. Nå må kraftbransjen gjøre sitt, var Aaslands budskap.

– Jeg har bare en beskjed til kraftprodusentene – dere vil få det dere ba om – nå må dere levere på fastprisavtaler for å sikre næringslivet større forutsigbarhet, sa Aasland.

Industritopp glad for kortsiktig strømhjelp: – Den store bekymringen er 2023
Direktør Toini Løvseth i Energi Norge.

Direktør Toini Løvseth i bransjeorganisasjonen Energi Norge tror det kan bli bredere tilbud av fastprisavtaler etter regjeringens skattegrep.

Slik det ser ut nå må bedriftene trolig binde seg til svært lange fastprisavtaler for å kunne oppnå det industrien selv regner som en rimelig strømpris.

– Vi kjenner fremtidsprisene i markedet, og vi vet at det er et ekstremt uforutsigbart marked med kjempehøy risiko og store utlegg for strømselskapene. Det er krevende å tilby langsiktige fastprisavtaler i et slikt marked, sier Løvseth til E24.

Hun mener at regjeringens grep tar bort noe av risikoen for produsentene, og at det trolig vil gi kraftprodusentene muligheter til å tilby bedre fastprisavtaler enn i dag.

– Men vi snakker fortsatt om fastprisavtaler i det markedet som vi ser nå, med høye priser, sier hun.

– Hvis vi kommer i en situasjon i januar der prisene er veldig høye, men fremtidsprisene ser bedre ut, så vil bedriftene ha en mulighet til å kunne jevne ut disse prisene fremover. Det er vanskelig å inngå slike avtaler nå, men regjeringens grep kan gi bedre muligheter, sier hun.

Les også

Strømpakken for næringslivet kan gi en solcelleboom

Ønsker høyere maksimalt påslag

Løvseth vil ikke spekulere i nivået på fastpriser. Prisnivået i en fastprisavtale spørs på hvor lenge bedriftene vil binde prisen, og hvordan prisene i markedet utvikler seg i tiden fremover.

– Det viktige blir hvordan prisen ser ut i januar, og hvor lange avtaler man er villig til å inngå. Regjeringen har lagt opp til avtaler på tre, fem eller syv år, sier Løvseth.

– Det er ikke gitt at regjeringens grep virker som man håper?

– Det vet vi ikke. Det vil avhenge av prisene i januar og av fremtidsprisene, og hvordan forslaget gjennomføres i praksis, om man lykkes i å redusere risikoen med å tilby slike avtaler, sier Løvseth.

Les også

Oslo lufthavn senker temperaturen for å spare strøm

Regjeringens forslag er på høring, og legger til grunn at selskaper som tilbyr fastpris maksimalt kan ta et påslag på 0,5 øre kilowattimen. Energi Norge mener at ingen aktører ønske å tilby fastprisavtaler hvis ikke dette taket økes.

– Ideelt sett ville det ikke vært et regulert påslag, men konkurranse om dette, slik at det ble lavest mulig. Og ideelt sett benyttet vi denne anledningen til å få på plass en markedsplass for denne type fastprisavtaler, slik at både avtaler og priser blir bedre kjent og tilgjengelige for flere, sier Løvseth.

– Litt mer i vater

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi sier at bransjen ønsker å tilby gode fastprisavtaler. Det er heller ikke lenge siden man kunne inngå fastprisavtaler på relativt lave nivåer.

Men markedet er krevende, og det vil trolig fortsette så lenge Ukraina-krigen vedvarer, tror han.

I en normalsituasjon florerer det av muligheter til å inngå fastprisavtaler. Men i dagens situasjon er hverken kraftselskapene eller strømselskapene villige til å ta den risikoen. Nå er omtrent alle tilbud trukket fra markedet, i hvert fall til priser kunder er villig til å akseptere, sier Lockert til E24.

– Dette kan snu fort hvis Ukraina-krigen avsluttes, men inntil videre er markedet veldig usikkert. Bransjen vil gjerne levere rimelige fastprisavtaler, men da må verden være litt mer i vater, sier han.

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert