Laksens «fastlege» er skeptisk til oppdrett på land

Lukkede anlegg på land løser ikke alle problemer for oppdrettsnæringen, mener fiskehelsebiolog og fagsjef Ingebjørg Sævareid i oppdrettsgruppen Salmon Group.

SMAKER ANNERLEDES – Laks fra landanlegg ser litt annerledes ut, og smaker også litt annerledes, sier fiskehelsebiolog og fagsjef Ingebjørg Sævareid i Salmon Group. Til venstre kommunikasjonssjef Maria Schütz Fløisand. Tor Høvik

– Et lukket miljø er spesielt sårbart om det oppstår sykdom eller utfordringer med vannkvaliteten. Da er det ofte game over. Hele produksjonen kan ryke, sier Sævareid.

Salmon Group er nettverket for mindre og mellomstore lokalt eide oppdrettere. Gruppen står for felles innkjøp av fôr og vaksiner, og taler næringens sak. Samlet er Salmon Group Norges tredje største oppdretter, etter Mowi og Lerøy Seafood.

Vil heller ha fisk fra sjøen

Nå står Sævareid sammen med kollega Maria Schütz Fløisand på ett av Blom Fiskeoppdretts anlegg i Øygarden. I merden svømmer 140.000 regnbueørret på rundt 300 gram.

Solen skinner. Det blåser bare svak vind på Hjeltefjorden denne formiddagen.

Sævareid tror de mest kvalitetsbevisste kundene neppe vil be om oppdrettsfisk som har levd livet på land. De vil heller ha fisk fra sjøen.

– Laks fra landanlegg ser litt annerledes ut, og smaker litt annerledes. Jeg ville kanskje ikke oppdaget det i en blindtest, men en fisk påvirkes av lys og omgivelsene den vokser opp i. Jeg tror fisk fra landanlegg tiltrekker seg andre kunder enn de som kjøper «high-end» laks som har svømt i norske fjorder, sier Sævareid.

Selv har hun bakgrunn fra medisinselskapet MSD Animal Health der hun i ti år jobbet med vaksiner til oppdrettsfisk. Dette er vaksiner som oppdretterne er avhengig av i bekjempelse av ulike sykdommer.

Der den hører hjemme

– Landanlegg høres kanskje ut som en enkel løsning. Men i Norge har vi drevet oppdrett i sjøen siden 1970-tallet, og bygget opp mye kunnskap. Det er i sjøen laksen hører naturlig hjemme. Vi har ikke like mye kunnskap om oppdrett på land. Det blir feil å tro at lukket anlegg på land løser problemer med sykdom, sier Sævareid.

Hun betrakter landanlegg som en «delvis», men ikke «endelig løsning». Delvis lukkede anlegg i sjø, og anlegg som kan senkes og heves alt etter forholdene i sjøen, er hun positiv til.

– Når fisk plasseres i et lukket system vil den ta med seg nye utfordringer, sier Sævareid.

OPPDRETT I ØYGARDEN: – Med matfiskproduksjon på land kan vi produsere laks hvor som helst på kloden. Norge mister sitt fortrinn, sier Ingebjørg Sævareid i Salmon Group. Tor Høvik

Flere oppdrettere investerer nå i såkalte postsmoltanlegg, der fisken vokser i landanlegg til den er opp mot et halvt kilo, og deretter settes ut i sjøen. Dette gjør fisken mer motstandsdyktig mot lus og sykdommer.

Norskeide Atlantic Sapphire produserer laks på land frem til slaktemoden alder både i Florida i USA og ved Hvide Sande i Danmark.

– Med matfiskproduksjon på land kan vi produsere laks hvor som helst på kloden. Da vil Norge miste sitt konkurransefortrinn, sier Sævereid.

Hun mener lakseproduksjon i sjøen må støtte seg på enda mer på ny teknologi for å bli mer bærekraftig.

– Vi er verdensmester i produksjon av laks og ørret – alt fra genetikk til fôret den spiser og overvåking av sjøen. Vi må bli enda bedre til å bruke modeller som overvåker sjøen for oppblomstring av alger, lus og sykdommer, mener Sævareid.

For høy dødelighet

– Men vi befinner oss i et fylke der dødeligheten i merdene i sjøen er hele 22,5 prosent?

– Ja, det er for mye. De beste oppdretterne har under seks prosent dødelighet. Også det er for mye. Alle som har produksjon av levende dyr opplever svinn, men nå er det for høyt, sier Sævareid.

– Hordaland har også i en årrekke hatt flest utbrudd av den dødelige og smittsomme laksesykdommen Pancreas Disease (PD). Er det et argument for å flytte produksjonen på land?

– Vårt største problem er lus, mens PD er en stor utfordring på Vestlandet. PD er endemisk – en sykdom som er hjemmehørende i disse sjøområdene. Det betyr at vi har virus, bakterier og parasitter som har utviklet seg over mange år, og som har tilpasset seg verten – laksen. Du kan si det er et våpenkappløp som pågår – mellom sykdommen og vertsdyret. Så kan noen si at anleggene må på land for få å bukt med PD. Men i et lukket miljø vil vi få nye utfordringer å håndtere, mener Sævareid.

Laksens fastlege

Salmon Group er nå bekymret for at reglene for utskriving av resepter til oppdrettsanlegg blir strammet inn. I dag har fiskehelsebiologer som er ansatt i selskapene denne myndigheten, mens et nytt EU-direktiv vil at bare veterinærer skal kunne skrive ut resepter.

Fiskehelsebiolog er en fem års profesjonsstudie. Sævareid omtaler yrkesgruppen som laksens fastlege.

– Er det ikke en fordel med bedre utdannede fagpersoner til en såpass alvorlig sak som å skrive ut medisiner?

– Vi mener en fiskehelsebiolog er best egnet fordi de ser det helhetlige samspillet i naturen. En oppdretter ønsker mest av alt å forebygge sykdom, men det er også nødvendig med medisiner. Vår næring setter et fotavtrykk, og da mener vi at oppdrettsselskapene trenger sin egen fiskehelsetjeneste med fiskehelsebiolog til å gjøre den jobben, mener Sævareid.

– Laksen blir bedre på land

Per Bjørnvald Olsen står bak selskapet Seafoodgroup AS, som arbeider for å etablere et lukket matfiskanlegg i nabokommunen Sund. Han mener det blir helt feil å si at laks på land smaker eller ser annerledes ut.

– Det høres rart ut å påstå noe slikt. I et landanlegg kan man styre all ytre påvirkning, også lysforholdene. Smaken på laks fra landanlegg smaker det samme, og heller bedre, mener Olsen.

Seafoodgroup har intensjonsavtale om å kjøpe en 15 mål stor tomt på Golta, men ser muligheter for å utvide til ytterligere 35 mål.

– Anlegget legger ikke beslag på stort område fordi vi planlegger i høyden. Det er ikke mer plasskrevende enn et sjøanlegg, sier Olsen.

Han mener også landanlegg gjør laksen mindre utsatt for sykdom, lus og ikke minst rømming.

– Et lukket anlegg kan deles inn i smittesoner, slik at produksjonen foregår i isolerte soner som ikke påvirkes ved sykdomsutbrudd. I et sjøanlegg vet man aldri hva som påvirker fisken – enten det er algeangrep, utslipp i naboområdene eller hva som ellers måtte flyte forbi. I et lukket anlegg på land har vi full kontroll på utslipp og ytre påvirkning, mener Olsen.