Regjeringen undersøkte om Hurtigruten fikk for mye penger
Regjeringen bestilte hemmeligstemplet rapport for å finne ut om Hurtigruten fikk for mye i støtte: Selskapet toppet koronastøtten og fikk beholde en halv milliard kroner for båter som lå i opplag.
Denne artikkelen er over ett år gammelIngen selskaper mottok så mye penger i støtte, kompensasjon, godtgjørelse og garantier som Hurtigruten under korona.
Hurtigruten mottok 483 millioner kroner i pengestøtte fra de forskjellige ordningene staten satte i verk under pandemien, ifølge en oversikt fra Norges Bank.
I tillegg fikk selskapet beholde en halv milliard kroner i godtgjørelse for skip som skulle gå i rutefart langs kysten, men som lå i opplag under korona.
Etter en total støtte på rundt én milliard kroner i fjor, ba regjeringen konsulentselskapet BDO vurdere om Hurtigruten fikk for mye i statsstøtte.
– På oppdrag fra departementet utførte rådgivingsselskapet BDO høsten 2020 en vurdering av om vederlaget til Hurtigruten i 2020 innebar overkompensasjon, sier Henrik Jonassen, seniorrådgiver i Kommunikasjonsenheten i Samferdselsdepartementet.
iTromsø har bedt om innsyn i rapporten fra BDO, men har fått avslag. Departementet sier rapporten ble utarbeidet til intern saksbehandling, og vil ikke offentliggjøre rapporten.
– Rapporten fra BDO er unntatt offentligheten, sier Jonassen, men kan fortelle at BDO konkluderte med at selskapet ikke ble overkompensert.
Tapte tre milliarder
Hurtigruten la sine 11 skip i opplag og permitterte flere tusen ansatte da regjeringen innførte restriksjoner i mars i fjor. Da turistene ble nektet innreise til Norge, forsvant størstedelen av inntektene. Hurtigruten tapte over tre milliarder kroner på korona i løpet av fjoråret og første halvår i år.
Koronastøtten fra staten reduserte tapet noe, forteller pressevakt Tarjei Kramviken i Hurtigruten.
– Tapet Hurtigruten Group har hatt som følge av pandemien overstiger koronastøtten som er mottatt, sier Kramviken.
I perioden fra pandemiens start i 2020 til juni 2021 tapte Hurtigruten Group over 280 millioner euro, blant annet som et resultat av reiserestriksjonene. Dette tallet inkluderer kompensasjonen selskapet har fått fra myndighetene, som bidro til å redusere tapet noe, sier Kramviken.
Hurtigruten Group hadde et negativt årsresultat på 286 millioner euro, over tre milliarder kroner, i løpet av fjoråret og første halvår i år.
– Tallene over er inkludert kompensasjonen som selskapet har fått fra myndighetene. Uten kompensasjonen fra myndighetene ville tapet vært over 300 millioner euro, sier Kramviken.
På støttetoppen
Hurtigruten var det enkeltselskapet som fikk mest i koronastøtte fra staten. Pengene fra staten er fordelt med 321 millioner kroner i kontantstøtte, 45 millioner i lønnskompensasjon og 117 millioner kroner i lånegaranti, viser en intern rapport fra Norges Bank.
Hurtigruten mottok i tillegg en godtgjørelse på 856 millioner kroner i 2020 for å frakte folk og gods langs norskekysten på sine hurtigruteskip. Godtgjørelsen er på 212.634 kroner per skipsdøgn.
Restriksjonene gjorde at Hurtigruten avlyste de daglige rutene til sine 11 skip, og i et halvt år lot de fleste skipene ligge i opplag. Det førte til at totalt 2.335 skipsdøgn og 14.000 anløp ble kansellert i fjor.
Båtene lå i opplag og de fleste av mannskapet var permittert, men pengene for drift av skipene fikk likevel Hurtigruten beholde.
«Det er avtalt at det ikke skulle medføre trekk i godtgjørelse», skriver avdelingsdirektør Monica Elisabeth Auberg i Samferdselsdepartementet i et brev til Hurtigruten i høst.
– Dette ble avtalt i en tidlig fase av pandemien da det ikke var klart hvor lenge pandemien og smittevernrestriksjonene ville vare, sier Jonassen.
497 millioner til båter som lå i opplag
Avtalen som ble inngått våren 2020 skulle vise seg å bli en dyr avtale for staten.
Samferdselsdepartementet inngikk avtalen for at Hurtigruten skulle ha skipene i varmt opplag, slik at de raskt kunne settes inn i trafikk om smitten gikk ned, og for å opprettholde godstrafikk i nord.
Godtgjørelsen for de 2.335 skipsdøgnene som ble kansellert er totalt på 497 millioner kroner, og utgjør nær 60 prosent av den totale godtgjørelsen for kystruten i fjor. Men pengestøtten dekket langt fra hele tapet til Hurtigruten.
– Da myndighetene stengte grensene og innførte strenge nasjonale koronarestriksjoner falt mesteparten av inntektsgrunnlaget til driften av Kystruten bort. Alle kommersielle inntekter bortfalt over natten, sier Kramviken.
Store tap tross støtte
Godtgjørelsen til Kystruten dekket bare deler av kostnadene Hurtigruten hadde til å drive kystruten. I løpet av fjoråret og første halvår i år fikk kystruten et underskudd på 90 millioner euro, vel en milliard kroner. Tallene inkluderer den årlige totale godtgjørelsen på 860 millioner kroner som Hurtigruten får fra staten for rutefart langs kysten.
– Dette viser at Hurtigruten bare delvis har blitt kompensert for det inntektsbortfallet som de myndighetspålagte reiserestriksjonene førte til, sier Kramviken.
Til sammen mottok Hurtigruten 980 millioner kroner, dels i direkte koronastøtte og dels i godtgjørelse til skip i korona-opplag.
Hurtigruten har en lånegjeld på 13 milliarder kroner, og har nå alle sine skip i kystruten i full drift.
