Derfor skal renten opp

«Alle» er enige om at styringsrenten skal opp torsdag. Her er forholdene som ligger til grunn for Norges Banks renteheving.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank ønsker å få renten tilbake på normalt nivå.
  • Emma Rød Husøy
Publisert Publisert

Under koronapandemien stupte rentene i hele den vestlige verden, også i Norge, der styringsrenten ble satt til 0. Nå må sentralbankene gjøre retrett.

Torsdag venter de fleste økonomer at Norges Bank øker rentenivået. Spørsmålet er om økningen blir 0,25 eller 0,5 prosentpoeng.

Enkelte har til og med antydet en «sjokkheving» på 0,75 prosentpoeng.

Men hvorfor skal rentene opp nå?

Det er flere grunner til det, påpeker sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom:

  • Aktivitetsnivået i økonomien har vært sterkere enn Norges Bank ventet
  • Det er høyt kostnads- og prispress samt høy lønnsvekst
  • Sterkere oljepris enn ventet
  • En svakere krone enn antatt

– Dersom vi ikke skulle få en renteheving på 0,5 prosentpoeng denne uken, får vi det i løpet av høsten, sier Due-Andresen til E24.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom mener at dersom vi ikke skulle få en renteheving på 0,5 prosentpoeng denne uken, får vi det i løpet av høsten.

Styrer etter inflasjonsmål

Norges Bank setter renten etter et overordnet mål om lav og stabil prisvekst over tid. Denne prisveksten skal være tilnærmet 2 prosent på mellomlang sikt.

De siste tallene fra SSB viste at norske priser i snitt var 5,7 prosent høyere i mai enn samme tid i fjor. Men sentralbanken styrer etter den såkalte kjerneinflasjonen, som er justert for avgiftsendringer og energipriser. Fra mai 2021 til mai i år steg denne 3,4 prosent.

Energipriser er det som har økt mest den siste tiden, men dette påvirker ikke kjerneinflasjonen.

– Rentene skal opp for å dempe prisveksten og fortrinnsvis vekst i kjerneinflasjonen. Prisveksten vi opplever i Norge, skyldes ikke i hovedsak at etterspørselen fra husholdninger og bedrifter er høyere, men at kostnadsnivået har økt, sier Fernanda Winger Eggen, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.

Fernanda Winger Eggen, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, sier det en risiko for å havne i en situasjon med høye renter, svakere økonomisk utvikling og høy inflasjon.

Sentralbanken bruker pengepolitiske virkemidler som fastsettelse av styringsrenten for å stabilisere økonomien. Når sentralbanken øker renten, øker dette igjen markedsrentene og gjennom disse påvirkes økonomien ytterligere.

Typisk gjennomfører sentralbanken små endringer i styringsrenten fordi større endringer kan være negativt for den finansielle stabiliteten ved å skape brå svingninger i den økonomiske situasjonen.

Styringsrenten

Et sammensatt bilde

Økte priser skyldes blant annet at kostnadene har økt. Eggen understreker at det er flere årsaker til dette.

I løpet av de siste årene har det oppstått utfordringer med leveranser av varer og tjenester i hovedsak som konsekvens pandemien, som har bidratt til økte priser. I tillegg har krigen i Ukraina gitt et ytterligere prispress.

– Høyere kostnader fører til høyere priser på varer og tjenester og dermed høyere lønn. Når arbeidsledigheten er så lav som nå, stiller arbeidstagerne generelt godt i lønnsforhandlinger, sier Eggen.

Fordi lønn også er en kostnad for bedriftene, vil dette igjen føre til økte priser, og slik ender vi opp i en spiral med pris- og lønnsvekst.

Sentralbanken ønsker å stoppe denne utviklingen ved å øke styringsrenten, som vil dempe etterspørselen både fordi det reduserer investeringsviljen og øker incentivet til å spare fremfor å konsumere. På denne måten vil prisveksten presses ned.

Påvirkes av faktorer utenfor Norge

Eggen påpeker at de delene hvor prisveksten er størst, vil i hovedsak påvirkes av faktorer utenfor Norge. Dette gjelder energiprisene, men også prisene på en rekke varer som handles internasjonalt, for eksempel trevarer og landbruksvarer.

Det er derfor en risiko for å havne i en situasjon med høye renter og svakere økonomisk utvikling, men også høy inflasjon.

Renteheving er noe som skjer over hele den vestlige verden, men renteheving i Norge vil sannsynligvis ha større virkning på økonomien enn i de fleste andre land. Det skyldes både en relativt høy gjeldsgrad blant husholdningene og at få har bundet renten, legger hun til.

Svakere krone og dyrere olje

I tillegg til de nevnte faktorene i den norske økonomien, er oljeprisen høyere enn antatt.

Dette bidrar til å trekke opp aktiviteten ytterligere. Prisen for olje er pr. onsdag morgen 111 dollar pr. fat – som er høyt i et historisk perspektiv, til tross for en nedgang den siste tiden. Forrige pristopp var 8. juni, og da lå prisen på 123,65 dollar.

En annen faktor som sentralbanken ser på, er at den norske kronen vesentlig svakere enn ventet.

– Dette vil, alt annet likt, bidra til høyere vekst i eksporten og høyere importert prisvekst fremover enn ellers, sier Due-Andresen.

Publisert
  1. Ida Wolden Bache
  2. Norges Bank
  3. Rentemøte
  4. Styringsrenten
  5. Kari Due-Andresen
BT anbefaler

– Mamma var så trist når vi dro, at hun ikke engang vasket vekk fingeravtrykk etter ungene på vinduene

Flere besteforeldre flytter etter barna.

Mest lest akkurat nå

  1. Flere skutt på kjøpesenter i København. Én person pågrepet.

  2. Bergensere ble verdensmester i håndball: – De fikk alle spilletid og bidro til VM-gullet

  3. – Et vemodig farvel til Norges mest dysfunksjonelle by

  4. I dag fyller Vestlandets eldste mann 108 år

  5. Her gjorde politiet sitt største dopingbeslag

  6. MC-fører i utforkjøring – motorsykkel havnet i sjøen