Utelivsbransjen har fått nok: – Har aldri følt meg mer ensom

– Jonas Gahr Støre sier at ingen skal stå alene i denne krisen, men jeg har aldri følt meg mer ensom, sier Paal Mangerud. Han er en av de største eierne i utelivsbransjen i Oslo og tidligere folkevalgt for Arbeiderpartiet.

RASER MOT STØRE: Paal Mangerud driver konsertstedet Blå i Oslo og er tidligere Ap-politiker. Nå er han skuffet over regjeringen.
Publisert: Publisert:

Paal Mangerud er medeier i en rekke utesteder i Oslo, blant andre Blå, Internasjonalen, Bonanza og Feber.

– Ap var tøffe i opposisjon og kritiserte regjeringen, men hvordan de behandler denne bransjen er skandaløst dårlig. Bare i Oslos uteliv jobber det nesten 20.000 mennesker, og det er arbeidere som Ap burde hatt interesse av å ta vare på, men Støre-regjeringen ser ut til å gi blanke, tordner den tidligere Ap-politikeren.

– Jonas Gahr Støre sier at ingen skal stå alene i denne krisen, men jeg har aldri følt meg mer ensom.

Opprør mot ordningen

I midten av desember vedtok regjeringen igjen nasjonal skjenkestopp, foreløpig i fire uker. Det har allerede ført til flere konkurser. Det er også startet et nasjonalt opprop mot vedtaket og partiene MDG, Frp, Venstre og SV har kommet med krav om å oppheve ordningen. Også Arbeiderpartiets egne ordførere har tatt til orde for å revurdere tiltaket.

Som VG har skrevet er det ingen andre land i Europa som har gått for samme skjenkestrategi som Norge for å slå ned coronasmitten.

Paal Mangerud advarer om krisen det fører med seg.

– Enten må støtteordninger på plass eller så må yrkesforbudet oppheves nå. For dette er i realiteten et yrkesforbud for alle som jobber i utelivsbransjen, sier han.

MISTER JOBBEN: – Når konkursene nå snart kommer, vil tusenvis av mennesker miste jobben, frykter utelivsgründer Paal Mangerud.

Etter at skjenkestoppen ble innført i desember, måtte han stenge ned alle stedene sine og permittere ansatte.

– For oss som lever av å selge alkohol er det ikke noe alternativ. Det er en stor krise vi står overfor hvis dette fortsetter. Grunnen til at vi ikke har sett så mange konkurser ennå er fordi momsen og arbeidsgiveravgiften er utsatt gjennom pandemien med åtte prosent rente, noe som gir ekstra inntekter til staten. Nå kommer regningen, og det vil bli et ras av konkurser, sier Mangerud.

Han har jobbet med uteliv i snart 20 år og ser nå at alt han har skapt er i ferd med å forsvinne.

– Det er ikke sånn at vi taper litt penger, her går livsverk til grunne. Samtidig ser vi at andre bedrifter tar ut rekordutbytte.

Han hevder at selskapene han er med å drifte betaler 40 millioner kroner i skatt hvert år.

– Andre bedrifter går med millionoverskudd på støtteordningene og tar ut utbytte, mens utelivsbransjen får så å si ingenting. Samtidig er det ingen bransje som har blitt like hardt rammet som utelivsbransjen, sier Mangerud.

Han mener støtteordningene er laget for store bedrifter og konserner på bekostning av de små og familiebedriftene og spør seg om det er dette Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker.

Måtte stenge i Trondheim

Skjenkestoppen har også tvunget restauranten Credo i Trondheim til midlertidig stenging.

– Det har vi måttet gjøre hver gang det har vært full skjenkestopp under pandemien, forteller driver og eier Heidi Bjerkan.

HOLDER STENGT: Heidi Bjerkan driver Trondheim-restauranten Credo som har Michelin-stjerne.

– Det handler om inntjeningsgrunnlaget. Og selv om vi har alternativer til alkohol, opplever vi at gjestene forsvinner, for de ønsker hele opplevelsen.

Hun har vanskelig for å forstå begrunnelsen for at det var nødvendig å innføre full skjenkestopp også for spiserestauranter.

– Jeg har i hvert fall ikke fått noen opplysninger om at det hjelper på smitten å hindre folk i å ta et glass vin til maten. Å innføre full skjenkestopp tolker jeg som et budskap fra regjeringen om at det ikke er ønskelig at vi skal ha restaurantdrift overhodet.

En mellomløsning med skjenkestopp fra klokken 22 hadde hjulpet en restaurant som Credo.

– Da hadde vi åpnet dørene tvert, sier Bjerkan, som jobber med å holde motivasjonen oppe hos sine ansatte. De er foreløpig ikke permittert. På Credo brukes tiden på kurs og kompetanseheving mens de venter på å kunne åpne igjen.

– Man kan bli ganske irritert av dette her. Jeg føler at restaurant- og kulturbransjen er de som har måttet ta støyten, samtidig som kapasiteten i helsevesenet ikke er økt noe i løpet av disse to årene. Slik jeg har forstått det er det derfor vi nå måtte stenge ned igjen. Det synes jeg er en rar prioritering.

Skjenkeforbudet ligger fast

– Det kommer ikke til å skje noen endringer i tiltakene før 14. januar. Det holder vi fast på, sier statssekretær Ole Henrik Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK tirsdag kveld.

HELSEMINISTEREN: – Smitten er høy i flere områder i landet og det er også større usikkerhet når det er ferietid og jul. Så vi vil gjøre en ny vurdering 14. januar, samtidig som vi følger situasjonen dag for dag, sier helseministeren til VG.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil ikke si hva som skjer med tiltakene fremover.

Overfor TV 2 understreker hun at skjenkestoppen er basert på faglige råd:

– Vi fikk en klar anbefaling fra FHI og Helsedirektoratet om nasjonal skjenkestopp for å hindre at omikron spredde seg sånn at det gikk ut over kapasiteten og beredskapen i helsetjenestene.

Samtidig sier hun at hun har forståelse for ordførerne som nå er frustrerte.

– Ordførerne skal ivareta sin kommune og næringsliv, og skjenkestopp er et inngripende tiltak. Det er en nasjonal skjenkestopp, så den tar ikke fullt ut hensyn til den lokale smittesituasjonen, sier Kjerkol.

Espen Nakstad er også enig i at skjenkestopp-tiltaket går hardt utover serveringsbransjen.

– Men er det så stor forskjell på om man drikker vann eller vin til maten når man går på restaurant?

– Smittefaren på en restaurant avhenger av hvor mange som er til stede, hvor stor trengsel det er og hvor lenge du er der, sier Nakstad til VG.

Publisert: