Mer penger, flere problemer

Om budsjettkonferansen, en turbulent tid, en regjerings utfordringer og evig visdom fra en av hip-hopens legender.

FOLKELIG VISDOM: Både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og den legendariske rapperen The Notorious B.I.G. har utmerket seg med folkelig visdom fra henholdsvis gaten i Brooklyn, New York, og bygda i Norge. Slagsvold Vedum til høyre.
Publisert Publisert

Det er noe eviggyldig, nærmest eksistensielt, over den andre singelen fra annetalbumet til raplegenden The Notorious B.I.G.: Mo Money Mo Problems – gitt ut etter at han ble skutt i Los Angeles i nettopp mars måned i 1997.

Mer penger, flere problemer.

Når regjeringen nå møtes til den såkalte mars-konferansen – den første av det som normalt er to budsjettkonferanser i løpet av året – er nettopp pengebruken en av de store utfordringene.

På en rekke områder vil regjeringen bruke mer. På andre områder må de bruke mer. Samtidig er økt pengebruk høyrisiko i en turbulent situasjon hvor renten allerede er på vei opp.

Ingen finansminister starter en budsjettkonferanse uten å mane til en viss varsomhet, heller ikke Trygve Slagsvold Vedum.

Men det virker stadig vanskeligere å komme tilbake til det som en gang var ansett som normalen hva gjelder pengebruk (og nei, jeg har ikke glemt at jeg selv har vært politiker – mer om det litt senere).

I år blir det ekstra vanskelig.

Én årsak er at den gamle leveregelen om at vi kan og bør bruke mer penger i en krise, har mistet noe av sin kraft. Fordi krisene synes å komme langt hyppigere enn før.

Jeg har deltatt på noen budsjettkonferanser i mitt liv, og det er andre deler av politikken jeg har bedre minner fra, for å si det slik.

Mars-konferansen kalles også rammekonferansen. Det er de brede linjene for budsjettet som legges: hvor mye penger skal brukes? Hvilke rammer får departementene å forholde seg til? Hvilken budsjettimpuls skal man ha, altså hvor sterkt skal «avtrykket» være i norsk økonomi? Hvilke satsingsforslag får bli med videre til august-konferansen hvor nåløyet i teorien skal være enda trangere.

Den enkelte fagstatsråd møter alene, uten støtte, kun bevæpnet med permer, tall og notater fra embetsverket. Finansdepartementet møter mann- og kvinnesterke opp.

Det hele foregår på et passe avsondret hotell. I min tid fikk det kallenavnet Ondskapens Hotell etter Stanley Kubricks film.

I en mer eller mindre normal situasjon skal budsjettprosessen gå slik:

  • Hvis økonomien ser ut til å gå bra, må man være varsom med pengebruken. Hvis den lugger, kan man bruke litt mer penger, enten på utgifter eller skattelettelser.
  • Hovedtrekkene i budsjettet ligger fast fra mars til august, men det kan gjøres mindre justeringer om nødvendig.
  • Hovedfokus på august-konferansen er hvilke satsinger som faktisk får plass, og eventuelt hvilke kutt som blir stående, om man holder på med slikt.

Men de siste årene har denne logikken blitt stadig vanskeligere å følge.

For å si det enkelt: Det kommer alltid en krise.

Finanskrisen i 2008 krevd massive, statlige tiltak. Regjeringen til statsminister Jens Stoltenberg (må ikke forveksles med kommende sentralbanksjef Jens Stoltenberg) tok gradvis oljepengebruken ned igjen.

Så kom det en ny regjering – hvor jeg deltok – og et oljeprisfall i 2014, en flyktningkrise i 2015 og selvfølgelig corona i 2020. Innimellom var det et stortingsvalg – og i valgår er det alltid litt vanskeligere å begrense pengebruken.

2022 var året hvor fedrelandet skulle tilbake til normalen. Det var bred enighet om dette i norsk politikk. Koronatiltakene skulle fases ut, oljepengebruken skulle ned igjen fra et rekordhøyt nivå.

Den nye regjeringen kunne i oktober med rimelighet forvente at de gjennom en kombinasjon av skatteøkninger, omprioriteringer og sunn vekst i økonomien, kunne finne greit med rom til egne løfter og satsinger.

I stedet har det kommet nye kriser som tar all oksygen i rommet – og vil spise det som er av handlingsrom i budsjettet. Og trolig enda mer til.

Les også

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Lommebokens år

Regjeringens utfordring er formidabel:

  • Det er krig i Europa. Forventningene om økt satsing på forsvar og beredskap er formidabel.
  • Samtidig står vi midt oppe i det som kan bli Europas verste flyktningkatastrofe siden 2. verdenskrig. Mange vil også komme til Norge. Hvor mange, vet vi ikke.
  • 2022 kan også bli lommebokens år. Prisene øker, særlig markant er økningen for strøm og drivstoff. Regjeringens strømstøtteordning må nå bli en del av det vanlige budsjettet.
  • Koronaordningenene skal fases ut, samtidig øker krav om nye støtteordninger i styrke.
  • Vårens lønnsoppgjør vil bli krevende, ikke minst i offentlig sektor. Det vil igjen gi høyere utgifter.

Og da har vi ikke engang begynt å snakke om regjeringspartienes egne valgløfter.

Tiden fra mars til august er nå for en liten evighet å regne. I en så mørk, ustabil og vanskelig situasjon som vi er i nå, vil det trolig være umulig å lukke boken allerede når regjeringen går fra hverandre etter budsjettmøtet.

Men, vil noen kanskje tenke, den norske staten håver da inn penger? Ikke minst på kraftig økte olje- og gasspriser.

Ja. Det er riktig. Men det er her The Notorioius B.I. Gs visdom blir som mest relevant også for et oljerikt land med en økonomi i vekst. Mer penger gir flere problemer.

For når norsk økonomi går godt, arbeidsledigheten er lav og faren for en altfor sterk prisøkning allerede er synlig, vil en for sterk økning av offentlig pengebruk føre til én ting: Norges Bank vil heve renten for å kjøle ned økonomien. Raskere eller mer enn varslet, eller begge deler.

Det kunne vært en pressemelding fra Finansdepartementet:

I don't know what they want from me
It's like the more money we come across
The more problems we see

Word, som de sier i hip hopen.

Publisert