Kraftselskap vil bytte 55 år gammelt skilt og spare millioner i skatt

Siden 2015 har BKK betalt 5,5 millioner kroner i grunnrenteskatt. Nå lurer selskapet på om det kan slippe unna ekstraskatten ved å bytte skilt på generatorene.

Denne artikkelen er over to år gammel

Nedre Svultingen kraftverk i Sogn er i praksis lite nok til å slippe grunnrenteskatt.

I løpet av vannkraftverkets 55 år lange levetid har ytelsen aldri oversteget det som nå er grensen for å betale kraftsektorens ekstraskatt, ifølge Olav Osvoll, direktør i BKK Produksjon.

Skiltene på de to generatorene forteller en annen historie. Her er ytelsen oppgitt til totalt 11 megavoltampere (mva.). Grensen for å betale grunnrenteskatt er 10 MVA.

I 50 år hadde det ikke noe å si at generatorene var dimensjonert for mer enn det kraftverket er i stand til å yte. Med nye grenser for grunnrenteskatten har det imidlertid blitt et spørsmål om millioner.

Betaler 59 prosent skatt

Grunnrenteskatt for kraftselskaper ble innført i 1997. Tanken er at denne særskatten skal sørge for at verdiene i «fellesskapets eiendom», altså naturen, kommer tilbake til fellesskapet.

For å skjerme flere småkraftverk ble den nedre grensen for hvem som skal betale grunnrenteskatt økt fra 5,5 til 10 MVA. i 2015.

På grunn av begrensninger i tunnelsystem og vannvei, yter Nedre Svultingen vannkraftverk under 10 MVA., ifølge prosjektingeniør Ingvild Lange i BKK.

Men fordi påstemplet ytelse er 11 MVA. må de likevel betale 37 prosent grunnrenteskatt.

Denne kommer i tillegg til den ordinære selskapsskatten på 22 prosent og sørger for at kraftverket skattlegges med 59 prosent totalt.

Fra 2015 til 2019 har det blitt betalt 5,57 millioner kroner i grunnrenteskatt for Nedre Svultingen kraftverk.

– Bak mål å kjøpe nytt

BKK planlegger nå å rehabilitere det 55 år gamle vannkraftverket som leverer strøm til omtrent 2000 husholdninger, blant annet dets turbiner og generatorer. I den sammenheng ønsker de å tilpasse kraftverket til faktisk ytelse, slik at de vil slippe grunnrenteskatten.

Ingvild Lange har i ulike brev til myndighetene spurt om de kan få nye skilt dersom de justerer ned de eksisterende generatorene eller legger begrensninger i kontrollanlegget, slik at ikke vil være mulig å yte over 10 MVA. Eller om den eneste løsningen er å sette inn helt nye generatorer.

– Det ville i så fall vært helt bak mål, sier Lange til E24.

Dersom de blir nødt til å betale grunnrenteskatt også etter overhalingen, vil det beløpe seg til rundt 2,7 millioner kroner i året, estimerer hun.

Da er det mer lønnsomt å sette inn helt nye generatorer som er tilpasset den faktiske ytelsen, sier Olav Osvoll.

Han opplyser at BKK vil ta investeringsbeslutning i løpet av året og at renoveringen av Nedre Svultingen kraftverk etter planen vil gjøres i 2022/2023.

Fra stat til kommune

Får BKK det som de ønsker, vil staten gå glipp av skatteinntekter fra Nedre Svultingen kraftverk. Anlegget har bidratt med i snitt én million kroner i året de siste fem årene.

Samtidig er BKK offentlig eid, via Statkraft og 17 kommuner i området mellom Hardanger- og Sognefjorden. Bergen kommune er største eier.

Dermed vil overskuddet uansett komme samfunnet til gode, grunnrenteskatt eller ikke, påpeker Osvoll.

– Ved å komme under skattegrensen sparer BKK Produksjon skatt som vil kunne gå til investeringer i ny kraftproduksjon eller utbytte til eierne, sier han.

Skatteendring skal hjelpe på investeringer

Anlegget i Nedre Svultingen er bare ett av mange norske kraftverk som har behov for overhaling.

De fleste store vannkraftverkene i landet ble bygget mellom 1950 og 1990. Med vanlig levetid på 40–70 år, venter omfattende rehabiliteringer de neste 30 årene.

NVE har anslått behovet for reinvesteringer i store norske vannkraftanlegg til om lag 40 milliarder kroner frem mot 2030 og ytterligere 75 milliarder kroner mot 2050.

En skatteendring i statsbudsjettet for 2021 skal etter planen tilrettelegge for disse investeringene. Nå er grunnrenteskatten for vannkraft omgjort til en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for nye investeringer. Dette vil ifølge regjeringen tilføre kraftforetak betydelig likviditet og legge til rette for lønnsomme investeringer.

Da forslaget ble lagt frem i høst, reagerte Energi Norge med å si at det ikke løser det grunnleggende problemet for kraftbransjen i landet.