Tror dette kan være en løsning på kraftkrisen – uten å ta en meter natur
Fire grønne saker du må få med deg fra uken som gikk.
Denne artikkelen er over ett år gammelVil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Her har de lagt 1000 kvadratmeter med solceller
Stadig flere produserer sin egen strøm. På et kontorbygg i Fyllingsdalen i Bergen har de lagt 1000 kvadratmeter solceller de siste ukene. Regjeringen vil også ha nye regler, som skal gjøre det enklere og billigere å bygge ut solceller i borettslag og næringsbygg.
Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen mener potensialet til solkraft er underkommunisert. Hun sier hvis tak og fasader dekkes med solceller, kan det bidra til å løse kraftkrisen uten å ta en meter natur.
Omstillingen til et lavutslippssamfunn betyr at stadig mer skal drives med fornybar kraft, fremfor fossil energi som olje og gass. Berentsen påpeker at utbygging av solkraft ikke er like omstridt som utbygging av vann- og vindkraft, fordi de krever store naturinngrep.
Det store bildet: Nesten to tredjedeler av vind- og solkraftprosjekter som ble bygget i fjor vil produsere billigere strøm enn verdens billigste kullkraftverk. Det viser en ny rapport omtalt i blant annet The Guardian.
2. Regjeringen skroter vindmølleplaner
Denne uken fikk vindkraftmotstandere og Gulen kommune viljen sin da regjeringen sa nei til Dalsbotnfjellet vindkraftverk ved Sognefjorden, skriver Bergens Tidende. Avgjørelsen kom nesten åtte år etter at selskapet Zephyr AS først fikk konsesjon til vindkraftverk.
Det har vært stor lokal motstand mot de 25 vindturbinene på 160 meter som vindkraftselskapet ville sette opp. Det kom 10 klager på utbyggingsplanene, som til slutt ble tatt til følge.
Utbygging av vindkraft på land har ført til en rekke betente konflikter mellom utbygger, politikere og lokalbefolkning. Motstanderne mener vindmøllene raserer naturen, ødelegger dyreliv og at strøm og inntekter forsvinner til utlandet. Men protestene mot har fått lite gehør tidligere. I vår tapte motstandere rettssaken mot staten for å stoppe utbygging på Sunnmøre.
Hva nå? Representanter fra alle regjeringspartiene sier til BT at kommunene skal få mer makt i vindkraftsaker. Denne uken ble også regjeringens forslag om å innføre en ny skatt på vindkraftverk fra neste år sendt på høring. Olje- og energiminister Tina Bru (H) har tidligere sagt til NRK at hun håper den nye skatten kan bidra til å dempe konfliktnivået i vindkraftssaker.
3. Utfordrer klimakvoter med klimainvesteringer
Det nystartede fondet Climatepoint vil at flere bedrifter skal investere i grønn teknologi. Slik det fungerer i dag kjøper stadig flere selskaper klimakvoter for å kompensere for egne utslipp.
Climatepoint sier at de heller vil hjelpe selskaper å investere direkte i teknologien man trenger, for å løse utslippene en gang for alle. Store konsern, som den amerikanske kjempen Amazon, har egne investeringsavdelinger som investerer direkte i utvikling av teknologi og tjeneste som reduserer klimautslipp.
Climatepoint vil tilby samme tjeneste til selskaper som ikke har samme kompetanse internt. De har allerede sikret seg ingeniørselskapet Sweco, Jernia og Nordic Choice Hotels på kundelisten.
Med andre ord: For selskap som Sweco kan det bety at de skal investere i teknologi som bidrar til å kutte utslipp innen bygg og anlegg, fremfor å kjøpe klimakvoter.
4. Monika (25) leder jakten på grønt gull
Under grønne sletter i Eigersund i Rogaland jakter selskapet Norge Mining fremtidens gull. Monika Øksnes leder arbeidet med å finne mineralene, som kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det koster selskapet 200.000 kroner hver eneste dag.
Mineralene fosfor, vanadium og titan brukes blant annet i landbruk, i batterier til elbiler og som grunnstoff i vindmølleproduksjon. I Eigersund kan det finnes mineraler som er verdt flere hundre milliarder kroner.
Bli klokere: Noen av de største reservene av viktige mineraler finnes i dag i land som Vest-Sahara og Kina. Det er storpolitikk å finne alternativer kilder, blant annet for EU, skriver The Economist. Dette er nødvendig for å gjøre seg mindre avhengig av land som Kina, og samtidig kunne forsikre seg om at gruvedriften er etisk og bærekraftig.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
