Økonomer ber regjeringen revurdere boliglånsforskriften: – Nesten definisjonen på en boble
Før jul så finansminister Jan Tore Sanner «ingen grunn til å stramme inn» – og annonserte i stedet at boliglånsreglene vil stå urørt i minst to år til. Den planen bør regjeringen nå revurdere, mener flere økonomer.
Denne artikkelen er over to år gammelÅrsaken er den oppsiktsvekkende sterke prisutviklingen i boligmarkedet, som har tiltatt etter nyttår. I Oslo har tolvmånedersveksten passert 15 prosent.
– Prisutviklingen er alarmerende, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.
Han mener prisdrivende «panikk» preger boligkjøpere rundt hovedstaden.
– Nesten definisjonen på en boble
– Det er så stor etterspørsel etter boliger i forhold til tilbudet, at folk betaler mye mer enn de ellers ville gjort, fordi de forventer mer boligprisvekst. Det er en farlig syklus. Det er nesten definisjonen på en boble.
– Forventninger om prisvekst skaper i seg selv prisvekst?
– Ikke bare forventninger: Når du er i budrunder etter budrunde og opplever at alle boliger går ifra deg, får du en følelse av panikk. Du føler at boligmarkedet løper ifra deg, og at du nå må komme deg inn fortest mulig, sier Jullum.
Sjeføkonomen mener regjeringen nå «bør vurdere å stramme inn» boliglånsforskriften for å kjøle ned markedet. Han er ikke alene om det.
Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst
– Innstramminger kan få ned prisveksten
– Ja, jeg mener man helt klart bør se på boliglånsforskriften, sier Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken.
– Målet bør være å finne innstrammingsmåter som ikke rammer usosialt og utestenger svake grupper fra boligmarkedet, fortsetter hun.
Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret sier hun ikke ønsker ikke å gi regjeringen råd om boliglånsforskriften. Men:
– Hvis målet er en bærekraftig boligprisvekst, så trenger vi nå tiltak som bremser etterspørselen i påvente av økt boligbygging. En innstramming i boliglånsforskriften kan bidra til å få prisveksten noe ned, sier Macic.
Byrådet i Oslo kaller prisveksten «ute av kontroll» – åpner for å endre leilighetsnormen
Finansdepartementet: – Vurderer ikke endringer nå
I fjor fikk Finansdepartementet et klart råd fra Finanstilsynet om å stramme inn boliglånsreglene fra 2021. Regjeringen fulgte ikke rådet.
– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn, uttalte finansminister Jan Tore Sanner 9. desember, da regjeringen kunngjorde at boliglånsforskriften fornyes uten endringer for fire nye år.
Sanner varslet samtidig en «evaluering midtveis», og åpnet dermed døren for mulige forskriftsendringer etter ca. to år.
Finansministeren var ikke tilgjengelig for intervju mandag. Departementet svarer avvisende på E24s spørsmål om hvorvidt regjeringen er villig til å fravike planen de annonserte før jul:
– Regjeringen fastsatte ny utlånsforskrift i desember, og vurderer ikke endringer nå. Reguleringen på boliglån og andre lån er et målrettet tiltak for å hindre at husholdningenes gjeld blir for stor, men utlånsforskriften er ikke egnet til å finstyre utviklingen i boligmarkedet, skriver statssekretær Geir Olsen (V) til E24.
– Kan utestenge flere fra markedet
Siden forskriften ble fornyet har boligprisene i Norge steget 3,2 prosent i januar og nye 2,0 prosent i februar.
Selv om hun mener regjeringen bør vurdere det, har Handelsbankens sjeføkonom liten tro på at regjeringen faktisk vil våge å stramme inn boliglånsforskriften nå.
– Det er valgår. Låneinnstramminger er upopulære blant nordmenn, banker og meglere, sier Due-Andresen.
Boligkjøpere i Oslo under 23 år bruker i snitt 4 millioner
Jullum beskriver en kinkig situasjon for regjeringen:
– Velger de å stramme inn forskriften for å begrense prisveksten, må de også ta inn over seg at det kan ha en uheldig fordelingseffekt. Å senke lånegrensen ned fra fem ganger inntekten vil trolig være svært virkningsfullt, men vil også utestenge flere fra markedet. Det er i det hele tatt vanskelig å komme på innstramminger som ikke har uheldige konsekvenser, mener Jullum.
Han sier innstramminger også er vanskelig å dosere rett, og fort kan bli for kraftig kost.
Dette kan strammes inn
Noe av problemet for regjeringen, påpeker Nejra Macic i Prognosesenteret, er at det ikke finnes så mange andre gode verktøy i kassen dersom regjeringen vil prøve å bremse prisgaloppen:
Selv om boligbyggingen i et tenkt scenario skulle eksplodert over natten, er det fortsatt snakk om år før boligene ferdigstilles og kan bidra til å dempe prisveksten, påpeker sjeføkonomen.
– Og selv om utviklingen i boligmarkedet tilsier renteøkning, er problemet for Norges Bank at dette er altfor tidlig for næringslivet. Vi har ikke god nok vekst i Norge enda, sier Macic.
– Fordelen med å stramme inn utlånsreglene er at dette er spissede tiltak spesifikt for boligmarkedet. Hvis regjeringen ønsker, kan de til og med innføre ekstra innskjerpinger kun for boligmarkedet i Oslo, bemerker sjeføkonomen.
Hun sier mulighetene er mange: I stedet for å senke lånegrensen på fem ganger bruttoinntekten, kan regjeringen for eksempel innføre strengere egenkapitalkrav for sekundærboligkjøp, eller redusere bankenes fleksibilitetskvote.
Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst
Frykter urettferdighet
Due-Andresen i Handelsbanken mener regjeringen må vokte seg for innstramminger som treffer skjevt:
– Jeg er redd for at dersom man strammer inn ytterligere, for eksempel på lånetaket på fem ganger inntekten, oppnår man at de med solid økonomi fortsatt får nok lån, mens de med svakere økonomi holdes utenfor markedet. Det kan fort slå urettferdig ut, sier hun.
Macic mener også regjeringen bør vokte seg for klasseskiller, men mener det finnes gode løsninger.
– Man kan for eksempel innføre begrensninger hvor fleksibilitetskvoten ikke kan brukes overfor lånesøkere som eier bolig fra før, foreslår hun.
Det er dessuten forskjell på hvordan lånesøkere rammes på kort kontra lengre sikt, påpeker sjeføkonomen:
– Å kutte lånegrensen vil for eksempel umiddelbart utestenge flere lavinntektsgrupper fra boligmarkedet. Samtidig vil de samme gruppene kunne hjelpes på lengre sikt av de samme innstrammingene ved at prisutviklingen bremses.
