De fleste som starter flyselskap i Norge, braklander.
Nå mener Erik G. Braathen det er kommet en hundreårsbølge som gir grunnlag for et unntak.
Selv om han ikke liker å fly selv.

Hans splitter nye flyselskap er klar for takeoff. Selv liker ikke milliardær Erik G. Braathen å fly

Én gang har han vært involvert i en konkurs. – Det var ikke noe morsomt. Men man går ikke gjennom livet uten nedturer.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Det koker ikke akkurat i Flyrs lokaler i Oslo sentrum. Noen få ansatte sitter spredt utover to etasjer. På et møterom diskuterer en kvartett regneark på en storskjerm. Ellers er det tomt. Hvem skulle trodd at dette var Norges nyeste flyselskap, bare noen uker før takeoff?

– Det er vanskelig å starte et flyselskap i utgangspunktet – om man ikke også skal gjøre det på Teams, sier grunnlegger Erik G. Braathen.

På 90-tallet ledet han familieselskapet Braathens Safe. Nå har han gjort comeback som 65-åring etter å ha syslet mest med egne investeringer i noen tiår. Braathen har installert seg på et møterom, uformelt kledd i jeans og boots. På bordet står et beger med rosa kaldgrøt, som han ikke spiser opp.

– Nå er tiden hvor alt skal komme sammen. Ansettelser, opplæring, operativt sertifikat, levering av fly og tekniske systemer. Det er ganske mye i potten, sier Braathen og gjør noen notater med blyant på en blokk.

– Hva er du mest redd for at skal gå galt?

– Den første testen er om salgssystemet virker. Og det er masse små detaljer.

Overoptimistiske gründere

Ser man på historien, er statistikken dyster. Gang på gang har overoptimistiske gründere forsøkt å starte nye flyselskaper i Norge de siste tiårene (se egen oversikt nederst i artikkelen). Gang på gang har de mislykkes. Bransjen er beryktet for små marginer og uforutsette hendelser. Selv økonomisk solide Wizz Air valgte i mai å gi opp sin norgessatsing etter bare et drøyt halvår.

Norwegian har vært den eneste suksesshistorien i nyere tid, men nå er også det selskapet redusert til en skygge av hva det var.

Så hvorfor skal Flyr klare seg?


Braathen svarer med å trekke frem klisjeen om at det kinesiske tegnet for krise består av to tegn – fare og mulighet. Da Norge stengte ned i fjor, diskuterte han konsekvensene for flybransjen med en kompanjong. Hvordan ville luftfarten se ut etterpå? Hvordan kunne de best bygge opp et nytt selskap fra scratch?

– Dette var liksom hundreårsbølgen. Som flere av oss sa: Hvis det er noen gang vi skal gjøre dette, så må det være nå.

Blant annet ville det være lett å rekruttere piloter og kabinansatte som var blitt overtallige i andre selskaper. Og de kunne leie fly rimelig grunnet lav etterspørsel. Mens det vanligvis koster 3–4 millioner kroner å leie et Boeing 737-800-fly i én måned, har pandemien redusert prisene til rundt halvparten. Braathen vil ikke oppgi eksakt pris, men sier at de har inngått avtaler for seks år. Dermed får de lavere kostnader enn SAS og Norwegian.

Han mener også at børsnoteringen i mars, der Flyr hentet inn 600 millioner kroner i oppstartskapital, har gitt et godt økonomisk utgangspunkt.

– Men SAS og Norwegian har mange lojale kunder. Hvordan skal dere klare å stjele dem?

– Vi får håpe vi blir attraktive nok. Vi skal ha god service. Ikke med høye smørbrød og slikt, men at man rett og slett føler seg velkommen om bord. Et nyetablert selskap har ofte en annen spirit og innsats. Det tror jeg passasjerene vil merke.

– Pustet dere lettet ut da Wizz ga seg?

– Det blir en mer oversiktlig situasjon, én konkurrent mindre.

I motsetning til Wizz vil Flyr bruke norske ansatte med norsk lønn, fast ansatt i selskapet. Braathen poengterer at det kan være en fordel med lokalt ansatte og piloter som kjenner forholdene i Norge godt, med mye vær og vind.

– Tror du passasjerene er villige til å betale mer for det?

– Vi får se. Vi håper det gir oss et fortrinn. Men det er klart det blir tøff konkurranse.

Les også

Flyr-direktør Tonje W. Frislid: – Jeg har nok vært en liten ramp


Den ungarske lavprisselskapet Wizz Air startet opp med ruter innenriks i Norge i november. I juni trakk de seg ut.

Flyselskapssjef på 34 år

Tøff konkurranse var det også i 1989 da Erik G. Braathen tok over ledelsen av Braathens Safe i en alder av 34 år. Den gang var delvis statseide SAS rivalen. Braathen holdt styringen frem til 1999, to år før familieselskapet ble slukt av SAS.

– Da jeg tok over, var jeg ung og full av energi. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer erfaring på baken.

– Hva var den største feilen du gjorde?

– Jeg kunne vært enda hardere i klypa og fått til høyere effektivitet. Men det var vanskelig. Vi prøvde.

Braathen mener også det var feil å fjerne det norske flagget fra halen på Braathens-flyene, en avgjørelse han fikk kritikk for i ettertid.

Etter oppkjøpet har hans yngste bror, Per Georg Braathen, holdt familienavnet i luften. Han leder investeringsselskapet Braganza, som blant annet eier det svenske flyselskapet Braathens Regional Airlines. Erik G. Braathen gikk inn i Norwegian og var styreleder der fra 2004 til 2009. Siden 2007 har han også vært styremedlem i det irske selskapet Fly Leasing, som er notert på børsen i New York og leier ut fly over hele verden. I mars i år ble selskapet solgt.

Finansmannen forteller at han aldri vurderte å la Braathens-navnet gjenoppstå i Norge nå.

– Den historien hadde både positive og negative sider. For meg var det avgjørende at dette ikke skulle være en videreføring, men noe helt nytt.

Som ung sjef for Braathens i 1998: Erik G. Braathens viser fram selskapets fly med ny dekor på Sola flyplass.

Første og eneste konkurs

Én gang har han vært involvert i en konkurs som næringslivsmann. I 2002 fikk han en skjebnesvanger forespørsel om å gå inn som styremedlem i selskapet Sponsor Service, som blant annet skaffet sponsorer til idrettsutøvere og kulturprofiler. Styret begynte på et opprydningsarbeid, skiftet ut økonomidirektøren og fikk inn en ny administrerende direktør.

– Og så sa det poff! sier han.

Det viste seg at ledelsen hadde blåst opp regnskapene. Sjef Terje Bogen ble dømt til fire og et halvt års fengsel. Også en av selskapets revisorer fikk fengselsstraff.

Da styreleder var på reise, var det Braathen som måtte ta den tunge veien til skifteretten og svare i mediene. Han hadde selv investert i skandale-selskapet.

– Det var ikke noe morsomt. Men man går ikke gjennom livet uten også å være med på nedturer. Jeg tror det er det eneste firmaet jeg har vært involvert i som er gått konkurs, rett og slett. Og nå er jeg 65.

Sponsor Service ble slått konkurs i mars 2003. Fungerende styreleder Erik G. Braathen nærmest.
Erik G. Braathen var styreleder i Norwegian fra 2004 til 2009, selskapet som Bjørn Kjos bygget opp.

Ingen ny Bjørn Kjos

For det er og har vært lite fuzz rundt Braathen. Folk beskriver ham som fornuftig og ordentlig. Han har ingen planer om å bli det Bjørn Kjos har vært for Norwegian – en jovial frontfigur som skaffer PR for selskapet.

Så er det heller ikke han som nå leder Flyr. I vinter ble Tonje Wikstrøm Frislid ansatt som administrerende direktør. Braathen er styreleder og investor. Men selskapet er fortsatt i en prosjektfase, og han er fortsatt med på diskusjoner og tar beslutninger i det daglige.

– Med all respekt for den evnen Kjos har – den har jeg ikke. Jeg er en ganske privat person. Det har jeg stort sett alltid vært og kommer antagelig alltid til å være, sier han.

– Er du selv glad i å fly?

– Nei. Egentlig ikke. Jeg er ganske var på lyder og sånn når jeg flyr. Jeg er ikke blant dem som elsker det og får et kick av det. Jeg gjør det for å komme frem.

– Har du flyskrekk?

– Nei, men hvis det er mye turbulens, synes jeg det er ubehagelig. Selv om jeg vet at det ikke er farlig.

Men konkurranseinstinkt har han. Da han studerte økonomi i USA, seilte han finnjolle – en type enmannsjolle – på høyt nivå. Han hadde gode sjanser til å komme med til OL i Moskva i 1980 før Norge bestemte seg for å boikotte lekene i protest mot Sovjetunionens invasjon i Afghanistan.

– Jeg seilte mens jeg studerte og deltok i masse konkurranser. Det var en fantastisk tid og en kjempefin hobby.

I dag går det mer i ski, løping og padling. Samt kunst. Braathen har kjøpt noe opp gjennom årene, alt fra klassisk til samtidskunst. Han liker å gjøre det pent rundt seg. Så da de skulle velge navn og visuell profil for Flyr, var han grundig involvert.

– Jeg tror det estetiske er viktig. Så når vi har lavet navn og design og sånn, håper jeg det treffer.

Tre brødre med hver sin G

Ordvalg som «lavet» vitner om en oppvekst i høyere sosiale lag. Erik G. Braathen bor i dag på en av de flotteste strandeiendommene på Snarøya i Bærum. Både han og lillebror er inne på Kapitals liste over Norges 400 rikeste.

De er tre brødre. I likhet med faren og bestefaren fikk alle et mellomnavn på G. Bjørn Ludvig Gustav, Erik Gunnar og Per Georg. Erik G. Braathen har ikke videreført tradisjonen til sine nå voksne barn, fire døtre og en sønn.

– Men mellomnavnet Gunnar har sin funksjon. Hvis det ringer en selger og kaller meg Erik Gunnar, vet jeg at det ikke er noen som kjenner meg.

En av døtrene hans har ansvar for sosiale medier i Flyr. Hun flyttet ganske nylig til Norge med mann og barn etter å ha bodd i USA det meste av livet.

– Hun fikk jobb helt uten at jeg var involvert, sier Braathen.

– Hvordan vil du beskrive Braathen-slekten?

– Nei, det er vel en familie med en litt broket historie. Men greie forhold.

– Broket?

– Noen ting kunne sikkert vært håndtert bedre over tid, sier Braathen, uten å ville utdype mer.

– Når man skal starte flyselskap, er man like sulten på suksess når man allerede sitter godt i det?

– Jeg har vært heldig i og med at jeg har hatt god økonomi. Ikke alltid. Men jeg arvet penger, særlig da vi i 1997 solgte en del av Braathens til KLM. Og så har jeg klart å få pengene til å vokse. Men jeg tror ikke dette gjør meg mindre sulten. Altså, det å lykkes her, betyr fryktelig mye. Ikke minst å kunne lykkes sammen med andre.

– Sånn som det ser ut nå, tror jeg at oppstart 30. juni er ganske fornuftig. Men får vi en fjerde bølge, har vi vurdert feil, sier Erik G. Braathen.

Mener det er marked for tre

Flyr vil også være et mer bærekraftig flyselskap. Blant annet fordi de har lavere kostnader og kan konsentrere seg om å fly når kundene ønsker det i stedet for å sette opp avganger på odde tidspunkter for å holde flyene mest mulig i luften.

– Men vil ikke situasjonen nå, med tre selskaper som konkurrerer, heller bidra til at folk flyr mer?

– I Norge har vi avstander og topografi som gjør fly uunnværlig. Vi tror at vår modell er så bærekraftig som mulig. Men alle har et ansvar for ikke å fly unødvendig mye og for å drive økonomisk bærekraftig. Så får de andre svare for seg.

Når du leser dette, er Flyr snart i trafikk. Fredag for to uker siden landet det første flyet på Gardermoen, og Braathen kunne hilse det velkommen fra en gressflekk ved rullebanen. Han fikk også prøvesittet de nye skinnsetene i kabinen, og posert på utallige bilder på vei opp flytrappen.

Men selv om Wizz er fløyet, vil konkurransen fortsatt bli tøff. Braathen vil ikke gi selskapet han har startet, noen tidsfrist for å bevise at det har livets rett.

– Tror du det er marked for tre selskaper på norsk innenriks?

– Ja, det er vår vurdering. Men vi må gjøre det vi mener er riktig. Hvis alle bare kjører på med kapasitet og senker prisene, kan det blir stygt.

Braathen har selv gått inn med 50 millioner kroner i Flyr.

– Er det penger du har råd til tape?

– Ja, kommer det raskt, før han modererer seg.

– Det må du være forberedt på. Men ambisjonen er definitivt ikke det.

Tre om Erik G. Braathen

  • Per G. Braathen

    Lillebror og eier i investeringsselskapet Braganza, som blant annet eier svenske Braathens Regional Airways

    – Vi er veldig ulike. Jeg er fem år yngre og har hatt et annet syn på livet. Erik er en veldig ordentlig person som tenker seg nøye om. Han har investert mest i aksjer de siste årene og har en annen profil som forretningsmann. Derfor er det både overraskende og imponerende at han i en alder av 65 starter flyselskap.

  • Hans Jørgen Elnæs

    Uavhengig flyanalytiker

    – Hvorvidt Flyr lykkes, avhenger veldig av pandemien og hvordan den utvikler seg. Men de har en unik posisjon. I motsetning til de etablerte selskapene kan de vokse i takt med etterspørselen. I tillegg har de fått inn brukbart med kapital. Det er også positivt for dem at Wizz er borte. Erik G. Braathen er født inn i luftfarten og vet hva det dreier seg om.

  • Jon Gunnar Pedersen

    Partner og megler i Arctic Securities

    – Erik kombinerer det å være beskjeden, idérik, handlingsorientert og nitid nøyaktig på en måte som vi sjelden møter. Han kombinerer den store strategiske visjonen og et blikk for at hver skrue teller. Før han gikk i gang med Flyr, forelå det for eksempel rutetabeller for hver eneste flyvning. Vi har møttes i ulike sammenhenger de siste årene, og vi har vært med på børsnoteringen av Flyr.

Landet for godt

Noen norske flyselskaper som har forsvunnet de siste tiårene.


Color Air (1998–1999)

Skipsreder og Color Line-eier Olav Nils Sunde satset på et innenriks lavprisselskap etter mønster fra utlandet. De fløy fra Oslo til Ålesund, Bergen, Trondheim, London og Alicante. Men konkurransen med SAS og Braathens og deres bonusprogrammer ble for tøff, og de måtte gi seg etter 13 måneder. Selskapet var et virtuelt flyselskap, altså uten egen lisens. Det britiske selskapet Air Foyle opererte rutene.

Braathens (1946–2004)

Tradisjonsrikt selskap som inntil 1997 het Braathens Safe. Braathens fløy til en rekke destinasjoner i inn- og utland – i hovedsak fra Oslo. Selskapet ble overtatt av SAS i 2002 etter økonomiske problemer på grunn av tøff konkurranse og feilslåtte investeringer. Fusjonerte med den norske delen av SAS og dannet SAS Braathens i 2004. Braathens-navnet forsvant ut i 2007.

Coast Air (1988–2008)

Selskap med base i Haugesund. Det fløy med små passasjerfly av typen ATR 42 og Bae Jetstream. Var en periode Norges fjerde største flyselskap etter SAS, Norwegian og Widerøe. Før selskapet gikk konkurs i 2008, fløy det daglige ruter fra blant annet Stord, Sandefjord, Røros, Oslo, Haugesund, Fagernes, Bergen og København.

Vildanden (2005–2011)

Regionalt selskap som blant annet fløy fra Skien lufthavn Geiteryggen til Bergen, Trondheim og Stavanger. De hentet sitt navn fra Henrik Ibsens skuespill og markedsførte seg selv med mottoet «korteste vei fra Ibsen til Grieg». Selskapet var et virtuelt flyselskap, selskapet Helitrans opererte rutene.

Flynonstop (2012–2013)

Selskapet hadde ett eneste fly, og markedsideen var å fly en rekke direkteruter ut i Europa fra Kristiansand. Grunnlegger var Espen Hennig-Olsen, deleier i Hennig-Olsen iskremfabrikk. Selskapet gikk konkurs etter kort tid. Det var et virtuelt flyselskap, det nederlandske selskapet Denim Air opererte rutene.

FlyViking (2016–2017)

Regionalt selskap med hovedkontor på Lyngseidet i Troms og hovedbase i Tromsø. De fløy ruter i Nord-Norge, til/fra Trondheim og Oslo–Ørland. Eier var tidligere Widerøe-pilot Ola O.K. Giæver jr. Startet med kommersielle flyvninger i mars 2017 og måtte innstille driften i desember 2017.

Publisert: