Nye enheter for batterier, sol og vind: Hydro satser på fornybar vekst
Norsk Hydro har dannet to nye enheter for å satse på vind, sol og batterier, og hyrer nå inn folk. – Dette ser vi på som veldig spennende, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Denne artikkelen er over to år gammelFredag la Hydro frem et bedre underliggende resultat enn ventet, og markedet sendte aksjen opp med over seks prosent.
Selskapet kan ikke gjøre så mye med de lave aluminiumsprisene og usikkerheten som har oppstått etter coronakrisen. I stedet kutter de kostnadene, og tar grep for å skape verdier også utenfor metallvirksomheten.
Til dette formålet har Norsk Hydro nå etablert to nye enheter, kalt «Fornybar vekst» og «Batterier». Disse skal ligge under selskapets eksisterende segment «Energi», som også driver med vannkraft.
Hydros grønne satsing kommer i en tid hvor investorer verden over har fått øynene opp for at klimamålene skal nås, noe som krever enorm satsing på vindkraft, solkraft, hydrogen og batterier. Det merkes også på Oslo Børs, hvor det er notert en rekke nye grønne selskaper så langt i år.
– Vi fokuserer på megatrender, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i Norsk Hydro til E24.
Sterkere tall enn ventet fra Hydro
– Veldig spennende
Norsk Hydro har allerede en tung virksomhet innen kraftproduksjon, som Norges tredje største kraftoperatør (etter Statkraft og Hafslund E-CO) med en produksjon på 13,6 terawattimer årlig.
Konsernsjefen tror selskapet har mer å hente innen bærekraftige løsninger.
– Vi mener det. Både i aluminium med lavkarbonproduktene våre, men også innen fornybar kraft hvor vi har forutsetninger og kapabilitet. Dette ser vi på som veldig spennende, sier Aasheim.
De siste 115 årene har Hydro satset på mye forskjellig, som gjødsel, aluminium, hydrogen, olje og oppdrett. Hydrogenselskapet Nel stammer for eksempel fra Hydro, gjødselprodusenten Yara ble skilt ut fra Hydro og børsnotert i 2004, og Hydros oljevirksomhet ble i 2007 slått sammen med daværende Statoil.
Oslo Børs starter opp - Hydro-opptur etter sterke tall
Medeier i to batteriselskaper
Hydro er allerede i ferd med å hyre inn folk til satsingen på solkraft og vindkraft, inkludert en finansdirektør for fornybar vekst, batterisjef, batteriteknologisjef, forretningsutvikler for fornybar energi og diverse analytikere.
– Vi ønsker å vokse både på resirkulering og innen fornybarsegmentet og batterier. Vi ser at elektrifisering av transportsegmentet krever mer og mer batterier. Der mener vi at vi har kapabiliteter, sier Aasheim.
Hydro er allerede tungt involvert i batteribransjen. Selskapet er medeier i den svenske battericelleprodusenten Northvolt, og de to samarbeider om et gjenvinningsanlegg for batterier i Fredrikstad til flere hundre millioner kroner.
Allerede i 2017 kjøpte Hydro seg inn i kanadiske Corvus Energy, som leverer batterier til skip og blant annet har levert batteriene til den elektriske fergen Ampère. I 2018 bestemte selskapet seg for å bygge battericellefabrikk i Bergen. Nå hyrer Hydro en egen batterisjef.
– Vi er litt i tidlig fase fortsatt. Vi ser på hele verdikjeden og hvor Hydro har kompetanse. EU har tatt en veldig klar posisjon på at batterier er et vekstområde i Europa, også for ikke å være avhengig av asiatiske leverandører, sier Aasheim.
Hydro kan også selv tjene på å installere batterilagring på flere av anleggene sine. Det vil kunne redusere maksforbruket av strøm, og dempe kostnadene i perioder med stort press i kraftmarkedet og høye priser.
Mitt voksenpoeng: Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim
Vindkraft og solkraft
Hydro er også allerede en aktør innen vindkraft, etter at selskapet nylig overtok som operatør for vindkraftverket Tonstad, som er et av Norges største.
I tillegg har Hydro muliggjort en rekke store vindkraftprosjekter, ved at selskapet er Europas nest største innkjøper av vindkraft på langsiktige kontrakter. Nylig inngikk selskapet en 29-årig kontrakt med Macquarie om kjøp av kraft fra et svensk vindanlegg.
– Målet er å utvikle fornybarprosjekter gjerne sammen med partnere, hvor vi tar med kompetanse vi har på å drifte slike anlegg og den markedskompetansen vi har som tung aktør i kraftmarkedet. Vi kan også ta posisjoner som den vi har tatt i Tonstad-vindprosjektet, sier Aasheim.
Selskapet sier at Brasil er et aktuelt marked. Her kan det for eksempel bli aktuelt å bygge ut sol- og vindkraft med tanke på salg av ren strøm til selskapets smelteverk Albras og til aluminaraffineriet Alunorte.
– Vi er en tung forbruker av kraft, og trenger mye kraft i Brasil til Alunorte og Albras. Det å kunne tilby kraftkontrakter er også en mulighet til å kunne utvikle nye prosjekter, sier Aasheim.
(+) Dette er NELs mektige konkurrenter
Har satt tunge kuttmål
Norsk Hydro er både storprodusent og storforbruker av fornybar kraft, men bruker også mye kull og olje. Selskapet har satt seg et mål om å kutte utslippene med 10 prosent innen 2025 og med 30 prosent innen 2030.
Dette skal blant annet skje gjennom å skifte fra tungolje og kull til flytende naturgass (LNG) på Alunorte. Hydros brasilianske virksomhet sto for 3,7 millioner tonn av Hydros totale utslipp på 9,7 millioner tonn CO₂ i 2019.
– Vi har et mål om å redusere utslippene med 30 prosent innen 2030. En stor del av dette dreier seg om Alunorte, som i dag bruker olje og kull i ovnene. Det vil vi gjøre noe med, sier Aasheim.
– Den første bolken er å bruke gass til å erstatte olje. Det skal oppnås innen 2025, og så er det ytterligere elektrifisering av kjelene innen 2030, og ta ut kull. Myndighetene i Pará er veldig opptatt av å etablere gassanlegg som skal bidra til utvikling lokalt, sier hun.
Hydro unngår at staten tar over kraftverk: – En veldig god løsning
Utslippsfri på sikt
Hydro har planer om å bli en utslippsfri virksomhet innen 2050. For å oppnå det kan det bli nødvendig å utvikle teknologi som kan rense eksisterende anlegg for CO2, eller helt ny utslippsfri teknologi som krever nye smelteverk.
– Her jobber vi parallelt med flere områder, sier Aasheim.
Blant løsningene Hydro jobber med er å erstatte koksbaserte anoder med biobaserte løsninger. Selskapet jobber også med løsninger for å samle CO2 og fange den, enten for lagring eller for bruk i andre industrier.
– Da kan man opprettholde anleggene sånn som de er. Et annet initiativ er en karbonfri prosess, sier Aasheim.
Hun peker blant annet på muligheten for å utvikle en klorprosess som produserer alumina på en helt annen måte enn i dag.
– Men det er et helt annet løp, hvor man også må bygge nye anlegg, sier hun.
