Regjeringen vil ha mer skatt på vannkraft – Raymond Johansen varsler kutt i tjenester

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) går hardt ut mot vannkraft-skatt. Partifelle, ordfører Gunnar Wilhelmsen i Tromsø, jubler.

KRITISK: Raymond Johansen sier at de allerede bidrar med 15 milliarder i vannkraft-skatt. Mer enn det vil gå utover befolkningen, mener han.
Publisert: Publisert:

Oslo kommune eier Hafslund, og er med det Norges nest største kraftprodusent etter Statkraft.

I 2023 har byrådet budsjettert med 2,5 milliarder kroner i strøminntekter.

Med regjeringens nye forslag på å øke grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent, vil det bli langt færre penger i kassa, sier byrådslederen til VG:

– Dette vil føre til kutt i tjenestene, og jeg tar avstand fra at vårt kommunale kraftselskap på sikt behandles på samme måter som private gjennomkommersielle aktører. Vi bruker jo utbytte til skole, barnehage og sosialstøtte til folk i Oslo.

 90 prosent av kraftproduksjonen eies av kommuner, fylkeskommuner og staten, altså det offentlige.

Johansen sier han støtter at regjeringen ser på skattesystemet i en krisetid, men at han «er nødt til å diskutere med regjeringen de konsekvensene som forslaget for vannkraft har for Oslo og vårt kraftselskap».

– Vi har allerede en høy grunnrenteskatt på kraft, det har ikke laksenæringen hatt. Så dette er ikke det samme.

SKUFFET: Sigrun Wiggen Prestbakmo er ordfører i Salangen kommune i Troms.

En som absolutt ikke støtter lakseskatten, er Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen kommune:

– Vedum bør ringe meg. Vi har mye å snakke om. Dette er vanskelig å ta innover seg, sier hun til VG.

Hun er svært kritisk til regjeringens nye skatt for oppdrettsnæringen og kaller det en farlig vei å gå.

Den nye skattepakken skal dra inn 33 milliarder.

Grunnrenteskatten på oppdrett skal ta inn mellom 3,65–3,8 milliarder av disse, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Dette skader det norske samfunnet og kystkommunene. Det er dårlig nytt for lokalsamfunnet. Staten putter sugerøret inn i våre lokale ressurser, sier hun kort tid etter Støre og Vedums pressekonferanse.

Ektemannen og stortingsrepresentant for Troms, Ivar Prestbakmo (Sp), har reagert sterkt internt i Senterparti-møter onsdag.

Han sier at bunnfradraget på 4000–5000 tonn er altfor lavt og vil ramme familieselskaper langs kysten hardt.

– Det må definitivt heves betydelig, hvis ikke har det null verdi for Kyst-Norge, sier Prestbakmo til VG.

Ifølge Prestbakmo rammer regjeringens forslag 5–6 lokale selskap i hans valgdistrikt, på tross av bunnfradraget.

– Det rammer en vesentlig del av det lokaleide næringslivet. Det har jeg store problemer med å akseptere, sier han til VG.

PÅ TUR: Ivar Prestbakmo møtte VG sammen med nestleder Ola Borten Moe og nåværende landbruksminister Sandra Borch i valgkampen 2021. Her viser de frem dårlig vedlikeholdte fylkesveier.

– Rokker ved grunnsteinen

Ivar Prestbakmo siterer fra Senterpartiets partiprogram fra 2019. Der står det følgende:

«Senterpartiet avviser alle forslag om grunnrentebeskatning av oppdrett og fangst».

– Og det er ikke gjort noen vedtak om å endre dette i 2021, sier Ivar Prestbakmo.

På Vårt Lands siste meningsmåling fikk Senterpartiet bare 3,9 prosents oppslutning og havnet under sperregrensen. Om knapt ett år er det lokalvalg.

– Vil dette skade Senterpartiet ute i distriktene?

– Det kommer i hvert fall ikke til å slå positivt ut for partiet, sier han.

Han tror mange kommer til å si fra sterkt når forslaget sendes ut på høring – og sier at mange i Sp er opptatte av lokalt eierskap.

– Det å sikre lokalt eierskap er grunnsteinen i Sps politikk. Det rokkes i grunnsteinene med dette forslaget, sier han.

MER SKATT: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum la frem en stor skattepakke onsdag morgen.

– Feil

Salangen-ordfører Sigrun Prestbakmo har argumentert mot den nye lakseskatten i flere omganger – og har tidligere fått gjennomslag i diskusjonene om Senterpartiets partiprogram.

– Jeg synes det var feil i går og jeg synes det er feil i dag. De andre som betaler grunnrenteskatt henter opp ressurser som ikke koster noe å lage, som vann i fossen til kraft eller olje som ligger under bakken, sier Prestbakmo og legger til:

– Det er ikke det samme med laks. Den koster det penger å produsere. Det er ikke sånn at de henter en ubearbeidd naturressurs opp fra fjordene, sier hun.

Hun har det familieeide oppdrettsselskapet Salaks AS i sin kommune, som ligger i Troms.

Selskapet omsatte i 2021 for 440 millioner kroner i 2021 og hadde et overskudd på 12 millioner kroner før skatt.

Skader distriktene

Sigrun Prestbakmo sier at hun er mer bekymret for lokalsamfunnet enn partiet.

– Vi bruker mye ressurser, både menneskelig og økonomisk, på å tilrettelegge for lokalt næringsliv. Skatten vil først ramme bedriften, men så vil det raskt treffe lokalsamfunnet, sier hun.

Hun viser til at Salaks har 130 arbeidsplasser og bidrar i lokalsamfunnet.

– Dette fører til mindre investeringskraft i Distrikts-Norge. Det gir færre prosjekter til regionalt og lokalt næringsliv, noe som særlig rammer leverandørindustrien, legger hun til.

Sigrun Prestbakmo advarer mot utflagginger og at lokale eiere selger seg ut til store børsnoterte selskaper.

– Noen av de aller rikeste i Norge har tjent pengene sine på lakseoppdrett. Er det ikke rettferdig at de bidrar mer?

– Gustav Witzøe er ikke havbruksnæringen. Dette treffer Odd, Line, Fred, Børge og Tor her ute i distriktet, sier Prestbakmo.

Hun minner om at grunnrenteskatten kommer på toppen av nye endringer i formuesskatten.

Fra i år må nemlig eiere av oppdrettskonsesjoner som ble skaffet før 1998 for første gang betale formuesskatt ut fra markedsverdien av disse, slik eiere av nyere konsesjoner eller de som er børsnoterte allerede må.

Henrykt

Litt lenger nord i fylket, i Troms, jubler Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) over det nye skatteforslaget.

Han har satt finansavdelingen i kommunen til å regne ut hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha for Tromsø.

– Økonomisk er dette bra for kommunen. Nøyaktig i hvilken størrelse er jeg usikker på, sier Wilhelmsen til E24.

Tromsø er blant kommunene som vil omfattes av både vindkraft- og oppdrettsdelen av den forslaget til ny skattepakke. Wilhelmsen har registrert at flere laksegiganter i dag stuper på børsen, men tror ikke det er fare for at oppdrettsnæringen flytter.

– Nei, det ser jeg ikke for meg, sier Ap-ordføreren.

GLAD FOR SKATTER: Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen.

Støtte

Ap-ordfører Ola Teigen i Kinn kommune i Sogn og Fordane i Vestland har mange oppdrettsselskap.

Han er også positiv.

– Regjeringen må ha inn penger og så lenger de tar fra dem med største inntekter og skjermer de mindre, er jeg positiv.

– Dere risikerer at endel oppdrettseiere flytter ut?

– Ja, men når du ser på de store, som Salmar og Lerøy og endel av de utelandsk eide, så har de hatt kjempeprofitt. I den situasjone landet er inne i, så tenker jeg at det er greit.

Tror innbyggerne er positiv

Ordfører Mona Benjaminsen (Ap) i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark, har både små og store havbrukseiere.

– Jeg vil spille inn at bunnfradraget bør økes, for å sikre at de mindre aktørene ikke rammes. Så kan en slik skatt kanskje være en vei å gå, når man politisk må veie dette opp mot kutt i folks velferd. Spør du innbyggerne i Karlsøy om det, så tror jeg nok de vil svare at en slik skatt er bedre enn å kutte i velferden.

Støtte i Fitjar

Også Fitjar i Vestland fylke er vertskommune for både oppdrett og vindkraft. Ordfører Harald Rydland (Krf) sier til E24 at han har god tro på den nye pakken.

– Jeg gleder meg til bedre økonomi i kommunen. Men det forutsetter at bransjen bestemmer seg for å drive videre, sier han.

Nylig kunngjorde oppdrettsgiganten Lerøy planer om å investere en milliard kroner i oppdrett i Fitjar. Rydland håper nå at planene ikke settes på vent, etter et kraftig papirtap og forventninger om lavere resultat for laksebransjen i kjølvann av dagens pressekonferanse.

– Vi håper det blir gjennomført, og vi har forventninger til investeringer i oppdrettsnæringen hos oss. Når vi har satt av arealer til deres produksjon, så forventer vi å få noe tilbake, understreker Rydland.

Publisert: