Namsmannen pantsatte boligen til Gunn-Saimi uten å si noe til henne

LILLEHAMMER (E24): Gunn-Saimi ble ikke informert da namsmannen tok pant i eneboligen hennes. Hun skulle ikke få vite at hennes mangeårige ektemann hadde tatt opp mange millioner i forbrukslån.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Jeg ble avvist da jeg oppsøkte namsmannen. De sa jeg ikke er part i låneopptakene til mannen min, sier Gunn-Saimi Laakso (48).

Namsmannen bekrefter rutinene.

– Medeier av felles bolig anses ikke som part i saken, sier Gry Elisabeth Røhr ved Namsfogden i Innlandet.

Kort tid etter havnet boligen på tvangsauksjon.

Over fire millioner

Gunn-Saimi Laakso og ektemannen Tony hadde vært samboere og ektefeller i 25 år da hun for ett år siden fikk sitt livs sjokk. Uten at hun visste noe, har han over mange år tatt opp flere millioner kroner i forbrukslån.

– Jeg fikk dratt det ut av han her hjemme en formiddag jeg satte meg ned og sa jeg ville prate med han, forteller Gunn-Saimi når E24 møter henne hjemme i eneboligen på Vingnes i Lillehammer.

I stedet for at paret hadde drøyt 600.000 kroner igjen på boliglånet, slik hun trodde, viste det seg at de hadde nesten fem millioner kroner i gjeld. Ektemannen hadde over de siste seks årene tatt opp over fire millioner kroner i usikret gjeld.

Etter hvert greide han ikke å betjene gjelden. Bankene sendte kravene til inkassoselskap, som heller ikke fikk inn pengene. Dermed gikk de til namsmannen.

– Flere har spurt meg. Men jeg visste ingenting om forbrukslånene hans, sier Gunn-Saimi.

Gunn-Saimis eksmann, Tony Lien Antonsen, er kjent med at Gunn-Saimi stiller opp i E24. Han har også godtatt at han omtales med navn.

Les også

Gjeldsregisteret: Nordmenns gjeld faller under coronakrisen

– Ble avvist

Men hun hadde kort tid i forveien fått sine små mistanker om at det kunne være noe. Hun oppdaget plutselig at ektemannen hadde opprettet en konto i hennes navn.

Da hun et par uker etter samtalen med mannen sin oppsøkte namsmannen for å få hjelp, sier hun at hun ble kontant avvist.

Da var namsmannen allerede i full gang med å jobbe med den omfattende gjeldssaken. Nesten en måned tidligere hadde namsmannen på én og samme dag avholdt tre utleggsforretninger. Begjæringene fra kreditorene hadde kommet enda en stund før det.

I en utleggsforretning besluttes det om skyldig beløp skal kreves inn ved utleggstrekk, utleggspant, eller begge deler.

I et forsøk på å få inn pengene for bankene, ble det i disse utleggsforretningene avgjort at det skulle tas pant i parets felles bolig for til sammen mer enn 600.000 kroner.

Få dager etter at Gunn-Saimi oppsøkte namsmannen for å be om hjelp og innsyn, ble det avholdt 10 nye utleggsforretninger, hvor namsmannen tok pant i parets bolig for ytterligere 2,3 millioner kroner.

Grunnboksutskriften viser at 8 av de 10 utleggsforretningene ble registrert på samme dag mellom klokken 10 og 11 på formiddagen.

– Ikke part

Fortsatt kunne ikke Gunn-Saimi få vite noe av myndighetene.

– Hun fikk beskjed om at hun ikke kunne få informasjon fordi hun ikke er part i ektemannens lån, bekrefter Gunn-Saimis advokat, advokatfullmektig Marianne Berg ved Lillehammeradvokatene.

Namsmannen henviser til taushetsplikten, og ønsker ikke å gi informasjon om konkrete saker. Men de bekrefter rutinene sine.

– Det kan tas pant i den andelen av en eiendom som saksøkte eier. Da informeres ikke eventuelle andre eiere på grunn av taushetsplikten, skriver seksjonsleder Gry Elisabeth Røhr ved Namsfogden i Innlandet i en e-post til E24.

Gunn-Saimi og ektemannen har gjort som folk flest gjør. De eier hver sin ideelle halvdel av felles bolig, og har hatt felleseie – ikke særeie. Panten ble tatt i ektemannens halvdel.

– Medeiere av felles bolig anses ikke som part. Det er ingen bestemmelse som tilsier at tredjeperson skal varsles, skriver Røhr hos Namsfogden i Innlandet.

Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, forklarer på generelt grunnlag årsaken til at det er slik:

– Det er brudd på taushetsplikten vår å informere om gjeldsproblemer hos en av sameierne, sier Dey.

Tingretten anmodet

Først etter at tingretten ba namsmannen vurdere om Gunn-Saimi bør informeres, ble hun innkalt til namsmannen.

I et brev Sør-Gudbrandsdal tingrett sendte namsmannen i Lillehammer, anmoder tingretten om at «namsmannen bes bringe på det rene om det er personer som har krav på underretning» om tvangsinndrivelsen.

Brevet ble sendt 12. august, fire måneder etter at namsmannen tok 600 000 kroner i pant, og ca. tre måneder etter at de tok ytterligere 2,3 millioner kroner i pant. To uker senere, i slutten av august, ble Gunn-Saimi Laakso innkalt til namsmannen.

I de påfølgende ukene og månedene blir det avholdt ytterligere 15 utleggsforretninger, slik at parets bolig totalt er pantsatt for 4,1 millioner kroner etter vedtak fra namsmannen.

Boligen er taksert til halvparten – 2,1 millioner kroner.

Advokaten kritisk

Advokatfullmektig Marianne Berg, som hjelper Gunn-Saimi, reagerer kraftig på rutinene til namsmannen.

– Namsmannen burde informert Gunn-Saimi allerede første gang de fikk krav om utlegg i parets felles eide bolig. Da ville hennes interesser blitt bedre ivaretatt, og i mange tilfeller kan man dermed unngå flere av låneopptakene, sier Berg.

Hun reagerer også på rutinen om ikke å varsle ektefellen.

– Man kan ikke ta opp boliglån med pant i huset uten at ektefellen godkjenner det. Hvorfor skal namsmannen kunne ta pant i felles bolig når forbruksgjeld misligholdes, spør Berg.

– Slik det er nå hjelper både namsmannen og tingretten banker som har lånt ut uforsvarlig høye beløp og til høye renter med innkrevingen av pengene.

Halve boligen på tvangssalg

Gunn-Saimi Laakso avsluttet det nærmest livslange ekteskapet med ektemannen sin på dagen da hun forsto omfanget av låneopptaket.

Han flyttet ut, mens hun ble boende sammen med de hjemmeboende barna, i det som er barnas barndomshjem. Paret har fire barn, som alle nå er over 18 år.

I fjor høst ble halvparten av boligen – det som er Tonys ideelle halvdel – lagt ut for tvangssalg. Det spesielle salget ble i vinter omtalt av E24.

Gunn-Saimi må ikke betale eksmannens lån. Men at halve boligen hennes og til de hjemmeboende barna nå ligger ute for tvangssalg, skaper mange utfordringer.

– Det er jo absurd at du tror du bare har et lite lån igjen på huset. Men så er det tatt opp store forbrukslån – før boligen plutselig havner på tvangssalg, sier Gunn-Saimis advokat, advokatfullmektig Marianne Berg.

Kan ikke flytte

I verste fall kan noen vilt fremmede by på boligen, og flytte inn. Da må Gunn-Saimi og barna bli enige med den nye eieren av eksmannens halvdel om hvordan boligen og tomten skal disponeres.

– Men jeg håper jeg får kjøpe Tonys halvdel selv. Jeg har lagt inn et bud som jeg håper blir akseptert.

– Hvorfor flytter du ikke bare et annet sted?

– Det går jo ikke. Da vil også jeg bli ansett for å misligholde boliglånet.

– Med pantene kan hun ikke bare flytte og selge sin del. Ingen vil kjøpe et hus som er taksert til 2,1 millioner når det er pantsatt for nesten fem millioner, inkludert resten av boliglånet, påpeker advokaten hennes.