Lite imponert over regjeringens satsing på kvinnelige gründere

Norge ikke har råd til å gå glipp av kvinnelige gründere, mener Stine Fiksdal, og kaller regjeringens tiltak for «daff cola». Kun fire prosent av selskapene som får finansiering er startet av kvinner.

Publisert Publisert

Stine Fiksdal (til v.) og Kathleen Meling utgjør to tredjedeler av oppstartsbedriften Lifeplanner, som holder til på Marineholmen. Foto: Eirik Brekke

  • Bendik Støren

Stine Fiksdal var frem til nylig del av konsernledelsen i bergensbaserte Sbanken, med øverste ansvar for bankens produkter og salg. Nå har hun gått over til oppstartsselskapet Lifeplanner.

I overgangen fra finanstopp til oppstarter ble Fiksdal overrasket over den lave kvinneandelen i sitt nye miljø.

– Jeg var godt klar over at vi har et stykke igjen for de store selskapene, men jeg ble overrasket over situasjonen i gründerselskapene. De skal jo være fremoverlent, sier Fiksdal.

Hun har ikke selv opplevd problemer med miljøet, men setter spørsmålstegn ved om kvinnelige gründere har de samme forutsetningene som menn for å lykkes.

Fire prosent av finansieringen

Mens omtrent like mange kvinner som menn ønsker å starte sin egen bedrift, er kvinneandelen tre av ti blant dem som faktisk tar steget. Med tiden synker kvinneandelen videre. Etter fem år er bare en av ti bedrifter som «lever godt og vokser» startet av kvinner, ifølge en rapport fra Menon.

Flere internasjonale undersøkelser viser at det er vanskeligere for kvinner å få finansiering til oppstartsselskap. Ifølge Menon er kun fire prosent av selskapene som får finansiering fra såkalte venturefond og såkornfond startet av kvinner. Ifølge Unconventional Ventures er tallet to prosent.

– Enten klarer ikke kvinner å selge seg godt nok inn, eller så kommer menn lettere til midler enn kvinner, sier Fiksdal.

Lifeplanner utvikler en plattform for lagring og deling av viktige dokumenter som leiekontrakter, forsikringspapirer og så videre. Selskapet består av Stine Fiksdal (t.v.), Kathleen Meling og Lillian van Cuilenborg (ikke på bildet). Foto: Eirik Brekke

Savner kvoter

Før jul lanserte regjeringen en handlingsplan med 13 tiltak som skulle hjelpe kvinnelige gründere. Blant tiltakene var en kartlegging av det offentlige virkemiddelapparatet, samt å gjøre det lettere å opprette aksjeselskap. Stine Fiksdal ble ikke imponert.

– De tiltakene der var litt som daff cola. Det var mye utredninger og kartlegginger. Vi trenger ikke flere kartlegginger, vi trenger handling, sier Fiksdal.

Hun mener regjeringen bør vurdere flere konkrete mål og tiltak. Kvotering er et eksempel.

– Jeg er ikke noe fan av kvoter i utgangspunktet, men skal du ha en rask og effektiv utvikling må man ha den type tiltak. Hvor mange prosent av finansieringen ønsker regjeringen skal gå til kvinnelige gründere, spør hun.

Møter menn

Kathleen Meling, IT-ansvarlig i nystartede Lifeplanner, sier de stort sett møter menn på andre siden av bordet når de skal hente finansiering til selskapet sitt.

– Faren er at de ikke vil se samme verdi i løsninger som retter seg mot kvinner. Løsningene vil bli skjevfordelt, sier hun.

Fiksdal viser til at kvinners inntog i arbeidsmarkedet har vært ekstremt lønnsomt for Norge, og mener samme logikk gjelder for gründerselskaper.

– Vi skal gjennom en kjempeomstilling, og da må kvinnene være med. Det vil Norge tjene på. Det er et bra forretningscase, sier Fiksdal.

Lettest innen olje- og gass

Caspar Lund har gitt råd til oppstartsbedrifter på Vestlandet i en årrekke, nå senest gjennom selskapet Vekstlandet.

– Det beste stedet å starte et nytt selskap har tradisjonelt vært innen olje og gass. Der er det et fungerende økosystem, med kunder og investorer som vil ta risiko. Og i den bransjen jobber det flest menn, sier han.

Ifølge ham kjennetegnes personer som starter selskaper her vest gjerne av at de har erfaring fra industrien, har trygg økonomi og er et stykke ut i karrieren.

Elisabet Ljunggren ved Nord universitet har forsket på kvinnelige gründere i Norge. Hun peker på at det stort sett er menn som sitter i fondene som deler ut oppstartspenger.

– Man investerer gjerne i bransjer man kan noe om, og det er generelt sett færre kvinner som starter bedrifter i bransjer menn kan mye om, sier hun.

De fleste investeringene går til nye teknologiselskaper, og her er andelen kvinner lavere. Ljunggren er imidlertid usikker på om løsningen kun består i at flere kvinner blir teknologer.

– Man sier ofte «fix the women», at kvinnene må endre seg. Men jeg tenker at når det er så få fond som forstår andre markeder, så må man kanskje si «fix the venture capitalists», sier Ljunggren.

Nybø vil ikke kvotere

Næringsminister Iselin Nybø sier det er en utfordring at kvinneandelen blant gründere med vekstambisjoner har holdt seg uendret over tid. Hun er imidlertid skeptisk til kvotering av midler.

– Det har vært gjort mange forsøk på å endre på dette, inkludert kvotering og øremerking av tilskudd til kvinner. Problemet er at vi ikke har sett noen varig effekt av disse tiltakene, og vi ønsker ikke å sette i gang tiltak som ikke har effekt, sier Nybø.

Nybø sier videre at handlingsplanen tar opp utfordringen med at de fleste investorer er menn, og sier det jobbes målrettet med å få flere kvinnelige forvaltere for eksempel i det statlige investeringsselskapet Investinor.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  2. 36 døde av korona. Dette er menneskene bak tallet.

  3. Siktet for ruskjøring i 135 km/t

  4. Nå er det stengt her

  5. Nå oppdateres smitterådene for buss og bane

  6. Skjenkepolitikken saboterer næringslivet

  1. Norge
  2. Innovasjon
  3. Oppstartsbedrift
  4. Kjønn
  5. Såkornfond