Dette skjedde da Norge stengte ned igjen: Innrømmer usikkerhet rundt effekten av skjenkestopp

Norge var gjenåpnet i 80 dager. Så måtte nordmenn igjen leve under svært inngripende coronatiltak. Nå forteller menneskene bak nedstengingen hva som skjedde i den dramatiske tiden før 13. desember.

Denne artikkelen er 443 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

VG har kartlagt hva som skjedde i de hektiske desemberdagene som snudde opp ned på smittesituasjonen:

• Helsedirektoratet oppfordret kommuner med økende smittetrend til å ta kraftigere grep, men opplevde ikke å bli lyttet til.
• Helseminister Ingvild Kjerkol fikk vite om omikron-virusets ankomst til Norge gjennom en lapp i et møte.
• Nasjonal skjenkestopp ble anbefalt av helsemyndighetene, selv om de erkjenner at de manglet et godt nok kunnskapsgrunnlag.

Her finnes ikke avstand

27. november var det gamle hovedbiblioteket i Oslo fylt av festglade folk. Det var P3 Gull-utdeling og statsminister Jonas Gahr Støre delte ut den gjeveste prisen til artisten Stig Brenner. 

– Da jeg var der tenkte jeg at «her er det ikke noe som heter avstand». Gamle Deichman var gjort om til en stor fest med unge mennesker og musikkinnslag, sier Støre nå.

Alt dette var lov i slutten av november. Etter at sørafrikanske myndigheter varslet verden om omikronvarianten 23. november, hadde regjeringen hadde innført strengere regler for innreise, testing og karantene ved innreise til Norge, og karanteneplikt og flyforbud fra åtte afrikanske land.

Men ingen visste at smitten allerede var i ferd med å spres i Oslo, etter et julebord på Aker Brygge kvelden før.

Nordmenn levde stort sett normale liv. Voksne gikk på jobb. Barn og unge gikk på skolen. Vi klemte og besøkte hverandre uten å telle nærkontakter. Vi sto tett i tett på bussen, så filmer i fullsatte kinosaler og gikk på julebord.

Og statsministeren og prisvinneren kunne fist bumpe på P3 Gull.

– Det var enormt mye mennesker tett på hverandre. Det var ikke mange dager etterpå at sånt var helt ferdig. Det var en veldig omstilling fra hvor vi var i holdning, sier Støre nå.

Hendelsen som endret alt

Julebordet på Aker Brygge endret alt: Nesten alle på julebordet var fullvaksinerte, og mange testet seg før arrangementet. Likevel ble mer enn to tredjedeler av deltagerne ble smittet. Det var det største kjente utbruddet av omikronvarianten i hele verden på det tidspunktet.

Alt så annerledes ut torsdag 14. oktober:

Norge hadde vært gjenåpnet i tre uker da Støre og hans ferske mannskap gikk ut på Slottsplassen som Norges nye regjering.

I deres politiske plattform, er ikke coronapandemien nevnt mer enn syv ganger på 80 sider. Og da som noe man snart er ferdig med, som man høster erfaringer fra.

I Støres tiltredelseserklæring til Stortinget, finnes hverken ordene smitte, pandemi eller corona.

To dager etter tiltredelsen samlet Støre de ferske statsrådene til regjeringskonferanse, da fikk alle en grundig coronaorientering fra Helsedepartementet.

– Vi gikk gjennom smittebildet, innleggelser og covid-19-status. Da var det vanlig hverdag med forhøyet beredskap.

Nå står hurtigtestene ved siden av tannbørstene på badet i statsministerboligen.

Statsministerens følgesvenn

– Corona har blitt en følgesvenn, skråstrek skygge, egentlig hele døgnet. Så før jeg pusser tenner om morgenen, så kan jeg innrømme at jeg sjekker fronten på VG. Antall nye smittede, innlagte totalt, Oslo-tall, sier Støre.

– Jeg har lært et nytt begrep: «I Helsedepartementet sover vi fort». Det passer for meg også. Sove lite? Nei, vi må sove fort.

Da han ble statsminister, snakket han ikke så mye om corona. Støre arvet et gjenåpnet land, men pandemien tok stadig mer av tiden og oppmerksomheten i løpet av høsten. Så kom omikron til Norge og endret alt.

– Hvordan reagerte du?

– Med stor bekymring. Hvis konklusjonen på funnet var at vaksinen faktisk ikke beskytter, når vi har satset så tungt på vaksine, og var i gang med tredje dose. Da ville vi hatt en stor utfordring.

– Nå vet vi mer, og vi ser at vaksinen ikke beskytter mot smitte, men den beskytter godt mot alvorlig sykdom. Det siste er en stor lettelse.

– Et inngripende tiltak i mitt liv

Statsministeren sier han har vært opptatt pandemier i over 20 år. I 1999 var Støre stabssjef for Gro Harlem Brundtland, daværende generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), og holdt et foredrag der han ble bedt om å se fremover mot 2020.

«I middelalderen spredte smitten seg med båt fra et kontinent til et annet. Loppebefengte rotter vandret i land og spredte sin pest. I dag reiser smitten med fly. Med båt. Med bil. Via mat. Lungepest, influensa, ukjente virus og tuberkulose kan slå rot i ventehaller på flyplasser og togstasjoner», sa han da.

– Det var det jeg jobbet med i WHO: Hvordan skal vi forberede oss på det 21. århundret, der pandemi kommer til å bli et kjennetegn ved global helse. Så jeg ble ikke overrasket over at det kom, selv om man aldri vet når, eller at det kom til å bli sentralt også på min vakt.

Det kan komme nye varianter så lenge store deler av verden ikke er vaksinert, understreker han.

– Men derfra til å si at jeg i oktober skulle anta at jeg kom til å bruke så mye tid på corona og strøm, det ville jeg ikke gjettet på.

– Det å være statsminister er et inngripende tiltak i mitt liv. Jeg har flyttet, jeg er under kontinuerlig livvakt, livet mitt har endret seg veldig mye. Det er definisjonen på 24/7, og det er jeg inspirert og motivert av, legger han til.

Nakstad: Julebord var vendepunkt

Før politikerne fatter beslutninger om enten å løse opp eller innføre strengere tiltak – så lytter de til faglige råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

– Omikron og julebordet på Aker Brygge ble åpenbart et vendepunkt fordi antagelsene om den nye virusvariantens egenskaper ble bekreftet for alle, både fagmyndigheter, politikere og folk flest, sier Espen Nakstad, assisterende helsedirektør.

Han har blitt en trygg havn for mange nordmenn, og fått heder og ære for å ha formidlet informasjon om pandemien på en forståelig måte. Det har heller ikke vært fritt for kritikere mot den populære byråkraten. En slags «corona-kjendis» om du vil, med boken «Kode rød» på samvittigheten.

Kommunene lyttet ikke

– Det satt ganske langt inne for kommuner med økende smittestigning å innføre nye smitteverntiltak høsten 2021, og det er jo forståelig at ingen ønsket å være først ute med nye upopulære tiltak, sier Nakstad.

Det var en utfordring at flere kommuner ikke raskt nok innførte tiltak for å møte den økende delta-smitten tidligere på høsten, mener han.

– Fra Helsedirektoratets side informerte vi og skrev tydelige brev der vi ba alle kommuner med økende smittetrend om å vurdere innføring av hjemmekontor, munnbind og avstandsråd. Likevel var det nesten ingen kommuner som innførte det.

Ble coronaminister

– Jeg vil være helseminister. Jeg vil ikke være coronaminister, sa Ingvild Kjerkol til VG.

Det var 30. november 2021. Helseministeren understreket at hun skulle jobbe med corona, men at hennes jobb også var å gjennomføre helsepolitikken i Hurdalsplattformen.

– Da beskjeden kom fra sørafrikanske myndigheter om en ny virusvariant, forsto jeg at dette kunne snu opp ned på situasjonen. Jeg hadde håpet at vi med Delta-varianten kunne holde kontroll på smitten ved lokale tiltak, men nå fikk vi en virusvariant ingen av oss hadde kunnskap om, og som krevde at vi reagerte raskt, sier Kjerkol nå.

Fikk omikron-beskjed på lapp

Dagen etter ble omikronvarianten påvist i Norge. De to første tilfellene var i Øygarden kommune i Vestland. Kjerkol satt i et møte i Helsedepartementet da hun fikk beskjeden.

– Min politiske rådgiver kom inn med en papirlapp hvor det sto at første påviste omikronsmitte var bekreftet i Øygarden kommune, og at vi skulle samles til et statusmøte, sier hun i dag.

Regjeringen var godt forberedt på de første tilfellene, mener Kjerkol.

– Det var jo en beskjed vi hadde ventet på. Hvordan skulle vi holde tilbake omikron i Norge, når den fløy over landegrenser så raskt som den gjorde?

– Slitne av tiltak

Den første omikronsmitten blir bekreftet i Øygarden, men det er julebordutbruddet som setter fart på smittespredningen.

– Utbruddet på Aker Brygge ble et vendepunkt. Det var på det tidspunktet verdens største utbrudd av en ny virusvariant, hvor gjestene på julebordet var fullvaksinerte og hadde tatt hurtigtest før de kom. Likevel ble det store flertallet smittet, sier Kjerkol nå.

Smitteutviklingen gikk plutselig veldig, veldig fort, og Kjerkol var bekymret for tiltakstretthet i befolkningen og belastningen på helsevesenet.

– Etter 22 måneder med pandemi er det liten tvil om at vi er mange som er slitne av tiltak. Det har jeg selv kjent på innimellom, sier hun og fortsetter:

– Og så tenkte jeg mye på alle de som lever med sykdom, en skade eller en diagnose. Ville de få behandlingen sin og måtte de på nytt isolere seg fra sine egne?

Ikke sterkt nok kunnskapsgrunnlag for skjenkestopp

Et av de mest omstridte tiltakene som ble innført 14. desember var nasjonal skjenkestopp, etter anbefaling fra både FHI og Helsedirektoratet.

Regjeringen har siden nyttår blitt satt under et stadig sterkere press om å lette på de strenge skjenketiltakene.

Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, erkjenner at skjenkestoppen manglet et godt nok kunnskapsgrunnlag:

– Vi har grunn til å tro at dette er et effektivt tiltak, men som med de fleste tiltak av denne typen er kunnskapsgrunnlaget ikke sterkt nok, sier hun til VG.

Da VG intervjuet helsedirektør Bjørn Guldvog 22. desember, understreket han at vi vet at alkoholservering til mange mennesker øker risikoen for smitte.

– Hvorfor foreslo dere ikke begrensninger for fest, men åpent for restauranter?

– Det handler om at vi ikke vet hvor grensen bør trekkes. Men samlet har vi grunn til å tro at skjenkestopp er et tiltak som har ganske stor effekt, sa Guldvog.

– Dessverre mangler det kunnskap om graderingen av slike tiltak. Det skulle jeg gjerne hatt.

Vedum klarerte ikke med Støre

Forrige helg vakte det oppsikt da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa til Dagbladet at målet var å åpne kranene denne uken – dersom det ikke kommer tunge faglige råd som fraråder det.

– Var det noe dere hadde diskutert i forkant?

– Nei, det var det ikke, sier Støre til VG.

– Men jeg vil samtidig si at han gjorde noe jeg visste at han skulle gjøre og som jeg hadde oppfordret statsrådene til: han møtte bransjen, sier han og fortsetter:

– Jeg mener han er uvelvillig gjengitt, for det han sier veldig tydelig er at smittevernrådene førte til skjenkestopp og det var riktig å gjøre det. Men han sier samtidig at hvis det ikke er smittevernråd om skjenkestopp, så ønsker vi å oppheve den.