Olje fra dette feltet selges som karbonnøytral
Fire grønne saker du må få med deg fra uken som gikk.
Denne artikkelen er over ett år gammelVil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Lover grønne milliarder til utviklingsland
Regjeringen vil sette av ti milliarder til et nytt klimafond. Det skal investere i fornybar teknologi i utviklingsland. Hensikten er å redusere globale klimagassutslipp og motvirke bruken av kull som energikilde. Fondet skal forvaltes av Norfund, som er statens investeringsfond for utviklingsland.
Det store bildet: En viktig del av Parisavtalen er at verdens rikeste land fra 2020 skal bidra med 100 milliarder dollar, om lag 881 milliarder kroner, i klimafinansiering til utviklingsland. Erna Solberg omtalte det nye fondet som et betydelig bidrag.
Men, men, men: OECD har tidligere anslått at verden ikke vil lykkes med dette investeringsmålet. I juni slo også det internasjonale energibyrået (IEA) fast at de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland må syvdobles fra 150 milliarder til over 1000 milliarder kroner frem mot 2030. Det må til dersom målet om å begrense globale oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, ifølge IEA. Før det nye klimafondet kan realiseres må det også sikres flertall i Stortinget til høsten.
2. Kan olje bli karbonnøytral?
I vår begynte oljeselskapet Lundin å selge olje fra feltene Edvard Grieg og Sverdrup som karbonnøytral. Oljeselskapet sier de har tatt grep for å redusere utslipp i forbindelse med leting, utbygging og produksjon av olje. Lundin har også investert i treplanting, vannkraft og vindkraft som skal kompensere for forbruk, forteller toppsjef Kristin Færøvik.
Oljeplattformene på Edvard Grieg og Sverdrup skal drives med strøm fra land, i stedet for gass, som har høyt utslipp. I energimeldingen, som ble lagt frem i juni, gikk også regjeringen inn for å bruke strøm fra land for å kutte oljenæringens utslipp. Oljegiganten Equinor har også satt seg mål om å få til karbonnøytral oljeproduksjon innen 2030.
Grønnvask: Lundin regner ikke med selve bruken av oljen når de kaller den for karbonnøytral. Det vil si at de ikke teller med mesteparten av utslippene til oljen, som kommer når oljen forbrennes. Selskapet har derfor fått kritikk for å grønnvaske oljen, skriver blant annet Reuters. Færøvik sier hun har vanskelig for å ta kritikken innover seg.
3. Industrikjempe vil ta i bruk grønt hydrogen
Den siste tiden har Hydro kommet med flere drypp om at de ser store forretningsmuligheter i hydrogenmarkedet. De neste årene skal selskapet teste ut tre til fem prosjekter i Norge og Europa.
Bakteppet er at flere land varsler storsatsinger på hydrogen for å nå klimamålene. Hydro holder foreløpig kortene tett til brystet om satsingen, men leder Per Christian Eriksen sier selskapet er spesielt rustet til å lykkes med grønt hydrogen.
Kort fortalt: Det meste av hydrogen produseres i dag fra gass og kalles grått hydrogen, med betydelige klimautslipp. Ved å bruke fornybar strøm og elektrolyse blir hydrogenet utslippsfritt. Dette kalles grønt hydrogen og kan erstatte fyring med naturgass i flere av Hydro sine anlegg. Hydrogen-sjef Eriksen sier satsingen er avhengig av at kostnadene for fornybar energi fortsetter å falle.
Dykk dypere: Når vi snakker om hydrogenproduksjon legger vi ofte til en farge, avhengig av hvilken produksjonsmetode som benyttes. Det finnes både grå, blå, grønn, turkis og rød hydrogen.
4. Dette elflyet er en «flygende båt» med batteri
Gründere i Elfly vil revolusjonere luftfarten med elektriske sjøfly. Drømmen er å ha 20 elektriske sjøfly i trafikk på Vestlandet i 2030, og utnytte de norske fjordene som landingsstriper, forteller Eric Lithun, som er hovedeier i Elfly. Selskapet vil bygge flyene selv, i samarbeid med norsk industri.
Men å revolusjonere flybransjen er ikke lett. De store flyselskapene posisjonerer seg også for det grønne skiftet, og utforsker alt fra mer energieffektive flymaskiner til elfly. Det forskes også på bruk av hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff i kombinasjon med batteri i fly.
Prislapp: Elfly tror det vil koste rundt 50 millioner kroner å bygge den første elektriske «flyende båten». Den skal bli 13 meter langt med plass til ni passasjerer og én pilot. Batteripakken tilsvarer fire Tesla 3-biler, og flyet skal kunne reise 250 kilometer på én time.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
